Maria Kristianne Leithaug

• Myrann, Maria Kristianne (2023). The Pitfalls and Possibilities of Laughter—Sustainability in the Light of Parental Collaboration involving Refugee Parents. Nordisk barnehageforskning. ISSN 1890-9167. 19(3), s. 164–184. doi: 10.23865/nbf.v19.336. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of this article is to explore how laughter is played out in parental collaboration between ECEC practitioners and refugee parents. This part of the communication is seen in relation to the terms of ECEC practices regarding social and cultural sustainability, operationalised as inclusive institutions that enable parents’ participation and the sense of belonging. The study includes six days of observation during delivery and pick-up in the hallway of a Norwegian ECEC practice, and observation of one parents meeting. Four communication sequences are interpreted in the light of theories regarding laughter and different aspects of social and cultural sustainability. The findings suggest that laughter might contribute to strengthening relationships between ECEC practitioners and refugee parents. However, laughter can also create boundaries between the collaborators, leading to a notion of “us” and “them.” The article suggests that ECEC practitioners reflect upon their use of laughter in communication with minority parents and take cultural aspects into consideration, in order to enable equal participation and achieve social and cultural sustainability.

• Myrann, Maria Kristianne & Glaser, