Studieplan for Barnevern, 5-årig masterprogram (2021–2026)

Det legges til rette for utveksling i 3. og 9. semester.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter endt utdanning skal kandidaten:

• har avansert kunnskap om barnevernets oppgaver og kunnskapsgrunnlag, sentrale statlige føringer, organisering av barnevernet, nasjonale/internasjonale konvensjoner, barnevernets verdier og multikulturelle utfordringer samt spesialisert innsikt i barns oppvekstforhold 

• har avansert kunnskap om rettslige rammer for barnevernets arbeid i kommunale, statlige og private tjenester, om menneskerettigheter og barns rett til medvirkning 

• har inngående kunnskap om rettsreglene om velferdsforvaltningens ytelser og om forvaltningens saksbehandling 

• har avansert kunnskap om profesjoner og profesjonsutøvelse og spesialisert innsikt i barns utvikling, relasjonsarbeid, kommunikasjon, barns medvirkning, barnets beste og faglig utviklingsarbeid 

• har inngående kunnskap om psykologiske og samfunnsvitenskapelige bidrag til forståelse av barns utvikling, oppvekst, familie og risikofaktorer, og kunne anvende dette til barnets beste 

• har inngående kunnskap om samfunnsmessige og kulturelle forholds innvirkning på barns omsorgsbetingelser og levekår 

• har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske tema med relevans for barnevernet og inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder 

• har avansert kunnskap om barnevernets normative og etiske utfordringer 

 

Ferdigheter

Etter endt utdanning skal kandidaten kunne:

• kan utøve faglig godt barnevern og bidra med selvstendige analyser av barnevernets komplekse problemstillinger og handlingsalternativ 

• kan reflektere kritisk over fagområdets språk, kommunikasjonsformer og makt 

• kan analysere og vurdere det rettslige grunnlaget for barnevernets arbeid 

• kan analysere og vurdere barn og unges livssituasjon, omsorgsbehov og omsorgspersoners omsorgsutøvelse ut fra relevant kunnskap 

• kan legge til rette for trygge relasjoner med barn og unge og bidra til iverksetting av tiltak til barnets beste og kunne dokumentere dette 

• kan etablere trygge relasjoner til barn og unge og bidra til iverksetting av tiltak til barnets beste, samt dokumentere arbeidet 

• kan reflektere over barnevernets virkeområde og kritisk analysere utfordringer knyttet til strukturelle rammer og tverrprofesjonelt samarbeid 

• kan identifisere vitenskapteoretiske og etiske utfordringer i barnevernet og gi selvstendige refleksjoner over disse 

• kan anvende samfunnsvitenskapelige metoder og gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer 

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innenfor barnevernfeltet til barns beste 

• kan formidle omfattende selvstendig arbeid gjennom fagområdets uttrykksformer og kommunisere problemstillinger og analyser til fagfolk innenfor barnevernet og til allmenheten 

• kan anvende juridisk tenkemåte, grunnlag og regelverk i møter og tiltaksutvikling med barn, unge og familier 

• kan analysere barnevernsfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet 

• kan forholde seg kritisk til egen rolle som barnevernsarbeider og til profesjonens verdigrunnlag, og analysere, vurdere og gjennomføre sentrale arbeids- og beslutningsprosesser i barneverntjenesten på en selvstendig og forsvarlig måte 

• Kan kommunisere med barn, unge, familier og samarbeidspartnere i en barnevernkontekst, samt kommunisere barnevernets faglige problemstillinger både med spesialister og med allmenheten 

Generell kompetanse

Etter endt utdanning skal kandidaten kunne:

• Har innsikt i komplekse barnevernfaglige etiske utfordringer knyttet til egen profesjonsutøvelse, har innsikt i ulike kunnskapskilder ved iverksetting av tiltak og innsikt i virkningen av disse

• Har innsikt i komplekse etiske og metodologiske utfordringer og systematisere erfaringer med tanke på kunnskapsutvikling, nytenkning og praksisutforming 

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Opptakskravet er generell studiekompetanse. Dette studiet krever politiattest og er underlagt skikkethetsvurdering etter Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften).

 

Generell beskrivelse av studiet

Hovedmålet med studiet er å utdanne reflekterte, kritiske- og etiske bevisste barnevernsarbeidere med robust faglig forankring og ferdigheter til å yte god og virksom hjelp til barn, unge og deres familier. Det innebærer vektlegging av studentenes dannelse og skikkethet med tanke på å møte menneskene som søker og får bistand av barnevernet.    

