Monica Grini

• Grini, Monica (2024). Sámi Art and Norwegian Art History . I Pettersson, Susanna & von Bonsdorff, Anna-Maria (Red.), Nordic Art and Way of Life. Art World, Artists and Themes. Mercatorfonds. ISSN 9780300276275. s. 156–167.
• Grini, Monica (2023). Arte contemporânea Sámi na construção da história da arte Sámi: o trabalho de Geir Tore Holm, Outi Pieski e Lena Stenberg. I Garcia-Antón, Katya & Mesquita, André (Red.), HISTÓRIAS INDÍGENAS: ANTOLOGIA. Museu de Art de São Paulo Assis Chateaubriand (MASP). ISSN 978-65-5777-045-0.
• Grini, Monica (2023). Arresting Actors: A Sámi Drum and its Complex Relations. Konsthistorisk tidskrift. ISSN 0023-3609. 92(2), s. 125–151. doi: 10.1080/00233609.2023.2200763. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article centres around a well-known artefact in Sámi history, the more than 300-year-old drum that once belonged to Poala Ánde/Anders Poulsen, that has recently been returned to Sápmi after a long restitution process. Sámi drums were deemed sorcerers’ devices and routinely confiscated and destroyed during seventeenth century Danish autocracy; their users prosecuted and sometimes executed. In the early 1690s, the drum was seized and sent to Copenhagen and the Royal Danish Art Chamber, whereas the owner was killed in custody while awaiting the judicial decision. The case involves one of very few preserved Sámi drums accompanied by a contemporaneous indigenous voice conveyed in the trial document. Paradoxically, at the same time as Sámi drums were confiscated and, in many cases, destroyed, some were embarking on journeys as attractive collectors’ items. Today, Sámi drums are frequently “arrested” in museum exhibitions as “shamanistic devices”, often echoing old tools and tropes of othering. The article argues that there is a tendency to translate actors like Poala Ánde/Anders Poulsen and the drum into categories that immobilise them, and which prevent historical configurations to enter the narrative. It also contends that discussions about what the figures on the drumhead represent have dominated the reception and steered attention away from individual aspects of the drum and its vibrant materiality. In line with the biographical approach of the exhibition Ruoktot ­– The Return of the Sámi Drums by the Sámi Museum in Kárášjohka, I explore the entangled agency of the drum to help consider material aspects and concurrent meanings.

• Grini, Monica (2022). Kunsten å vende hjem: Lars Hættas miniatyrduodji. Kunst og kultur. ISSN 0023-5415. 105(2-3), s. 158–171. doi: 10.18261/kk.105.2.8. Fulltekst i vitenarkiv
• Grini, Monica (2019). Sámi (re)presentation in a differentiating museumscape: Revisiting the art-culture system. Nordisk Museologi. ISSN 1103-8152. 27(3), s. 169–185. doi: 10.5617/nm.7740. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article addresses how Sámi culture is presented by museums in Oslo. One of the findings is that the old binary of “art” and “ethnographica” is still common in this museumscape. This reflects the historical divide between the art museum showing “European” and “Norwegian” art, and the ethnographic museum showing the arts of “the rest”. It is argued that Sámi artists, works, themes, and practices have had difficulties entering the reservoir of Norwegian “national imagery” and that such predicaments reflect persistent investments in the narrative of Norway as a monocultural nation.

• Grini, Monica (2019). Så fjernt det nære: Nasjonalmuseet og samisk kunst. Kunst og kultur. ISSN 0023-5415. 102(3), s. 176–190. doi: 10.18261/issn.1504-3029-2019-03-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I mesteparten av Nasjonalmuseets nærmere tohundreårige historie har samiske forhold spilt en fraværende rolle. I 2018 sendte museet ut en pressemelding om at «Nasjonalmuseet styrker samlingen av samisk kunst», noe som kan ses som uttrykk for en vending i museets samlingshistorie og representasjonspraksis. Artikkelen forsøker å kontekstualisere utsagnene i pressemeldingen gjennom en undersøkelse av hvordan samisk kunst har blitt samlet og artikulert ved museet i et bredere perspektiv. Nøkkelord: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, samisk kunst, norsk kunst, duodji, samling, representasjon

• Grini, Monica & Oskal, Nils (2018). Fra Karesjok, Tana-elv og Vadsøe Sogn i Sommerdragt: Resepsjonshistorikk og tolkningsmuligheter. DIN - Tidsskrift for religion og kultur. ISSN 1501-9934. s. 88–99. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The watercolour From Karesjok, Tana River and Vadsøe District in Summer Clothing (1831–1833) by the Danish artist Johannes Flintoe (1787–1870) has a long history of reception. Flintoe’s depiction of three young men in attires from Finnmark, has been criticized for being essentialistic and inauthentic. This paper offers alternative readings, emphasizes contexts, and shows the image as a complex historical source. The picture can also foster inquiries into aesthetics of the gákti, of how to wear the gákti, and how to judge the wearing of the gákti, by drawing on a rich Sámi epistemology.

• Grini, Monica (2017). Contemporary Sámi Art in the Making of Sámi Art History: The Work of Geir Tore Holm, Outi Pieski and Lena Stenberg. I Aamold, Svein; Haugdal, Elin Kristine & Jørgensen, Ulla Angkjær (Red.), Sámi Art and Aesthetics: Contemporary Perspectives. Aarhus Universitetsforlag. ISSN 978 87 7184 252 4. s. 297–323. doi: 10.2307/j.ctv62hhh7.18. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This essay is an attempt to answer the following questions: How do contemporary artists like Geir Tore Holm, Outi Pieski and Lena Stenberg contribute to Sámi art history? And does their work have a reflexive effect on this history? I was initially asked to address these topics as part of the public defence of my doctoral dissertation entitled Samisk kunst i norsk kunsthistorie: Historiografiske riss (Sámi art in Norwegian art history: A historiographical study; Grini 2016). In a broader sense, the issue is how contemporary artists contribute to Sámi art history, if they do so at all. This is a fundamental question, one that is also applicable to the discipline of art history in general. How do contemporary artists contribute to art history? If history is understood as something that has to do with the past, the question is then about the various relationships between the past and the present. This question suggests that the past, explained as history, is not a static entity, but is rather something that must constantly be interpreted from a contemporary perspective. Since history also has to do with narratives – with stories – the question is also about how contemporary artists contribute to our narratives about art.

• Grini, Monica (2014). Historiographical Reflections on Sámi Art and the Paradigm of the National in Norwegian Art History. I Gullickson, Chariss & Lorentzen, Sandra (Red.), Sámi Stories: Art and Identity of an Arctic People. Orkana Forlag. ISSN 978-82-8104-238-4. s. 49–67. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Grini, Monica (2021). Samisk kunst og norsk kunsthistorie: delvise forbindelser. Stockholm University Press. ISBN 978-91-7635-039-3. 284 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan er samisk kunst fremstilt i norsk kunsthistorie? Så enkelt og så komplekst er spørsmålet som driver denne boken frem. Utgangspunktet er en nysgjerrighet omkring hvordan samisk transnasjonalstatelighet slår ut i kunsthistorien; et spørsmål som ikke tidligere har blitt fremhevet som eksplisitt innfallsvinkel i undersøkelser av samisk kunst. Tilnærmingen hviler på en antagelse om at et underliggende nasjonalt paradigme fortsetter å gjøre seg gjeldene gjennom implisitte og naturaliserte prosesser, både i kunsthistorien og i andre institusjonaliserte rammeverk. Hvilke konsekvenser har dette hatt for behandlingen av samiske forbindelser som går på tvers av nasjonale statsgrenser? Begrepet “norsk kunst” virker å være vokst frem parallelt med nasjonsbygging og etableringen av et kunsthistoriefag i Norge. Hvilken plass fikk samiske emner, praksiser, gjenstander og aktører i denne begreps- og institusjonsbyggingen? Hvordan bidro kunsthistoriefaget i skapelsen av “samisk kunst”, slik formasjonen etter hvert materialiserte seg institusjonelt og diskursivt? Slike spørsmål er beveggrunn for undersøkelsen. At boken ender i det globale, også når nasjonale perspektiv undersøkes, er illustrerende for samiske forholds ambivalente plass i norsk kunsthistorie: Samisk kunst beveger seg stadig i andre kretsløp enn mye av den øvrige kunsten som behandles i denne historien. Dette er en av svært få historiografiske analyser av kunsthistoriefaget i Norge, og den eneste med samisk historiografi som omdreiningspunkt.

• Grini, Monica (2009). Decasia, Bill Morrison. Verdensteateret Cinematek.

Se alle arbeider i Cristin

• Grini, Monica (2024). Skarpe sting i Nasjonalmuseet – og det var på tide. www.forskning.no. Vis sammendrag

  Kan kunsten bidra i sannhets- og forsoningsarbeid? I fjor leverte Kommisjonen som skulle granske fornorskingspolitikk og urett begått overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner, sin rapport. Nå kan det oppleves en utstilling i Nasjonalmuseet som går rett i kjernen av dette arbeidet.

• Grini, Monica (2024). Hvem sin (kunst)historie? Samisk kunst og nasjonale fortellinger.
• Grini, Monica; Oskal, Nils; Arkotong, Longkumer; Sikku, Katarina Pirak & Moranngam, Khaling (2024). Patterns of Repatriation . Vis sammendrag

  Repatriation in museums and similar institutions is often understood as the physical return of cultural objects to source communities. As the Sámi scholar Veli-Pekka Lehtola (2018) has argued, repatriation is not only about returning cultural objects, but more importantly it allows communities to reconstruct and re-integrate knowledge into their practices in myriad and creative ways. This session explores how artists engage with these issues through two central questions: What are their methods? And how do they deal with the challenging memories and histories that can accompany repatriation? And, is repatriation the right term to address these processes? The Sámi artist Katarina Pirak Sikku has strived to work with the archive after the Swedish State Institute for Racial Biology – now placed in the Library of Uppsala University – without echoing the structures that first created it. In a recent work she made soft covers for each of the albums with images of Sámi people from the archive, dressed the photo albums in fabrics and patterns from the areas where the images were taken. In this way, they were cared for and ‘brought home’, even if they could not leave the physical place where they are stored. Another example is the Naga artist Moranngam Khaling, or Mo Naga, who has revitalised the rich tattooing culture amongst the Nagas of India. He works with skin to create what he calls "stories told in ink", using themes related to traditional designs from textiles, beadwork, and forms of material and visual culture. His inking is a way to reconnect with memories and practices of the past, reinterpreting them for young Nagas and global audiences

• Grini, Monica (2024). Kategorien 'indiansk' i Kongens kunstkammer.
• Grini, Monica (2024). Om utskrivingen av det samiske i den nasjonale kunsthistorien.
• Grini, Monica (2024). Kan vi snakke om samisk kunst? Panelsamtale i tilknytning til den kommende utstillingen "Urfolkshistorier". Vis sammendrag

  Velkommen til gratis samtale i anledning samenes nasjonaldag tirsdag 6. februar! Hvordan definerer «vi» samisk kunst og hvorfor skal vi snakke om det? Hvem utøver og hvordan utøves samisk kunst i dag (og i morgen)? Og hvor synlig er kunsten nasjonalt og internasjonalt? Vi markerer samenes nasjonaldag 6. februar med den første av flere tematiske samtaler knyttet til utstillingen Urfolkshistorier, som åpner 26. april i Stenersen. Kvelden innledes med et kort foredrag av kurator Irene Snarby og følges av en panelsamtale mellom Snarby, kunsthistoriker Monica Grini (UiT/UiA), og Katarina Dorothea Isaksen, kunstner-, kurator og leder av Bergen sameforening. Det vil også åpnes for både spørsmål og korte innlegg fra publikum. Om panelet Irene Snarby er doktorgradsstipendiat i kunsthistorie ved UiT, Norges arktiske universitet, hvor hun forsker på verkene til kunstneren Iver Jåks, og abstrakte konsepters tilknytning til kunst og dannelse av nye forståelser. Hun har jobbet som konservator ved De Samiske Samlinger – RiddoDuottarMuseat i Kárášjohka / Karasjok, vært medlem av Sametingets innkjøpsutvalg for samtidskunst, samt skrevet om og vært redaktør for utgivelser om samisk kunst i over tjue år. Hun har hele tiden undervist og holdt foredrag om emnet, kuratert utstillinger i inn- og utland og har i tillegg vært rådgiver for utstillingsprosjekter som «Sakahàn: International Indigenous Art», ved National Gallery of Canada og «There is no» på Nordnorsk kunstmuseum. Snarby er kurator for den samiske delen av Urfolkshistorier, som åpner hos 26. april. Monica Grini er førsteamanuensis II i medie- og dokumentasjonsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet og postdoktor i forskergruppen Claimed Pasts, ved Universitetet i Agder (UiA). Hun spesialiserer seg i museologi, historiografi, samt visuell- og materiell kultur, med en langvarig interesse for samisk historie-, kunst og kultur i forskning, undervisning og formidling. Grini har jobbet som leder for utdanning og offentlig program, konstituert direktør og medkurator ved RomssaDáiddasiida / Tromsø Kunstforening. Hun har også jobbet med kunstformidling hos Pilotgalleriet (Buskerud kunstsenter) og som gallerisjef hos Kistefos-museet. Katarina Dorothea Isaksen jobber som kunstner, kurator og innehar verv som leder for Bergen sameforening. Hun står blant annet bak det eksperimentelle lydkunstgalleriet- og kunstverket Jiennagoahti, sammen med grunnlegger Elin Mir, hvor besøkende selv låner nøkkel til besøk på egen hånd. Jiennagoahti huser per i dag verk av Joar Nango, Katarina Spik Skum, Máret Rávdná Buljo, Keviselie og Isaksen selv. Galleriet programmerer i tillegg lydkunstverk løpende gjennom året, og prosjektets plassering er nøye utvalgt for å generere refleksjoner rundt spørsmålet: «Hva har et samisk lydkunstgalleri på Vestlandet å gjøre?» Praktisk informasjon Samtalen ledes av Sindre Nordås Viulsrød (Kode). Sted: Festsalen i Permanenten Arrangementet er gratis. Det trenges derfor ingen billett.

• Grini, Monica (2024). New Perspectives on Sámi History. The Work of Art and Artists .
• Grini, Monica (2024). Hvem sin historie? Samisk kunst og nasjonale fortellinger . Vis sammendrag

  Historie kan betegne både fortid og fortelling. Hvem sin fortid og hvilke fortellinger er det vi møter i de nasjonale museene, i historiebøkene og i kunstneres fremstillinger? Med et historisk perspektiv som strekker seg fra 1800-tallet og frem til i dag tar foredraget for seg det nasjonale rammeverket i slike fremstillinger og undersøker hvilken plass samisk materiale har fått. Søkelyset settes særlig på samisk kunst som en alternativ form for historiefortelling som utfordrer det etablerte rammeverket og belyser nye sider ved historiske hendelser.

• Grini, Monica (2023). Lars Hættas miniatyr-bealljegoahti.
• Grini, Monica (2023). Presentation of ongoing research.
• Grini, Monica (2023). Nye metoder i kunsthistorie – Workshop i tilknytning til utstillingen TiO2 Prøvefelt.
• Grini, Monica (2023). Introduction to (Post)Colonial Norway.
• Grini, Monica (2023). Presentasjon av forskningsartikkel "Arresting Actors: A Sámi Drum and its Caretaker(s)".
• Grini, Monica (2022). Sámi Art and the Art of Norwegian Art History.
• Grini, Monica (2022). Samernas nationaldag – läs om hur samisk konst uteslutits av konsthistorikerna.
• Stien, Hanne Hammer; Haugdal, Elin Kristine & Grini, Monica (2022). Nordlige verdensgjøringer: Presentasjon av Kunst og kultur 2-3 2022.
• Grini, Monica & Kvaal, Grete Andrea (2022). Innledning til filmvisning "Buot iežan bohccuid dovdann / Alle mine rein kjenner jeg", Grete Andrea Kvaal.
• Grini, Monica (2022). Sami Art Beyond the Nation(-State): Artefacts, Practices, and Actors in Global Relations .
• Grini, Monica; Haugdal, Elin Kristine & Stien, Hanne Hammer (2022). Nordlige verdensgjøringer. Kunst og kultur. ISSN 0023-5415. 105(2-3), s. 70–73. doi: 10.18261/kk.105.2.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Grini, Monica (2022). Curating the Anthropocene. Roundtable.
• Kveseth, Magne & Grini, Monica (2022). Viktig bok om synet på samisk kunst. [Internett]. uit.no.
• Grini, Monica (2022). Samisk kunst og norsk kunsthistorie: Delvise forbindelser. Vis sammendrag

  Kveldens to foredrag undersøker på helt ulikt vis det samiske i norsk kunst- og arkitekturhistorie. Monica Grini undersøker hvordan det samiske har blitt ekskludert fra et nasjonalt narrativ, mens Martin Braathen undersøker et arkitektonisk fenomen i Sápmi i lys av internasjonal arkitekturhistorie.

• Grini, Monica (2022). Duodji Matters: Comments on ‘Decolonizing Production: Healing, Belonging, and Social Change in Sápmi’ by Natalia Magnani and Matthew Magnani . Current Anthropology. ISSN 0011-3204. s. 1–5. doi: 10.1086/720639#_d5455831e1. Fulltekst i vitenarkiv
• Putz, Maria-Elena & Grini, Monica (2021). I Sámi. Arte e cultura dell’unica popolazione indigena europea. Artribune. s. 51–55.
• Grini, Monica (2021). Ny bok om samisk konst i förhållande till norskt nationsbygge. [Internett]. Stockholm University Press Blogg.
• Grini, Monica & Wersland, Elin Margrethe (2021). Ny aktuell bok: Viser hvordan samiske kunstnere og andre aktører hele tiden har ytt motstand. [Avis]. Ságat.
• Grini, Monica (2021). Paneldeltager: "De gamle må ut! Debatt om kunsthistoriefagets rolle og framtid". Vis sammendrag

  Hvordan skrive kunsthistorie i fremtiden? I en kunstoffentlighet hvor ideer om globalisering, post-kolonial erkjennelse, identitetspolitikk og kulturbegreper stadig endres kreves det en bevisst, kunnskapsrettet og kritisk tilnærming historiefaget. Hva trenger man for å kunne skrive en mer inkluderende kunsthistorie i fremtiden og er kunsthistorieutdannelsen relevant for de som ønsker å gjøre det? Kunsthistorisk Forening og Fagutvalget for Kunsthistorie ved Universitetet i Oslo inviterer til debatten De gamle må ut! på Vega Scene fredag 27. August kl. 19.00. Debatten kan også følges ved digital strømming. Vi har invitert fire kunsthistorikere med forskjellige teoretiske og metodologiske utgangspunkt, og som jobber innenfor ulike utdanningsinstitusjoner og museer i Norge, for å sette søkelys på hvilke perspektiver og eventuelle endringer som er nødvendig for å holde faget aktuelt og relevant: Ina Blom (UiO) Monica Grini (UiT) Ulla Angkjær Jørgensen (NTNU) Åsmund Torkildsen (KHIO og Drammens Museum) Debattleder: Andreas Breivik. I 2020 ble det klart at Art History Department ved Yale University faser ut et av sine eldste og mest populære fag, “Introduction to Art History: Renaissance to the Present” på grunn av at emnet i all hovedsak presenterte en ”idealisert, vestlig ”kanon”. De siste par årene har det også i Norge pågått en debatt om avkolonisering i akademia og i kunstoffentligheten. Behovet for en revurdering av den (kunst)historiske kanons innhold og aktualitet, inkludering av tidligere marginaliserte stemmer og en kritikk av den eurocentriske dominansen i kunsthistoriefaget, er stadig aktuell og presserende. De gamle må ut! vil i en offentlig paneldebatt ta opp disse problemstillingene direkte. Er det som formidles i kunsthistorieutdanningen nok til å kunne gå inn i de aktuelle problemstillingene faget byr på innenfor dagens praksiser i museer, institusjoner og kritikk? Hvilke perspektiver dominerer i forskningen og er det en diskrepans mellom akademia og kunstoffentlighetens debatter? Er det nødvendig med kritiske og teoretiske innfallsvinkler for at kunsthistoriefaget skal kunne holdes relevant og åpne for en bredere diskurs, eksempelvis globaliserte, post-koloniale og antropocene perspektiver? Hvordan skal faglig historisk bevissthet og forskning på historisk materiale ivaretas, samtidig som en søker å anlegge en oppdatert, kritisk tilnærming? Står kunsthistoriefaget i fare for å miste sin historiske identitet og vil grunnforskning på eldre materiale forsvinne til fordel for ønsket om å holde faget tidsriktig og aktuelt? Er Kunsthistorie i fare for å bli et dødt fag, pulverisert i teoretiske fraksjoner og må vi egentlig brenne Gardner?

• Grini, Monica (2021). Sámi Art Beyond the Nation(-State). Vis sammendrag

  Aarranged by Department of Art History, School of Culture and Education, Södertörn University and the Swedish Institute, Paris, in cooperation with the Research group Artl@s at the École Normale Supérieure and scholars at Nordic and Baltic universities and museums.

• Grini, Monica (2021). Differencing Canons. Sámi and Norwegian Art History . Vis sammendrag

  Although a conserving and stabilizing tool, a canon is not a static entity, but something that plays out in historical processes with various actors and agencies involved. Today most art historians agree on the existence of multiple, temporally and geographically situated canons (Bryzki 2007). Nevertheless, some configurations continue to dominate, and some actors are more actively involved than others in creating and maintaining these configurations. Arguably, the national paradigm has been important in art historical canon constructions, which is perhaps most tangible in survey texts, constructing what James Elkins (2013) calls “normal art history.” Surveys of Norwegian art history has usually ignored Sámi actors, artefacts, and spaces, and either left them to specialized or decentralised fora, or to other disciplines and paradigms (Grini 2016). Anna Bryzki argues that canon formations can also be tools for destabilization “available to those who occupy oppositional or fringe positions and seek to challenge the established hierarchy. […] When two or more ideologically opposed agents claim ownership of the same cultural territory, different, contending interpretations of historic tradition and therefore different, contending canons may arise” (Bryzki 2007:4). Inspired by Ariella Azoulay´s (2020) idea about a “potential history”, I examine how a Sámi art history is emerging from spaces in-between and outside the paradigmatic art historical structures in Norway. In so doing, I explore how canons of Sámi and Norwegian art history may be studied critically as simultaneously contending and overlapping art histories. Part of the panel “Firing the Scandinavian Canon”, organized by Pat Berman, Wellesley College; Øystein Sjåstad, University of Oslo; and MaryClaire Pappas, Indiana University Bloomington

• Grini, Monica (2021). Sámi Art and the Poetics and Politics of Norwegian Art History. Vis sammendrag

  In Norsk kunsthistorie (1927), one of the first Norwegian Art History textbooks, a “statuette of a Lapp”, i.e., of a Sámi, is praised for its realism: its “sympathetic naturalness” makes it resemble an “ethnographic illustration.” Unlike the other sculptures discussed in this book, the one representing a Sámi is the only one explicitly associated with the field of ethnography. Fast forward a hundred years, and the Sámi art of duodji is still primarily presented by museums of cultural history or by ethnographic museums, and not by art museums. How is the prevailing representation of Sámi art as ethnographic material related to the politics of nation building in the nineteenth and early twentieth century? This lecture will address the representation of Sámi artefacts, practices, materialites, actors, and themes in Norwegian Art History. I will attempt to uncover some of the established disciplinary mechanisms and narratives. My method is historiography in combination with fieldwork in archives and museums, aimed at doing art historiography in the expanded field – to go beyond the traditional textual focus and incorporate visuality and materiality in the inquiry.

• Grini, Monica (2020). Kunst(historie) er ikke det du tror det er: Noen refleksjoner rundt kunsthistorie som global praksis .
• Grini, Monica (2020). Kunsthistoriens politikk. Se Kunst Magasin. ISSN 1893-9791. s. 16–19. Fulltekst i vitenarkiv
• Grini, Monica (2020). Presentation: "The Installation. Politics and Poetics of Display".
• Grini, Monica (2020). THE INSTALLATION. POLITICS AND POETICS OF DISPLAY.
• Heidi Marie, Lindekleiv & Grini, Monica (2020). "Rafaels engler har falt i kurs – da Vinci fascinerer mer, sier kunsthistoriker". [Avis]. Vårt Land. Vis sammendrag

  Da han døde ble han sammenlignet med Kristus. 500 år ­etterpå har Rafael likevel fått lavere status enn de andre mesterne fra høyrenessansen, mener kunsthistoriker.

• Grini, Monica (2019). Samisk (re)presentasjon i et nasjonalt museumslandskap.
• Grini, Monica (2019). Det store i det lille: Lars Hættas miniatyrduodji. Smávva diŋggaid stuorisvuohta: Lars Hætta duodji.
• Grini, Monica (2019). Panelist: "Research Matters: How to study colonial histories in art and visual culture?" .
• Grini, Monica (2019). Arresting Actors, Equivocal Translations: Anders Poulsen and His Drum. Vis sammendrag

  Monica Grini is Assistant Professor at the University of Tromsø - The Arctic University of Norway. In her lecture she will explore the material dimensions of Sami artifacts in museums and their meaning for Sami art history. Arresting Actors, Equivocal Translations: Anders Poulsen and His Drum In 1691, the Sami noaidi Anders Poulsen and his drum were detained in Nesseby. Together they were subjected to examination by Danish-Norwegian authorities at the courthouse in Vadsø, the administrative centre in the county of Finnmark. The drum was eventually sent to Copenhagen and placed in the Royal Danish Art Chamber, whereas Poulsen was killed in custody while awaiting the judicial decision. The reasons for their arrest were the drum, the uses of it, and the harm it could do, according to the church and government. Paradoxically, at the same time as Sami drums were confiscated and, in many cases, destroyed, some were embarking on journeys as attractive collectors’ items. Today, Sami drums are frequently “arrested” in museum exhibitions as “shamanistic devices”, often echoing old tools and tropes of othering. In this talk, I will draw on ideas about “partial connections” (Strathern 2004) and “not only” (de la Cadena 2015) to bring forth more of the complexity of actors like Poulsen, his drum, and their traps, travels and translations through time and space.

• Grini, Monica (2018). Samisk kunst og nasjonale ekskluderingsmekanismer. Kunstkritikk.no. ISSN 1504-0925. Fulltekst i vitenarkiv
• Grini, Monica (2018). Presentasjon av bokkapittel.
• Grini, Monica (2018). Samisk kunst og nasjonale fortellinger.
• Grini, Monica (2018). Fremlegg av bokkapittel.
• Grini, Monica (2018). Innskrivninger og utskrivninger av samisk kunst i norsk kunsthistorie.
• Grini, Monica (2018). Translations of Poala-Ánde’s drum. Vis sammendrag

  In 1691, the drum of the Sami noaidi Poala-Ánde was confiscated by the Danish-Norwegian authorities in Čáhcesuolu and eventually sent to Copenhagen. There, it was placed in the Royal Danish Art Chamber, which had been established in 1650. This collection formed a basis for the later National Museum of Denmark, which today consists of different museums. In 1825, the king’s collection of artefacts from different corners of the world was split and sent to several newly instituted special museums, among them the Royal Art Museum, from which the Ethnographical Museum later was separated. Today, the drum is still officially owned by the National Museum of Denmark, and a part of its ethnographical collection, but, since 1979, it has been on loan to Sámiid Vuorká-Dávvirat, the Sami museum in Kárášjohka. In this paper, I will begin to trace the trajectories and translations – including the placements, travels, presentations, categorizations and re-mediations – of Poala-Ánde’s drum. I will follow its movements to, from, and between different museums, departments, places, and categories both as part of permanent collections and on loans to other museums as part of shifting or travelling exhibitions, or on long term loans such as its later incorporation into the museum in Kárášjohka. The fact that this drum is one of the most studied Sami objects makes it particularly interesting to my project, because these previous studies inscribe it in different stories, often by both drawing upon and criticizing each other. The drum is like a Pandora’s box of interesting events or examples also due to the multiple copies and artistic interpretations of it.

• Grini, Monica (2018). Innledning til samtale om kunstkritikk i Nord-Norge.
• Grini, Monica (2018). Looking for Sami art (duodji and dáidda) in Oslo museums.
• Grini, Monica (2018). Anders Paulsen og tromma: kontakt og kontekst. Vis sammendrag

  I 1691 ble noaiden Anders Paulsen (Poala-Ánde) og hans tromme anholdt og ført til Vadsø, datidas administrasjonssentrum i Finnmark. I tingretten ble tromma framlagt og Paulsen måtte svare på spørsmål angående dens utforming, anvendelse og virkning. Før endelig domsavsigelse var avsagt ble imidlertid Paulsen drept, mens tromma snart skulle begynne på en lang vandring i ulike museumskontekster. I likhet med Paulsen kan tromma ses på som en aktør i forskjellige sosiale nettverk, en aktør som spiller varierte roller og får ting til å skje, samtidig som den blir utsatt for andre aktørers virke. Med Paulsen og tromma som omdreiningspunkt utforsker innlegget kontaktsonebegrepet (Pratt 1991; 1992) som et analytisk redskap for å få frem kompleksiteten i samisk materiale. Gjennom å fokusere på «delvise forbindelser» (Strathern 2004) eller på sirkulasjoner og konfrontasjoner (Tsing 2004; 2015) forsøker innlegget å styre vekk fra forenklede inndelinger av samfunn, mennesker eller gjenstander etter tilhørighet i «kulturer», grepet som lukkede, selvtilstrekkelige enheter.

• Grini, Monica (2018). Johan Rist: Knife, sheath, náhppi, and guottahat (with knife, scissor and nállogoahti). Fulltekst i vitenarkiv
• Grini, Monica (2018). Poala-Ánde og tromma.
• Grini, Monica (2017). Introduksjon til kunst og duodji.
• Grini, Monica (2017). Omvisning i UiTs kunstsamling for delegasjon fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
• Grini, Monica (2017). Omvisning i UiTs kunstsamling for Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk.
• Grini, Monica (2017). Traps as artworks and artworks as traps: Documenta 14.
• Grini, Monica (2017). There Is No. Dialog om samisk kunst.
• Grini, Monica (2017). The UiT Art Collection. Guided tour on Campus.
• Grini, Monica (2017). Historjá/History, Britta Marakatt-Labba.
• Grini, Monica (2015). Samisk kunst i norsk kunsthistorie. Historiografiske riss.
• Grini, Monica (2014). Is Art History Global? Some Critical Notes on "Art History as a Global Discipline". Vis sammendrag

  “Is art history global?" The title refers to the book edited by James Elkins as a part of the series The Art Seminar (Elkins, ed., New York: Routledge, 2006). It states that "globalism is the most pressing issue facing art history and art criticism today." It says that "if the number of art history departments continue to grow there is a danger art history will become a uniform practice around the world and may soon settle to a global standard." This talk offers some critical comments on issues raised in the book.

• Grini, Monica (2012). Finnmarksviddens kunst anno 1940,1948, 1952 og 2008. Tekst og bilde i ulik materialitet.
• Grini, Monica & Astrid, Helander (2012). Loktemin máhtu sámi dáidagiI. [Avis]. Ávvir.
• Grini, Monica (2012). Konferanse om samisk kunst. Avisa Tromsø.
• Grini, Monica (2012). Konferanse om samisk kunst. Nordlys. ISSN 0805-5440.
• Grini, Monica (2012). Samisk kunstkonferanse arrangeres i Tromsø. [Avis]. Ságat.
• Grini, Monica (2012). About Art and Sami Art.
• Grini, Monica (2012). About Art and Sami Art. Essay.
• Grini, Monica (2011). En historiografisk undersøkelse av begrepet og resepsjonen av “samisk kunst”.
• Grini, Monica (2011). Samisk kunst som global kunst. Vis sammendrag

