May-Linda Magnussen

• Magnussen, May-Linda; Alasow, Mona; Haaland, Hanne & Wallevik, Hege (2023). Realitetsorientering? Kategorisering av kvinner med fluktbakgrunn i Agder. I Vadum, Kristoffer; Grødum, Kjetil & Thomas, Olsen (Red.), Utenforskap, stigmatisering og fremmedfrykt på Agder: 1860 til i dag. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-82581-2. s. 185–208. Vis sammendrag

  Tittelen på denne antologien – Utenforskap, stigmatisering og fremmedfrykt på Agder: Fra 1860 til i dag – bærer bud om et kritisk perspektiv på hvordan samfunnet på Agder har behandlet folk som avviker fra vedtatte normer og forventninger. Samtidig anlegges et historisk perspektiv på hvordan samfunnet har søkt etter løsninger som balanserer hensynet til enkeltindividets autonomi og verdighet med behovet for å opprettholde orden, konformitet og normer for individuell deltakelse i samfunnet. I det innledende kapitlet setter Kjetil Homane Grødum bokas emne inn i en større sammenheng. Anne Mette Seines gir innblikk i den tidlige perioden i omsorg og behandlinger av psykiske lidelser på Agder. Thomas Olsen tar for seg debatten rundt institusjonaliseringen av fattigomsorgen i Halse og Mandal rundt århundreskiftet 1900. Thomas V.H. Hagen setter etableringen av en sørlandsk krets av Norges Vanførelag inn i en større historisk sammenheng, mens Dag Hundstad bidrar til å skrive skeive stemmer inn i den regionale historien. Deretter gransker Kristoffer Vadum de lokale medienes dekning av Folkebevegelsen mot innvandring i arendalsområdet mellom 1987 og 1991. Monika K. Håland undersøker hvordan motstanden mot den samme folkebevegelsen resulterte i etableringen av landets første antirasistiske sone i Arendal i 1988. Avslutningsvis undersøker Solveig Hessaa-Szwinto rasisme mot personer med østasiatisk opprinnelse i lys av begrepet interseksjonalitet, mens May-Linda Magnussen, Mona Alasow, Hanne Haaland og Hege Wallevik tar for seg kategorisering av kvinner med fluktbakgrunn på Agder. Denne antologien retter seg mot forskere og studenter innen ulike fagfelt, men kan også være av interesse for alle som ønsker å forstå hvordan utenforskap, stigmatisering og fremmedfrykt har formet og fortsetter å påvirke vårt samfunn.

• Magnussen, May-Linda & Nilsen, Ann Christin Eklund (2023). Skaping av avvik gjennom fortellinger, samhandling og diskurser. Smith, D.E. (1978). "K is Mentally ill": The Anatomy of a Factual Account. . I Hestholm, Roger Ivan & Skarpenes, Ove (Red.), Sosiologisk analyse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245045932.
• Magnussen, May-Linda (2023). Becoming a bad mother: exploring ruling relations in the Norwegian welfare state from the standpoint of a Somali single parent. Families, Relationships and Societies. ISSN 2046-7435. 13(1), s. 2–16. doi: 10.1332/204674321X16690151461326. Vis sammendrag

  In this article, I investigate the social organising of a process leading up to a Somali single parent I call Maryam receiving a letter from the Norwegian child protection services (CPS). Using institutional ethnography, I show how Maryam’s experience is shaped by generalised, objectified understandings that transcend the relations she has at specific points in time; by what Dorothy Smith labels ruling relations. Based on Maryam’s story about the process leading up to the letter from the CPS, but also on documents connected to her case and other interviews with her, I show how she is constructed as a mother lacking knowledge and needing help, and how she is constructed as a suspicious mother when she declines this help – and the role of generalising, objectifying understandings in this process.

• Magnussen, May-Linda; Steen-Johnsen, Tale & Synnes, Katrine Mayora (2023). Følelsesstyrt? Om styringsrelasjoner, følelser og tilgang til ulike ståsteder. . I Magnussen, May-Linda & Nilsen, Ann Christin Eklund (Red.), Erfaringer med institusjonell etnografi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202714840. s. 227–247. doi: 10.23865/noasp.195.ch11.
• Magnussen, May-Linda & Kosuta, Minela (2023). Institusjonell-etnografiske dreininger: Erfaringer fra forskning om sosial kontroll og vold i nære relasjoner. I Magnussen, May-Linda & Nilsen, Ann Christin Eklund (Red.), Erfaringer med institusjonell etnografi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202714840. s. 123–143. doi: 10.23865/noasp.195.ch6.
• Magnussen, May-Linda & Nilsen, Ann Christin Eklund (2023). Innledning: Å forske med institusjonell etnografi. I Magnussen, May-Linda & Nilsen, Ann Christin Eklund (Red.), Erfaringer med institusjonell etnografi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202714840. s. 9–21. doi: 10.23865/noasp.195.ch0.
• Nilsen, Ann Christin Eklund; Lund, Rebecca Waters Boldsen & Magnussen, May-Linda (2023). Contextualizing institutional ethnography. I Luken, Paul & Vaughan, Suzanne (Red.), Critical Commentary on Institutional Ethnography. IE Scholars Speak to Its Promise. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-031-33401-6. s. 137–151. doi: https:/doi.org/10.1007/978-3-031-33402-3.
• Haaland, Hanne; Lund, Rebecca Waters Boldsen; Magnussen, May-Linda & Wallevik, Hege (2022). Professorkvalifiseringens affektive økonomi. Styring, følelser og motstand. I Aarseth, Helene & Owesen, Ingeborg Winderen (Red.), Kjønn og akademia: På vei mot BALANSE?. Fagbokforlaget. ISSN 9788245044102. s. 171–193. doi: 10.55669/oa160809. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda; Lund, Rebecca Waters Boldsen & Mydland, Trond Stalsberg (2022). Uniformity Dressed as Diversity? Reorienting female associate professors. I Griffin, Gabriele (Red.), Gender inequalities in tech-driven research and innovation : living the contradiction. Bristol University Press. ISSN 978-1-5292-1947-0. s. 109–123. doi: 10.2307/j.ctv2ngx5c4.12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian Research Council has, via the research programme Balanse Programmet, funded research as well as practice-oriented initiatives for increasing the representation of women in research leadership positions (Lund, 2020). In this chapter we explore the experience of female associate professors with practice-oriented equality promoting initiatives, specifically that of preliminary evaluations, at one Norwegian higher education institution. We investigate whether, how and with what consequences preliminary evaluations speed up female associate professors’ processes of becoming full professors. To make sense of the effects of this initiative, we use Sara Ahmed’s (2004, 2006) affective economy and Dorothy Smith’s (2005) concept of ‘ruling relations’ to explicate the affects and discourses that these preliminary evaluations hook into, activate, (re)produce and resist. We argue that these reveal a paradox because while they increase the amount of female research leaders they do so at the cost of diverse ways of doing and living academic work.

• Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda & Wallevik, Hege (2021). Å bruke erfaringene til nyankomne mannlige syriske flyktninger til å utfordre den store norske integreringsfortellingen. I Gullikstad, Berit; Kristensen, Guro Korsnes & Sætermo, Turid Fånes (Red.), Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn. Universitetsforlaget. ISSN 9788215042954. doi: 10.18261/9788215042961-2021. Vis sammendrag

  Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Hvordan det går med dem og hvordan deres tilstedeværelse virker inn i norske lokalsamfunn er temaet for denne boka. Kapitlene tar utgangspunkt i at integrering er noe som berører alle innbyggere og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader og kunstprosjekter, fra medieoppslag i lokalaviser til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaste lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. I tråd med dette viser bokas kapitler også at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Boka argumenter for at integrering er blitt en kulturell verdi som i dagens Norge knyttes til det å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.

• Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda & Wallevik, Hege (2021). Ulike måter å «sikre sted»: flyktningers fortellinger om integrering inn i et lokalsamfunn i Sør-Norge. I Gullikstad, Berit; Kristensen, Guro Korsnes & Sætermo, Turid Fånes (Red.), Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn. Universitetsforlaget. ISSN 9788215042954. doi: 10.18261/9788215042961-2021. Vis sammendrag

  Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Hvordan det går med dem og hvordan deres tilstedeværelse virker inn i norske lokalsamfunn er temaet for denne boka. Kapitlene tar utgangspunkt i at integrering er noe som berører alle innbyggere og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader og kunstprosjekter, fra medieoppslag i lokalaviser til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaste lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. I tråd med dette viser bokas kapitler også at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Boka argumenter for at integrering er blitt en kulturell verdi som i dagens Norge knyttes til det å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.

• Magnussen, May-Linda (2020). Men’s Family Breadwinning in Today’s Norway: A Blind Spot in the Strive for Gender Equality. . NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research. ISSN 0803-8740. doi: 10.1080/08038740.2020.1790658. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda (2020). Kjønnede hverdagsliv og likestillingsutfordringer på Agder. Regionale særtrekk og variasjoner i landsdelen. I Johnsen, Berit Eide & Vadum, Kristoffer (Red.), Grenseløst Agder. Det som skilte og det som bandt. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202696825. s. 148–171. doi: 10.23865/noasp.111.ch7. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda (2020). Jeg er klar til å bidra. Utforskning og utfordring av bakkebyråkraters kategorisering av flyktninger som prøver å komme i jobb i dagens Norge. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 23(1), s. 63–75. doi: 10.18261/issn.2464-3076-2020-01-05. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda (2019). Making gendering visible: Institutional ethnography's contribution to Nordic sociology of gender in family relations. I Lund, Rebecca Waters Bolden & Nilsen, Ann Christin Eklund (Red.), Institutional Ethnography in the Nordic Region. Routledge. ISSN 9780429019999. s. 128–137. doi: https:/doi.org/10.4324/9780429019999-10.
• Lund, Rebecca Waters Bolden & Magnussen, May-Linda (2018). Intersektionalitet, virksomhedskundskab og styringsrelationer. Institutionel Etnografi og hverdagens sociale organisering . Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 42(4), s. 268–283. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2018-04-05.
• Magnussen, May-Linda; Lund, Rebecca Waters Bolden & Wallevik, Hege (2018). Et kjønnet rom for akademisk skriving. Den vitenskapelige publiseringens sosiale organisering, sett fra ståstedet til kvinnelige førsteamanuenser ved Universitetet i Agder. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 42(1-2), s. 85–103. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2018-01-02-06.
• Magnussen, May-Linda & Kvamme, Ingunn (2016). Social integration of refugees. I Johnsen, Hans Christian Garman; Hauge, Elisabeth S.; Magnussen, May-Linda & Ennals, Richard (Red.), Applied social science research in a regional knowledge system. Routledge. ISSN 978-1-4724-8782-7. s. 112–126.
• Magnussen, May-Linda (2015). Familieforsørgelse: Å utforske menns forsørgerarbeid. I Widerberg, Karin (Red.), I hjertet av velferdsstaten. En invitasjon til institusjonell etnografi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-45067-0. s. 52–78.
• Magnussen, May-Linda & Svarstad, Christine (2013). Kvinner i prosess- og olje-/gassindustri på Agder. I Stousland, Hanne & Witsø, Hilde (Red.), Likestilling 2013. Kunnskap og innovasjon på Agder. Portal forlag. ISSN 978-82-92712-77-1.
• Magnussen, May-Linda (2013). Likestillingsfremskritt på Agder 2000-2010. I Stousland, Hanne & Witsø, Hilde (Red.), Likestilling 2013. Kunnskap og innovasjon på Agder. Portal forlag. ISSN 978-82-92712-77-1.
• Olsen, Torunn Skåltveit; Amble, Nina & Magnussen, May-Linda (2013). Kvinners deltid og likestilling på Agder. I Stousland, Hanne & Witsø, Hilde (Red.), Likestilling 2013. Kunnskap og innovasjon på Agder. Portal forlag. ISSN 978-82-92712-77-1. s. 73–92. Vis sammendrag

  På Agder er deltidsarbeid utbredt blant kvinner. I kapitlet pekes det på hvorfor deltid er et viktig likestillingsspørsmål, samt det vises det til to forsøk på å redusere bruk av deltid på Agder.

• Magnussen, May-Linda; Repstad, Pål Steinar & Urstad, Sivert Skålvoll (2012). Skepsis til likestilling på Sørlandet – et resultat av religion? Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 34(3/4), s. 204–222.
• Magnussen, May-Linda (2012). Menns forsørgerarbeid. I Ellingsæter, Anne Lise & Widerberg, Karin (Red.), Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205425002. s. 242–259.
• Magnussen, May-Linda & Repstad, Pål (2010). Religion og likestilling mellom kvinner og menn. I Botvar, Pål Ketil & Schmidt, Ulla (Red.), Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01750-1. s. 149–165.
• Cruickshank, Jørn; Lysgård, Hans Kjetil & Magnussen, May-Linda (2009). The logic of the construction of rural politics: Political discourses on rurality in Norway. Geografiska Annaler: Series B, Human Geography. ISSN 0435-3684. 91(1), s. 73–89. doi: 10.1111/j.1468-0467.2009.00307.x. Vis sammendrag

  Two competing discourses emerge from a careful reading of parliamentary debates in Norway on rural development. One regards rural values as intrinsic, while the other regards the rural as an actor in a play about economic growth. The ¿growth¿ discourse has economic growth as its nodal point and focuses on the freedom of an individual to establish a business wherever he or she wishes, and to migrate to any preferred destination. The ¿intrinsic value¿ discourse places the value of rural settlements and cultures as its nodal point and focuses on allegedly forced migration, a nature-based economy, and local freedom of action. During the neoliberal period, starting about 1980 the strength of the intrinsic value discourse has been increasingly displaced by the growth discourse. The latter seems to match general social changes such as neoliberalism and globalization more than the former. However, analysing the fight between these two discourses is not exhaustive. A broader analytic perspective is needed if we want to understand the logic of how the meaning of rurality comes about. The meaning of rurality in Norwegian politics is made through the way the competing discourses link up to ¿nondiscursive¿ topics that originate and evolve outside the discourses on Norwegian rural politics. We claim that topics which include economic safety and national identity/nation-state are more or less fundamental to understanding the logic of the production of the concrete discourses of rurality in Norwegian politics. We provide evidence that rural change is contingent not only on the meaningmaking process in parliamentary debates, but on the way truth claims made by politicians are linked to general national and global issues.

• Berven, Nina; Wærness, Kari E & Magnussen, May-Linda (2001). Kontantstøttereformen; en ideologisk vending i familiepolitikken? Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052.

Se alle arbeider i Cristin

• Magnussen, May-Linda & Nilsen, Ann Christin Eklund (2023). Erfaringer med institusjonell etnografi. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202714840. 289 s.
• Johnsen, Hans Christian Garman; Hauge, Elisabeth S.; Magnussen, May-Linda & Ennals, Richard (2016). Applied social science research in a regional knowledge system. Routledge. ISBN 978-1-4724-8782-7. 316 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Nilsen, Ann Christin Eklund & Magnussen, May-Linda (2022). Innledning. Norsk sosiologisk tidsskrift. ISSN 2535-2512. 6(1), s. 4–8. doi: 10.18261/nost.6.1.1.
• Magnussen, May-Linda & Kroken, Randi (2021). Kunnskaps- og samfunnsutvikling som teller? Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda; Wallevik, Hege & Frykman, Maja (2021). Ulike måter å "sikre sted": flyktningers fortellinger om integrering inn i et lokalsamfunn i Sør-Norge. I Gullikstad, Berit; Kristensen, Guro Korsnes & Sætermo, Turid Fånes (Red.), Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn. Universitetsforlaget. ISSN 9788215042954. s. 180–202. doi: https:/doi.org/10.18261/9788215042961-2021. Vis sammendrag

  Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Hvordan det går med dem og hvordan deres tilstedeværelse virker inn i norske lokalsamfunn er temaet for denne boka. Kapitlene tar utgangspunkt i at integrering er noe som berører alle innbyggere og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader og kunstprosjekter, fra medieoppslag i lokalaviser til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaste lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. I tråd med dette viser bokas kapitler også at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Boka argumenter for at integrering er blitt en kulturell verdi som i dagens Norge knyttes til det å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.

• Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda & Wallevik, Hege (2021). Å bruke erfaringene til nyankomne mannlige syriske flyktninger til å utfordre den store norske integreringsfortellingen. I Gullikstad, Berit; Kristensen, Guro Korsnes & Sætermo, Turid Fånes (Red.), Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn. Universitetsforlaget. ISSN 9788215042954. s. 87–108. doi: https:/doi.org/10.18261/9788215042961-2021. Vis sammendrag

  Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Hvordan det går med dem og hvordan deres tilstedeværelse virker inn i norske lokalsamfunn er temaet for denne boka. Kapitlene tar utgangspunkt i at integrering er noe som berører alle innbyggere og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader og kunstprosjekter, fra medieoppslag i lokalaviser til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaste lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. I tråd med dette viser bokas kapitler også at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Boka argumenter for at integrering er blitt en kulturell verdi som i dagens Norge knyttes til det å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.