Studentene skal forberedes til yrkesutøvelse som bidrar til at barn som lever under skadelige forhold får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse i rett tid, samt at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Studieprogrammet skal gi studentene et solid grunnlag for profesjonsutøvelse og fagutvikling innenfor barnevernfeltet. Det legges vekt på å lage synteser mellom teori, praksis, livserfaring og de ferdighetene som dette arbeidet krever, og da særlig med tanke på hver enkelt students dannelse og utvikling av menneskemøtekompetanse. Sentrale verdier i menneskemøtekompetanse er tillit, ydmykhet, mot og respekt.  

Programmet gis i tett samarbeid med praksisfeltet, og erfarne barnevernsansatte bidrar til innholdet i programmet. Praksisfeltet skal være en sentral læringsarena sammen med universitetet, noe som blant annet innebærer praksisperioder i fire av de fem studieårene. I det femte året, som i hovedsak er viet masteroppgaven, knyttes studiet og praksisfeltet sammen gjennom tema for oppgaven. 

Studieprogrammet har en tverrfaglig profil med barnevern som tematisk hovedområde. Det innebærer at studiet primært skal kvalifisere studenten til å arbeide med barn, unge og familier i en barnevernskontekst, men også med forebyggende og klinisk arbeid med barn og unge på andre arenaer. Programmet består av fem kunnskapsområder, hvor profesjonell dannelse er gjennomgående.

En profesjonell barnevernsarbeider trekker veksler på ulike kunnskapskilder og handler ut ifra det som vurderes som det beste i enhver situasjon. Dette er en del av den profesjonelle dannelsen, og dannelsens retning skal begrunnes i barnets beste. Barnets beste er et normativt begrep med inn- virkning på struktur og prosess. Det vil kunne være preget av normer i ulike samfunn til ulik tid og det vil være retningsgivende i konkrete avveiinger når ulike interesser og hensyn står opp mot hverandre. I slike henseender er begrepets innhold nødvendig å analysere, drøfte og utvikle tverrfaglig – i en dynamisk prosess gjennom hele studiet. 

De fem områdene møter studentene i hvert studieår. I figur 1 vises hvert kunnskapsområde presentert som en trapp med et trinn for hvert år. I tillegg til å vise gjennomgående tema, viser trappa at det er en progresjon i kunnskapsområder fra det ene året til det andre.

 

De fem kunnskapsområdene møter studentene i hvert studieår er: 

• Barnevernfaglig kunnskap 

• Juridisk kunnskap 

• Profesjonell dannelse 

• Psykologi og velferdskunnskap 

• Etikk, vitenskapsteori og metode 

 

Progresjonen i områdene skal styrke studentens læringsprosess og dannelse. Parallelt med den akademiske dannelsen, skal studentene utvikle en profesjonell dannelse. Med det menes evnen til å møte barn, unge og deres familier på en respektfull måte, være engasjert i den enkelte og til å gjøre gode faglige vurderinger. Barnevernet som læringsarena, kombinert med undervisning og profesjonsveiledning, skal bidra til dette. Arbeid med å se utfordringer og skape sammenhenger mellom programmets ulike deler, vil, sammen med menneskemøtekompetanse, være gjennomgående.  

 

I tillegg til de fem kunnskapsområdene har studieprogrammet fem tema, ett for hvert studieår.  Disse er angitt i modellens øverste linje. Vi starter med barnevernsarbeideren. Deretter utvides studentenes perspektiv til relasjoner og medvirkning. Språk og skriftlighet står som tema for det tredje året. Gjennom det fjerde året vektlegger vi samarbeid og avslutter med fokus på refleksjon og forskning i det siste studieåret.

Undervisnings-og læringsformer

I studiet benyttes forelesninger, seminar, RødTråd-samlinger, gruppearbeid/diskusjoner, systematiske refleksjoner, veiledning, samt trening på skriftlig formidling og forvaltning, ferdighetstrening både ved rollespill og ved utøvende arbeid i barnevernet. Arbeidsformene inkluderer digitale plattformer og hjelpemidler. 

Det legges opp til at studentene i betydelig grad tar ansvar for egen læring og for den personlige profesjonelle dannelsen. Studentene skal ha veiledning i praksis av erfarne barnevernsarbeidere. 

Gjennom hele studiet skal studentene delta i mentorgruppe som består av en ansatt på universitetet, en praktiker og en ungdom som selv har erfaring med hjelp fra barnevernet. I masteroppgaven skal studentene gjøre et selvstendig forskningsarbeid. Det legges også opp til dagsseminarer der studentene arbeider med integrering og forståelse av undervisningen og av seg selv som framtidig yrkesutøver. 

Arbeidsformene vil være preget av en veksling mellom praksisfeltet og universitetet som læringsarena, og slik at disse sees på som komplementerende og gjensidig avhengige læringsarenaer. 

Undervisningsspråket er norsk med unntak av noen emner som vil bli undervist på engelsk. 

Vurderingsformer

Det legges opp til variasjon i vurderingsformer, som godkjenning av praksisstudier, skriftlig skoleeksamen, semesteroppgaver individuelt eller i gruppe, muntlig eksamen, hjemmeeksamen individuelt eller i gruppe, samt masteroppgave kombinert med muntlig forsvar av denne. 

Egnethet og skikkethet vil bli vurdert etter gjeldende reglement. 

Internasjonalisering

Studieprogrammet er rettet mot det norske barnevernet, men vil samtidig ivareta internasjonale perspektiver.

I studiet legges det vekt på å utvikle kunnskap om kultursensitivitet, mangfold, komparative perspektiver på velferdssamfunnet, konsekvenser av globalisering og migrasjon for oppvekst i Norge og det flerkulturelle samfunn. Noen emner vil gå på engelsk, med det formål å tiltrekke oss internasjonale studenter, og mye av pensum/forskningslitteraturen vil være internasjonal.

Institutt for sosiologi og sosialt arbeid har samarbeid med bl.a. Ålborg Universitet (AUU), University of Nebraska (UNO) og University of California, Berkeley. Instituttet arbeider med å etablere nye samarbeidsavtaler med utenlandske universitet i tillegg til de avtalene som allerede foreligger.

Det er lagt til rette for utveksling to ganger i løpet av studiet, i 3. semester og i 9. semester.

I 3. semester inngår grunnlagstenkning og etikk i barnevernet, praktisk samfunnsforskning samt valgemner. Studentene står fritt til å ta et relevant emne som erstatning for valgemnene som tilbys ved UiA. De to andre emnene – grunnlagstenkning og etikk i barnevernet og praktisk samfunnsforskning kan erstattes med emner som tilbyr et læringsutbytte som samsvarer med emnene vi tilbyr. Samlet sett vil et slikt semester kunne bidra til å styrke den kritiske og etiske bevisstheten til barnevernsarbeideren og bidra til forståelse av hvordan barnevenfaglig arbeid forstås og utøves i andre land.

Utvekslingen på masternivå er lagt til 9. semester og skal rettes mot tema i masteroppgaven. Studentene står fritt til å ta et relevant emne på 10 studiepoeng som erstatning for valgemnene som tilbys ved UiA, i tillegg til 10 studiepoeng innenfor veiledning. Emner i veiledning finnes i ulike varianter på forskjellige universitet, og det kan bidra til å styrke læringsutbyttet på veilederrollen i ulike kontekster.

Studieprogramleder forhåndsgodkjenner emner ved den aktuelle institusjonen før utvekslingen finner sted.

Vilkår for å gå videre i studiet

Vilkår for å kunne fortsette i 2. studieår:

• Bestått to av emnene i første semester

• Deltatt i mentorgruppe

 

Vilkår for å kunne fortsette i 3. studieår:

• Fullført og bestått minimum 90 studiepoeng, inkludert 60 studiepoeng fra første studieår

• Deltakelse i mentorgruppe

 

Vilkår for å kunne fortsette i 4. studieår

• Fullført og bestått minimum 150 studiepoeng

• Deltakelse i mentorgruppe

 

Vilkår for å kunne fortsette i 5. studieår

• Bestått metodeemnene

• Bestått emnet i reflekterende praksis, herunder FoU-oppgaven, for å kunne begynne på masteroppgaven

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Utdanningen kvalifiserer både til god profesjonsutøvelse og til fagutvikling. Studieprogrammet kvalifiserer primært for arbeid innenfor kommunalt, statlig og privat barnevern, men også innenfor veilednings- og rådgivningstjenester knyttet til sosialfaglig virksomhet overfor barn og unge, for eksempel innenfor psykisk helse, miljøterapeutisk arbeid i skoler, kriminalforebyggende arbeid, oppfølging og inkluderingsarbeid med enslige mindreårige. Kompetansen på FoU-arbeid kvalifiserer til fagutvikling og innovasjon innenfor tjenesteutvikling knyttet til barn og unge. 

Masterprogrammet gir grunnlag for videre forskerutdanning (ph.d.). 

Fører til grad

Programmet fører fram til graden Master i barnevern.

Andre opplysninger

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i arbeid med barn og unge. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006. 

Ved opptak må søkere legge fram politiattest.