  Samisk kunst som global kunst ”Det er i dag en tendens til at samisk kunst – på død og liv – må være global. Altså, en verdenskunst, som viser at en ikke er dårligere enn de andre, de ‘der ute’.”(John Gustavsen, i Gáldu, 2011). Denne påstanden er interessant på mange måter. For det første setter den samisk kunst i relasjon til begrepene ”verdenskunst” og ”global kunst”, for det andre antydes det at dette er relasjoner som fungerer begrensende for samiske kunst og som nærmest er grunnlagt i et slags mindreverdighetskompleks på den samiske kunstens vegne. I det følgende vil jeg gå nærmere inn på begrepene ”verdenskunst” og ”global kunst” for deretter å se disse i relasjon til samisk kunst. Er det slik at samisk kunst er en global kunst? Hva er det i tilfelle som gjør den samiske kunsten global? Er samisk kunst mer global enn annen kunst? Hva vil det si at kunsten er global? Er all kunst global? Hva blir i så fall igjen av begrepet ”global kunst”? Hvorfor dukker begrepet så hyppig opp i sammenheng med samisk kunst? Og fungerer begrepet begrensende for samisk kunst eller er det tvert imot frigjørende?

• Grini, Monica (2011). Samisk kunst på dagsorden. [Internett]. Universitetet i Tromsø.
• Grini, Monica (2010). PolArt 2010 – arktiske undersøkelser. [Internett]. https://www.tffk.no.
• Grini, Monica (2009). Conceptualizations of Sami Art.
• Grini, Monica (2009). Musikk og kunst i skjønn forening. [Avis]. Nordlys.
• Grini, Monica (2008). Jåks på juleauksjon. [Avis]. Nordlys.
• Grini, Monica (2008). Politiske undertoner. [Avis]. Bladet Tromsø.
• Grini, Monica (2008). Ut av videoskapet. [Avis]. Bladet Tromsø.
• Grini, Monica (2008). "Noen var der og har sett meg". Gjesteskribent for spalten Kvinneblikk. Bladet Tromsø.
• Grini, Monica (2007). Nordnorske godbiter under hammeren. [Avis]. Bladet Tromsø.
• Grini, Monica (2007). Levende bilder. [Avis]. Utropia.
• Grini, Monica (2007). Vaffel og videokunst. [Avis]. Bladet Tromsø.
• Grini, Monica (2007). Viser vei til kunsten. [Avis]. Bladet Tromsø.
• Marianne, Pettersen & Grini, Monica (2007). "Pimp t-skjorta di! Design over alt!" Produksjoner 2007 - 2008. Den kulturelle skolesekken. Kultur i Troms.
• Marianne, Pettersen & Grini, Monica (2007). "Forunderlig videokunst!". Produksjoner 2007 - 2008. Den kulturelle skolesekken. Kultur i Troms.
• Grini, Monica (2007). Skulptur, POPP og Hjertebank. Se kunst i Nord-Norge Skinnblad. ISSN 1891-697X. 1(2).
• Grini, Monica (2003). Skulpturguide for Kistefos-Museet.
• Grini, Monica (2016). Samisk kunst i norsk kunsthistorie: Historiografiske riss. UiT Norges arktiske universitet. Vis sammendrag

  I 1940 beskrev kunsthistorikeren Harry Fett det han kalte “samenes kunst” som “et kapittel for sig i menneskehetens kunstmyte, en Finnmarksviddas egen levende kunst”. Han så denne kunsten i relasjon til “en større gruppe, nemlig de folkestammers kunst som lever langs Sibirs, Nord-Amerikas og Grønlands store vidder op mot Polhavet”. Han regnet samtidig denne “Finnmarksviddas egen levende kunst” som en del av Norges kunst, selv om kunsten i landet forøvrig som regel ikke ble satt i slike transnasjonale nordområde-relasjoner, men heller ble satt i relasjoner sørover som deler av en europeisk kunsthistorie. Hvordan står det Fett griper som et “kapittel for seg” i relasjon til øvrige “kapitler” i norsk kunsthistorie? Avhandlingen ser på fremstillinger av “samisk kunst” i norsk kunsthistorie med både diakrone og synkrone perspektiv, og forsøker gjennom dette også å si noe om implisitte og eksplisitte strukturer som preger fagtradisjonen i Norge.

• Grini, Monica & Gunnar, Danbolt (2005). Rafael og Madonna della Sedia i klassisismens og romantikkens resepsjon. En resepsjonshistorisk analyse av kunstneren og hans verk. Universitetet i Bergen.

Se alle arbeider i Cristin