• Nilsen, Ann Christin Eklund; Steen-Johnsen, Tale; Magnussen, May-Linda & Skarpenes, Ove (2020). (Smitte)skammens funksjoner. Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Nilsen, Ann Christin Eklund; Steen-Johnsen, Tale; Magnussen, May-Linda; Kvamme, Ingunn & Skatvedt, Astrid Helene (2020). Må vi virkelig snakke om dette fremdeles? Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Johnsen, Hans Christian Garman; Hauge, Elisabeth S.; Magnussen, May-Linda & Ennals, Richard (2016). Applied social science research in the regional knowledge system. I Johnsen, Hans Christian Garman; Hauge, Elisabeth S.; Magnussen, May-Linda & Ennals, Richard (Red.), Applied social science research in a regional knowledge system. Routledge. ISSN 978-1-4724-8782-7. s. 287–296.
• Johnsen, Hans Christian Garman; Hauge, Elisabeth S.; Magnussen, May-Linda & Ennals, Richard (2016). The regional knowledge system. I Johnsen, Hans Christian Garman; Hauge, Elisabeth S.; Magnussen, May-Linda & Ennals, Richard (Red.), Applied social science research in a regional knowledge system. Routledge. ISSN 978-1-4724-8782-7. s. 1–21.
• Magnussen, May-Linda & Svarstad, Christine (2013). Flere må styre Agder. Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Magnussen, May-Linda; Jentoft, Nina; Nilsen, Ann Christin Eklund & Mydland, Trond Stalsberg (2013). "Elendighetsforskning" på Sørlandet. Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Repstad, Pål Steinar; Magnussen, May-Linda & Urstad, Sivert Skålvoll (2012). Likestilling og religion i Vest-Agder. Kronikk 21.11.2012. Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790. Vis sammendrag

  En sammenfatning av hovedresultater i en kvantitativ studie av sammenheng mellom religion og holdning til likestilling, basert på en vitenskapelig artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning nr 3-4, 2012.

• Lilleaas, Ulla-Britt & Magnussen, May-Linda (2010). Likestilling. Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Lilleaas, Ulla-Britt & Magnussen, May-Linda (2010). Valgfrihet og likestilling. Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Magnussen, May-Linda; Lysgård, Hans Kjetil & Cruickshank, Jørn Andre (2005). The Logic of Rural Values in Politics The political discourse about rurality in Norway. Vis sammendrag

  This paper claims that the Norwegian discourse about rurality has managed to couple concepts like ?economic safety?, ?Norwegian identity?, ?freedom? and ?quality of life? with the concept of rurality. These concepts are what Laclau & Mouffe (2001) call ?floating signifiers?, meaning that they from the starting point are not reserved just for one discourse. Instead they are concepts claimed and fought for by different discourses in Norwegian society (Simonsen 2004). Different actors are trying to include such general concepts to their discourse. Several of the linkages between these concepts and rurality are being threatened today by a more neoliberal approach to development. The paper analyses the political discourse about rurality in the post war period and until today. Focus is on the content in and the development of the discourse: We intend to identify central moments in the discourse, the connections or relations between them and the centre or nodal point of the discourse (Laclau & Mouffe, 2001). A time perspective enables an understanding of the constant definition and redefinition of moments and relations, and a focus on political actors reveals power relations on this arena.

• Magnussen, May-Linda; Lysgård, Hans Kjetil & Cruickshank, Jørn Andre (2004). the value of rural life: discourses about rurality in the present political debate.
• Magnussen, May-Linda (2015). Familieforsørgelse i menns hverdag. Akademika forlag.
• Magnussen, May-Linda & Svarstad, Christine (2013). Kvinners politiske interesse og deltakelse. Agderforskning.
• Magnussen, May-Linda & Svarstad, Christine (2013). Likestillingsmonitor 2013. Delmonitor om ledere på Agder. Agderforskning.
• Magnussen, May-Linda (2012). Likestilling på Agder 2000 - 2010. Agderforskning.
• Magnussen, May-Linda & Svarstad, Christine (2012). NEW Facts. Hovedprosjekt. Videre analyser av kvinner i prosess- og olje-/gassindustri på Sørlandet. Agderforskning.
• Magnussen, May-Linda & Svarstad, Christine (2012). NEW Facts. Forprosjekt. Kartlegging av kvinner i prosess- og olje-/gassindustri på Sørlandet. Agderforskning. Vis sammendrag

  I dette hovedprosjektet har vi arbeidet videre med dataene som ble generert i forprosjektet. Disse dataene hadde et stort uutnyttet analytisk potensiale. Spørreskjemaet vi har brukt i dette videre arbeidet - og som var rettet mot ansatte i våre bransjer - gikk ut til hoveddelen av kvinnene og store deler av de mennene som er midlertidig og/eller fast ansatte i bedriftene i de to nettverkene. Det webbaserte spørreskjemaet ble sendt ut via NODE og Eyde-nettverkets representanter i arbeidsgruppa. Den gikk ut til alle HR-ansvarlige i bedriftene oktober 2011, og ble bedt videresendt til de fast/midlertidig kvinnelige og mannlige ansatte som HR-ansvarlig hadde e-postadresse til (De ble også bedt om å videresende til eventuelle tilgjengelige private e-postadresser til ansatte uten e-postadresse på jobb). Vi spurte kvinnene og mennene spørsmål knyttet til: - En lang rekke bakgrunnsvariabler, blant annet alder, utdanning, ar-beidserfaring og familiesituasjon. - Valg av utdanning. - Arbeidssituasjon: Hvor en jobber, i hva slags stilling, arbeidstid, lønn med mer. - Hva en synes om arbeidssituasjonen sin og hvordan karrieremulig-hetene fremover ser ut. - Familie- og arbeidsliv på Sørlandet. - Ledelse. - Nettverk og styrer en inngår i. Kvinnene fikk også spørsmål om NEW. For nærmere beskrivelser av bakgrunnsvariablene, se forprosjektrapporten. Kartleggingen var i utgangspunktet kun tiltenkt kvinner i bransjene. Mennene ble imidlertid inkludert på bakgrunn av det økte analytiske potensialet dette ville gi. Siden kjønn er en selve kjernetemaet i forprosjektet, ville det selvfølgelig være fruktbart å kunne sammenligne kvinnenes svar med menns svar. Det er likevel kvinnene som står i sentrum i både for- og hovedprosjektet.

• Kvåle, Gro; Magnussen, May-Linda; Nesje, Liv Mari & Mydland, Trond Stalsberg (2006). Ledelsesorienterte kvinner på Agder.Deltakere i ”Female Future” sine erfaringer med det sørlandske arbeids- og samfunnslivet. Agderforskning.
• Magnussen, May-Linda; Mydland, Trond Stalsberg & Kvåle, Gro (2005). Arbeid ute og hjemme. Sørlandske mødres valg og vurderinger. Agderforskning. ISSN 82-7602-103-4 . Vis sammendrag

  Utgangspunktet for dette prosjektet er at agderfylkene over flere år har befunnet seg på bunnen av Statistisk sentralbyrås årlige likestillingsindeks. Denne indeksen slår sammen flere indikatorer og lager et samlet tall som skal kunne si noe om graden av likestilling i kommuner og fylker i landet.

• Magnussen, May-Linda & Mydland, Trond Stalsberg (2005). "Uten gruppa vet jeg ikke hvor jeg hadde vært..." Brukerevaluering av et tverretatlig tiltak for sedelighetsdømte i Kristiansand. Universitetet i Agder.
• Magnussen, May-Linda; Mydland, Trond Stalsberg & Kvåle, Gro (2005). Arbeid ute og hjemme: Sørlandske mødres valg og vurderinger. Rapport fra prosjektet Likestilling og arbeidsliv på Agder. Agderforskning.
• Halvorsen, Anne & Magnussen, May-Linda (2001). Likestillingen på Agder. Agderforskning.
• Magnussen, May-Linda; Godal, Borghild & Leira, Arnlaug (2001). Hvem skal passe barna? Kontantstøtte, barnetilsyn og foreldres lønnsarbeid. Universitetet i Oslo.
• Magnussen, May-Linda (1999). Kontantstøttedebatten - argumenter og ideologier. Universitetet i Bergen.

Se alle arbeider i Cristin