1. Vær målrettet
Gjør deg kjent med læringsmålene i emnene du studerer. Det vil alltid være en sammenheng mellom læringsmålene og de spørsmålene du får på eksamen. Ha dem i bakhodet når du skal lese eller skrive.
2. Ha fast studietid og -sted
Sett av faste tidspunkter og steder du skal studere, og legg en plan for hva du skal gjøre hver uke. Sjekk ut kommende kurs i studieteknikk og lignende for å lære å bruke tiden godt og effektivt.
3. Penn og papir
I forelesninger og seminarer bør du skrive notater og stikkord for hånd. Det gjør at hjernen din får tid til å henge med, og du vil huske innholdet bedre. Og det er mindre mulighet for å bli distrahert av internett. Bruk en halv time etter forelesningene på å renskrive notatene (på data om du vil). Dette vil hjelpe deg å repetere innholdet i forelesningen så du husker det, og så du får oversikt over hva spørsmålene dine er til neste gang.
4. Bruk biblioteket
Biblioteket i hjertet av campus er en verktøykasse full av kvalitetssikrede studie- og forskningsverktøy. Gjør deg kjent med hva som finnes der. Finn ut hvem som er fagbibliotekar for ditt institutt, sjekk hvilke ressurser de har samlet på dine fagsider, og bruk disse aktivt.
Biblioteket holder også jevnlige kurs i litteratursøk, kildehenvisning, Endnote, studie- og leseteknikk, Eikon, m.m. Sjekk bibliotekets kurskalender og meld deg på, så sparer du mye tid senere.
5. Les lurt
Fagbøker skal ikke leses fra første til siste side. Få først oversikt over hvordan boken er bygget opp; begynn med innholdsfortegnelsen. Har boken et konklusjonskapittel, les det for å finne forfatterens hovedpoeng. Les deretter innledningskapittelet for å finne ut hvilken sammenheng forfatteren vil sette teksten sin i – hvem er målgruppen, hvorfor er det behov for akkurat denne boken, osv.
Bla frem og tilbake i boken, bruk overskrifter og oppsummeringer til å gjøre deg kjent med stoffet. Les deretter de kapitlene du tror er mest nyttige for det du skriver om for tiden.
6. Skriv mye forskjellig
Vær klar over at å skrive tekster som semesteroppgaver, essays, avhandlinger osv. er en kaotisk prosess. Man tegner tankekart, kladder lange tekster som må kastes eller kortes ned, justerer problemstillinger, omorganiserer avsnitt eller fininnstiller formuleringer – og alt dette gjøres litt om hverandre, aldri i en fast rekkefølge. Dette er normalt.
En god tekst er en dårlig tekst som er blitt endret og omskrevet mange ganger. Skriv litt hver dag, og på forskjellige måter for å bryte barrieren. Finn ut hva du vil skrive ved å forklare det muntlig til en god venn. Kom innom Skrivestua med din uferdige tekst, så kan en skrivementor hjelpe deg å finne ut hva neste steg i din skriveprosess kan være.
7. Vær en venn
Husk at nesten alle de andre studentene også er mer eller mindre nye her, og at alle opplever stress og bekymring. Gjør deg kjent med helsetilbudene til UiA og SiA, og ha som mål å være innom noe her minst én gang i løpet av studietiden. Delta på studentarrangementer, engasjer deg og søk gode vennskap. Hvis noe skjærer seg for deg de årene du er ved UiA, så er det ikke de gode karakterene dine som kommer til å stille opp for deg, men de gode vennene du har omgitt deg med og selv vært en god venn for.
Se også: