Praksis i 5. semester i barnehagelærerutdanningene

• Forkunnskapskrav: Bestått praksis 4. semester, PRA034.
• Varighet: 2 uker/10 dager.

Praksisperioden bygger på læringsutbytte for fordypningene i de ulike kunnskapsområdene.

Praksis er obligatorisk. Det er 100 prosent fremmøte.

Kjennetegn ved vurdering i profesjonsfaglig kompetanse

Fordypningsemnene har fagspesifikke mål, med 10 dagers praksis. Progresjon i praksis som ligger fra 1.-4. semester skal gjenspeiles og videreutvikles i de ulike fordypningsemnene. Dette har hver fordypning ansvar for (se også progresjon i praksis i barnehagelærerutdanningene).

For kjennetegn ved vurdering av praksis i kunnskapsområdene, praksisoppgaver og arbeidskrav i de ulike fordypningene, klikk på punktet for den aktuelle fordypningen.

Forming – campus Grimstad

Praksisperioden bygger på læringsutbytte i fordypningen av kunnskapsområdet KKK og bygger på emnene KH-208 Forming - Teori og KH-207 Forming.

Kjennetegn ved vurdering i kunnskapsområdet
Kunnskap
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten kan gi inspirasjon og skape estetiske opplevelser for og med barn gjennom natur, kunst og kultur kan gi kunnskaper om egnede materialer, teknikker og estetiske virkemidler til skapende arbeid i forming	Studenten viser innsiktsfull bruk av materialer, teknikker og estetiske virkemidler i formingsarbeid med barn viser evne til å vurdere estetiske og materialtekniske kvaliteter både gjennom spontane og planlagte formingsaktiviteter kan reflektere over hva som ligger til grunn for gode opplevelser for og med barn
Ferdigheter
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten kan planlegge, lede og gjennomføre arbeid med to- og tredimensjonale materialer i forming kan dokumentere, presentere og reflektere kritisk over resultatet av egne formingsprosjekter	Studenten viser en forståelse for hvordan barns personlige uttrykk i materialer kan fremme faglig utvikling i barnehagen viser en bevisst holdning til at barn og ansatte er kompetente deltagere som kan medvirke i barnehagens kunstfaglige prosjekter og utviklingsarbeid kan gjennomføre utviklingsarbeid i forming i barnehagen viser en bevisst holdning til at kunstfaglig utviklingsprosjekter har en verdi for barnehagen

Praksisoppgaver

Student og praksislærer planlegger i samråd med faglærer oppgaver i praksis.

Studentene skal i praksisperioden planlegge og gjennomføre et kunstfaglig arbeid i forming. Her tar de i bruk ferdigheter og kunnskaper i faget.

Studenten skal

• drøfte forventninger med praksislærer
• levere forventningsnotat
• planlegge, gjennomføre og evaluere oppgaver i forbindelse med fordypningen
• i praksisperioden utvikle og høste erfaring med ulike materialer, teknikker og estetiske virkemidler i forming
• ha minst en lederdag, med særlig fokus på forming

Progresjon

Progresjon i praksis ivaretas ved at studenten

• tar i bruk ulike arbeidsmåter
• gis økt ledelsesansvar fra de enkle til mer kompliserte oppgaver
• utfordres til å ta egne valg og til å være kreativ i løsninger av arbeidsoppgavene
• oppøver evnen til å gi tilbakemeldinger på andres arbeid
• bruker tidligere erfaringer og kunnskap

Arbeidskrav

I etterkant av praksis skal studenten gjennomføre et fremlegg fra praksis.

Kreativitet og kunstfaglig utviklingsarbeid – Drama

Praksisperioden bygger på læringsutbytte i fordypningen av kunnskapsområdet KKK og bygger på emnene KKK200 Kreativitet og kunstnerisk utviklingsarbeid i barnehagen og DR-206 Drama og teater i barnehagen.

Kjennetegn ved vurdering i kunnskapsområdet

Kunnskap
Læringsutbyttemål (fra emneplanen)	Kjennetegn ved vurdering
Studenten kan skape estetiske opplevelser for og med barn	Studenten reflektere over hva som ligger til grunn for gode kunstfaglige opplevelser for og med barn
Ferdigheter
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten kan planlegge, lede, gjennomføre og reflektere kritisk over kunstfaglig utviklingsarbeid presentere og reflektere over resultatet av egne prosjekter	Studenten planlegger, leder og gjennomfører skapende prosesser for og med barn tar i bruk kunnskaper og ferdigheter fra spesialemnet viser en forståelse for hvordan kunstfaglige tilnærminger kan bidra til faglig utvikling i barnehagen

Praksisoppgaver

Oppgavene planlegges med utgangspunkt i læringsutbyttet for fordypningens praksisperiode. De skal også ta utgangspunkt i praksisbarnehagens planer og det fagområdet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som er aktuelle for kunnskapsområdet.

Student og praksislærer planlegger i samråd med faglærer oppgaver i praksis.

Studentene skal i praksisperioden planlegge og gjennomføre et kunstfaglig utviklingsarbeid, hvor de tar i bruk ferdigheter og kunnskaper fra spesialiseringsemnet.

Studenten skal

• drøfte forventninger med praksislærer
• levere forventningsnotat
• planlegge, gjennomføre og evaluere oppgaver i forbindelse med fordypningen
• i praksisperioden utvikle og høste erfaring med kunstfaglig arbeid
• ha minst en lederdag, med særlig fokus på kunstfag

Progresjon

Progresjon i praksis ivaretas ved at studenten

• tar i bruk ulike arbeidsmåter
• gis økt ledelsesansvar fra de enkle til mer kompliserte oppgaver
• utfordres til å ta egne valg og til å være kreativ i løsninger av arbeidsoppgavene
• oppøver evnen til å gi tilbakemeldinger på andres arbeid
• bruker tidligere erfaringer og kunnskap

Arbeidskrav

I etterkant av praksis skal studenten gjennomføre et prosjektfremlegg fra praksis.

Kreativitet og kunstfaglig utviklingsarbeid – Forming

Praksisperioden bygger på læringsutbyttebeskrivelsene i fordypningen av kunnskapsområdet KKK og bygger på emnene KKK200 Kreativitet og kunstnerisk utviklingsarbeid i barnehagen og KH-206 Forming i barnehagen.

Kjennetegn ved vurdering i kunnskapsområdet
Kunnskap
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten kan skape estetiske opplevelser for og med barn	Studenten reflekterer over hva som ligger til grunn for gode kunstfaglige opplevelser for og med barn
Ferdigheter
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten kan planlegge, lede, gjennomføre og reflektere kritisk over skapende prosesser og kunstfaglig utviklingsarbeid presentere og reflektere over resultatet av egne prosjekter	Studenten planlegger, leder og gjennomfører skapende prosesser for og med barn tar i bruk kunnskaper og ferdigheter fra spesialiseringsemnet viser en forståelse for hvordan kunstfaglige tilnærminger kan bidra til faglig utvikling i barnehagen

Praksisoppgaver

Oppgavene planlegges med utgangspunkt i læringsutbyttet for fordypningens praksisperiode. De skal også ta utgangspunkt i praksisbarnehagens planer og det fagområdet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som er aktuelle for kunnskapsområdet.

Student og praksislærer planlegger i samråd med faglærer oppgaver i praksis.

Studentene skal i praksisperioden planlegge og gjennomføre et kunstfaglig utviklingsarbeid, hvor de tar i bruk ferdigheter og kunnskaper fra spesialiseringsemnet.

Studenten skal

• drøfte forventninger med praksislærer
• levere forventningsnotat
• planlegge, gjennomføre og evaluere oppgaver i forbindelse med fordypningen
• i praksisperioden utvikle og høste erfaring med kunstfaglig arbeid
• ha minst en lederdag, med særlig fokus på kunstfag

Progresjon

Progresjon i praksis ivaretas ved at studenten

• tar i bruk ulike arbeidsmåter
• gis økt ledelsesansvar fra de enkle til mer kompliserte oppgaver
• utfordres til å ta egne valg og til å være kreativ i løsninger av arbeidsoppgavene
• oppøver evnen til å gi tilbakemeldinger på andres arbeid
• bruker tidligere erfaringer og kunnskap

Arbeidskrav

I etterkant av praksis skal studenten gjennomføre et prosjektfremlegg fra praksis.

Kreativitet og kunstfaglig utviklingsarbeid – Musikk

Praksisperioden bygger på læringsutbytte i fordypningen av kunnskapsområdet KKK og bygger på emnene KKK200 Kreativitet og kunstnerisk utviklingsarbeid i barnehagen og MU-219 Kreativitet og kunstfaglig utviklingsarbeid i barnehagen - med spesialisering i musikk.

Kjennetegn ved vurdering i kunnskapsområdene
Kunnskap
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten kan skape estetiske opplevelser for og med barn	Studenten reflekterer over hva som ligger til grunn for gode kunstfaglige opplevelser for og med barn
Ferdigheter
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten kan planlegge, lede, gjennomføre og reflektere kritisk over skapende prosesser og kunstfaglig utviklingsarbeid presentere og reflektere over resultatet av egne prosjekter	Studenten planlegger, leder og gjennomfører skapende prosesser for og med barn tar i bruk kunnskaper og ferdigheter fra spesialiseringsemnet viser en forståelse for hvordan kunstfaglige tilnærminger kan bidra til faglig utvikling i barnehagen

Praksisoppgaver

Oppgavene planlegges med utgangspunkt i læringsutbyttet for fordypningens praksisperiode. De skal også ta utgangspunkt i praksisbarnehagens planer og det fagområdet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som er aktuelle for kunnskapsområdet.

Student og praksislærer planlegger i samråd med faglærer oppgaver i praksis.

Studentene skal i praksisperioden planlegge og gjennomføre et kunstfaglig utviklingsarbeid, hvor de tar i bruk ferdigheter og kunnskaper fra spesialiseringsemnet.

Studenten skal

• drøfte forventninger med praksislærer
• levere forventningsnotat
• planlegge, gjennomføre og evaluere oppgaver i forbindelse med fordypningen
• i praksisperioden utvikle og høste erfaring med kunstfaglig arbeid
• ha minst en lederdag, med særlig fokus på kunstfag

Progresjon

Progresjon i praksis ivaretas ved at studenten

• tar i bruk ulike arbeidsmåter
• gis økt ledelsesansvar fra de enkle til mer kompliserte oppgaver
• utfordres til å ta egne valg og til å være kreativ i løsninger av arbeidsoppgavene
• oppøver evnen til å gi tilbakemeldinger på andres arbeid
• bruker tidligere erfaringer og kunnskap

Arbeidskrav

I etterkant av praksis skal studenten gjennomføre et prosjektfremlegg fra praksis.

Mat og måltid i barnehagen

Praksisperioden bygger på læringsutbytte i fordypningen ERN124 Mat- og måltidspedagogikk.

Kjennetegn ved vurdering i kunnskapsområdene
Kunnskap
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten kan arbeidsmetoder som fremmer sunn spise- og smaksutvikling kan anvende Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen	Studenten planlegger og leder mataktiviteter og måltider som stimulerer barn til et nysgjerrig og lystbetont forhold til mat planlegger og leder aktiviteter og måltider som bidrar til deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barn er en bevisst rollemodell i mataktiviteter og måltider kjenner innholdet i Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen og kan reflektere over praksis i forhold til disse
Ferdigheter
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten kan planlegge, organisere og tilberede sunne måltider, ute og inne kan planlegge, organisere og gjennomføre mat- og matlagingsaktiviteter for barn kan formidle kunnskap om barns spiseutvikling og hvordan barnehagens arbeid med måltider og mataktiviteter kan bidra til helse og trivsel, læring og allsidig personlig utvikling	Studenten evaluerer gjennomføringen av praksisoppgavene i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen og rammeplanens verdigrunnlag for livsmestring og helse og fagområde Kropp, bevegelse, mat og helse viser evne til pedagogisk ledelse i forbindelse med barnehagens arbeid med mat og måltid, og initierer mulige endrings- og utviklingsprosesser

Praksisoppgaver

Praksisoppgavene planlegges med utgangspunkt i læringsutbyttene for fordypningens praksisperiode. Studentene skal også ta utgangspunkt i praksisbarnehagens planer, Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, særlig verdigrunnlaget for livsmestring og helse, og fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse. 

Studenter og faglærere på fordypningen samarbeider i forkant av praksisperioden om å forberede pedagogiske aktiviteter med mat. Deretter samarbeider studentene og praksislærer om å tilpasse oppgavene til den enkelte barnehage (jf. økonomi, årsplaner, månedsplaner osv.).

I tillegg gjelder følgende for praksisen:

Studenten skal

• drøfte forventninger med praksislærer
• levere forventningsnotat til praksislærer
• være aktiv og søkende i veiledning og nyttiggjøre seg denne
• planlegge, gjennomføre og evaluere oppgaver i forbindelse med fordypningen
• reflektere rundt ulike sider ved barnehagens arbeid med mat og måltid

Progresjon

Progresjon i praksis ivaretas ved at studenten

• tar i bruk ulike arbeidsmåter
• får økt lederansvar innen mat og måltid, alt fra enkle til mer kompliserte oppgaver
• utfordres til å ta egne valg og til å være kreativ i løsningen av arbeidsoppgavene
• oppøver evnen til å gi tilbakemeldinger på andres arbeid
• bruker erfaringer og kunnskap fra tidligere praksisperioder

Arbeidskrav

I etterkant av praksis skal studenten gjennomføre et arbeidskrav i form av et refleksjonsnotat. I refleksjonsnotatet skal studenten vise seg som en tydelig og reflektert fagperson som også evner å vurdere egen innsats i praksisperioden.

Arbeidskravet er obligatorisk, og det må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i Mat og måltid i barnehagen. Det er faglærere på fordypningen som vurderer dette arbeidskravet.

Småbarnspedagogikk

Praksisperioden bygger på læringsutbytte for fordypningen PED322 Småbarnspedagogikk.

Kjennetegn ved vurdering i kunnskapsområdene
Kunnskap
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten har bred kunnskap om de yngste barnas kultur og den tidlige barndom har utvidet kunnskap om barns rett til medvirkning og læring har kunnskap om intersubjektivitetsteori og forskning har kunnskap om prosjektarbeid i barnehagen	Studenten viser grunnleggende forståelse for de yngste barnas særegne kultur viser god evne til å planlegge og lede læringsprosesser for de yngste barna i barnehagen hvor barn medvirker viser evne til å kommunisere med barn på en anerkjennende måte kan iverksette og gjennomføre et utviklingsprosjekt
Ferdigheter
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten kan reflektere kritisk over relevant teori og praksis, over etiske dilemmaer og didaktiske utfordringer kan iverksette og gjennomføre et utviklingsprosjekt	Studenten tar initiativ til faglige refleksjoner i samarbeidet med personalet tar utgangspunkt i barnets interesse og formulere et tema for et utviklings prosjekt forberede og leder prosjektet hvor barns muligheter for medvirkning er ivaretatt stiller reflekterte og kritiske spørsmål omkring barns medvirkning og prosjektets læringsinnhold

Praksisoppgaver

Studentene skal utføre et prosjekt med tittelen: «Barns medvirkning i leke og læringsaktiviteter». Praksisen er organisert i to perioder med en observasjonsdel og en del hvor gjennomføring av prosjektet skjer. Foruten å lede og utføre prosjektet skal studentene delta i det pedagogiske arbeidet i barnehagehverdagen.

Prosjektgjennomføring

Prosjektet starter med at studentene først gjennom deltakende observasjon, søker å få tak i hva de yngste barna retter sin oppmerksomhet mot, - hva de viser interesse for av innhold og aktiviteter. På bakgrunn av dette skal studentene skape åpne rammer ved å tilrettelegge et sted / et rom og et utvalg av materiell til utforskning og aktivitet. Med utgangspunkt i det barna bringer inn av aktiviteter, støtter, deltar og utvikler studentene aktivitetene sammen med barna. For å skjerpe sin evne til selvrefleksjon og kritisk tenkning skal aktivitetene filmes eller nedtegnes i tekst for så og anvendes som pedagogisk dokumentasjon.

Progresjon

Progresjon i praksis ivaretas ved at studenten:

• tar i bruk ulike arbeidsmåter
• får økt lederansvar, alt fra enkle til mer kompliserte oppgaver
• utfordres til å ta egne valg og til å være kreativ i løsningen av arbeidsoppgavene
• oppøver evnen til å gi tilbakemeldinger på andres arbeid
• bruker erfaringer og kunnskap fra tidligere praksisperioder

Språk, litteratur og nye medier i barnehagen

Praksisperioden bygger på læringsutbytte for fordypningen NO-214 Språk, litteratur og nye medier i barnehagen.

Kjennetegn ved vurdering i kunnskapsområdene
Kunnskap
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten kan arbeidsmetoder som fremmer barns muntlige og skriftlige språklige utvikling fram mot skolestart, også i et flerspråklig og flerkulturelt perspektiv kan bruke, veilede og inspirere barn i barnekulturelle tekstformer som skjønnlitteratur, sakprosa, muntlig fortellertradisjon og populær- og mediekultur kan kvalitetsvurdere litteratur, nye medietekster og digitale verktøy for barn kan anvende relevant forskning om språk, litteratur og nye medier for barn	Studenten planlegger og leder aktiviteter som stimulerer den muntlige og skriftlige språkutviklingen på en faglig bevisst måte planlegger og leder formidling av nøye utvalgte analoge og/ eller digitale barnekulturelle tekster på en faglig bevisst måte
Ferdigheter
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og evaluere prosjekter i barnehagen knyttet til språkarbeid og litteraturformidling kan integrere bruk av IKT som pedagogisk verktøy i barnehagehverdagen på en måte som fremmer barns utvikling og læring i tråd med barnehagens innhold kan vurdere og formidle litteratur og andre tekster til barn på en god måte	Studenten planlegger, leder, gjennomfører, dokumenterer og evaluerer prosjekter i barnehagen knyttet til språkarbeid, litteraturformidling og/eller digitale verktøy i tråd med fordypningens praksisoppgaver og rammeplanens fagområde Kommunikasjon, språk og tekst

Praksisoppgaver

Praksisoppgavene/praksisrettet FoU-prosjektarbeid planlegges med utgangspunkt i læringsutbyttene for fordypningens praksisperiode. De skal også ta utgangspunkt i praksisbarnehagens planer og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, fagområde Kommunikasjon, språk og tekst.

Studenter og faglærere på fordypningen samarbeider i forkant av praksisperioden om å utarbeide foreløpige praksisoppgaver / praksisrettet FoU-prosjekt. Deretter samarbeider studentene og praksislærer om å tilpasse oppgavene / FoU-prosjektet til den enkelte barnehage (jf. årsplaner, månedsplaner osv.).

I tillegg gjelder følgende for praksisen:

Studenten skal

• drøfte forventninger med praksislærer
• levere forventningsnotat til praksislærer
• planlegge, gjennomføre og evaluere oppgaver i forbindelse med fordypningen

Progresjon

Progresjon i praksis ivaretas ved at studenten

• tar i bruk ulike arbeidsmåter
• får økt lederansvar, alt fra enkle til mer kompliserte oppgaver
• utfordres til å ta egne valg og til å være kreativ i løsningen av arbeidsoppgavene
• oppøver evnen til å gi tilbakemeldinger på andres arbeid
• bruker erfaringer og kunnskap fra tidligere praksisperioder

Arbeidskrav

I etterkant av praksis skal studentene gjennomføre et arbeidskrav i form av et muntlig framlegg. Framlegget innebærer å presentere oppgavene / FoU-prosjektet som er utført i praksisperioden for medstudenter og faglærere. I framlegget skal studenten vise seg som en tydelig og reflektert fagperson som også evner å vurdere egen innsats i praksisperioden.

Arbeidskravet er obligatorisk, og det må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i Språk, litteratur og nye medier i barnehagen. Det er faglærere på fordypningen som vurderer dette arbeidskravet.

Sted, bærekraft og hverdagsliv

Praksisperioden bygger på læringsutbytte for fordypningen i kunnskapsområdet SRLE og bygger på emnene SRE200 Sted, bærekraft og hverdagsliv og SRE201 Religion, bærekraft og hverdagsliv.

Kjennetegn ved vurdering i kunnskapsområdene
Kunnskap
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten kan forstå og ta i bruk det lokale samfunn som læringsarena	Studenten begrunner valg av læringstemaer og læringsformer
Ferdigheter
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten har faglig kunnskap om sted, religion, hverdagsliv og bærekraft for å kunne begrunne fagdidaktiske valg har utformet læringsressurser og kan utføre oppgaver knyttet til denne i praksis viser evne til refleksjon over eget arbeid	Studenten kan trekke inn lokale forhold i det fagdidaktiske arbeidet med barna kjenner til livssynmangfoldet og hvordan det kan ivaretas og respekteres anvender sine ferdigheter med observasjon av barns lek og interesser i videreutvikling av læringsressursene drøfter fagstoff med personalet

Praksisoppgaver

Praksisoppgavene / fagdidaktisk arbeid planlegges med utgangspunkt i læringsutbyttene for fordypningens praksisperiode. De skal også ta utgangspunkt i praksisbarnehagens planer og de fagområdene i rammeplan for barnehagen som behandles i fordypningen.

Studenter og faglærere på fordypningen samarbeider i forkant av praksisperioden om å utarbeide foreløpige praksisoppgaver / fagdidaktisk arbeid.

Deretter samarbeider studentene og praksislærer om å tilpasse oppgavene / det fagdidaktiske arbeidet til den enkelte barnehage (jf. årsplaner, månedsplaner osv.).

Studenten skal

• prøve ut egne læringsressurser
• vurdere læringsressurser i samråd med praksislærer
• forsøke seg som aktivitets- og/eller læringsmodell

Progresjon

Progresjon i praksis ivaretas ved at studenten

• presenterer egne læringsressurser for begge fagområdene
• tar i bruk planlagte arbeidsmåter med barna som samtidig åpner for barnas innspill
• viser hvordan læringsressursene kan videreutvikles i forhold til dybdelæring og progresjon for barnehagens barn
• utfordres til å være kreativ i løsninger av arbeidsoppgavene
• oppøver evnen til å gi tilbakemeldinger på andres arbeid
• bruker kunnskap om ulike observasjonsmåter som refleksjonsnotater, praksisfortellinger og/eller andre oppgaver utført i praksis i evaluering av det fagdidaktiske arbeidet

Arbeidskrav

Begge arbeidskrav gjelder for SRE200 og SRE201

Prøve ut og vurdere egne læringsressurser.

Forsøke seg som aktivitets- og/eller læringsmodell med etterfølgende refleksjonsnotat.

Arbeidskravene er obligatoriske og må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i SRE200 og SRE201. Det er faglærere på fordypningen som vurderer dette arbeidskravet.

Utefag

Praksisperioden bygger på læringsutbytte for fordypningen FRI200 Utefag.

Kjennetegn ved vurdering i kunnskapsområdene
Kunnskap
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten har kunnskap om hvordan stimulere barns naturglede, lek og læring i naturmiljø har kunnskap om hvordan fremme barns dannelse knyttet til bærekraftig utvikling (som respekt for alt liv og naturen) har kunnskap om hvordan naturen kan være en ressurs for barns helhetlig vekst og utvikling en arena for helsefremmende aktiviteter en arena for å imøtekomme barns utforskertrang, nysgjerrighet og kreativitet	Studenten benytter på en reflektert måte de mulighetene som finnes i naturen til sosialt samspill, friluftsliv, bevegelse og naturfaglige aktiviteter
Ferdigheter
Læringsutbyttemål	Kjennetegn ved vurdering
Studenten kan planlegge, gjennomføre og evaluere pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til tematikken barn–natur kan stimulere til empati og respekt for alt levende kan vurdere kvaliteten på barnehagens uteområder og nærmiljø kan vurdere sikkerhet og risikomomenter i utendørs lekemiljø	Studenten er kreativ og tør å prøve ut ideer gjennom pedagogisk utviklingsarbeid gir rom for barns medvirkning viser respekt og empati for alt levende

Praksisoppgaver

Oppgavene planlegges med utgangspunkt i læringsutbyttet for fordypningens praksisperiode, og de skal også ta utgangspunkt i praksisbarnehagens planer og de fagområdene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som er aktuelle for fordypningen.

Student og praksislærer planlegger praksisoppgavene i fellesskap. Studentene skal samarbeide om å utføre et pedagogisk utviklingsarbeid med tema som har sin forankring i Utefag (både naturfag og friluftsliv/bevegelse må være med). Foruten å lede og utføre utviklingsarbeidet skal studenten delta i det pedagogiske arbeidet i barnehagehverdagen.

Det pedagogiske utviklingsarbeidet relaterer seg til følgende problemstilling: Hvordan kan barn medvirke i planlagte læringsaktiviteter i naturen, og hvordan kan naturen være en ressurs for å fremme deres mestring og læring i samspill med andre?

Utviklingsarbeidet er tredelt på følgende måte:

1. Observasjon, tema, mål og plan: Studentene skal observere barna i natur, og dokumentere observasjonene ved hjelp av et loggbokskjema. Barns observerte interesser og mestringsnivå skal danne utgangspunkt for valg av et/to tema(er). Studentene skal lage en didaktisk oversiktsplan over de planlagte læringsaktivitetene knyttet til tema(ene). Mål er rettet mot barns mestring og læring. De planlagte aktivitetene har til hensikt å fremme den ønskede utviklingen.
2. Praksis og observasjon: Studenten skal gjennomføre de didaktiske oppleggene i praksis. Den som ikke har hovedansvar for opplegget skal observere barnas respons på oppleggene. Studentene bytter på å observere. Det forventes også at studentene klarer å observere barna noe selv om de har ansvar for gjennomføringen. Studentene skal bruke loggskjema for å dokumentere observasjoner i praksis.
3. Refleksjon: I etterkant skal studentene på et faglig grunnlag reflektere over valg av tema, mål, plan og observasjonene fra praksis.

Studenten skal

• drøfte forventninger med praksislærer
• levere forventningsnotat
• planlegge, gjennomføre og evaluere oppgaver i forbindelse med fordypningen
• ha én lederdag hvor oppgavene i fordypningen skal «prege» lederdagen

Progresjon

Progresjon i praksis ivaretas ved at studenten

• tar i bruk ulike arbeidsmåter
• gis økt ledelsesansvar fra de enkle til mer kompliserte oppgaver i form av et pedagogisk utviklingsarbeid hvor naturen er læringsarenaen
• utfordres til å ta egne valg og til å være kreativ i løsninger av arbeidsoppgavene
• oppøver evnen til å gi tilbakemeldinger på andres arbeid
• bruker tidligere erfaringer og kunnskap

Arbeidskrav

I etterkant av praksis skal studenten gjennomføre et arbeidskrav. Arbeidskravet skal integrere teori og praksiserfaringer slik det fremkommer av refleksjonsnotater, praksisfortellinger og andre oppgaver utført i praksis.

Arbeidskravet er i form av et framlegg hvor hver praksisgruppe lager en presentasjon i PowerPoint som dokumenterer prosessen med det pedagogiske utviklingsarbeidet.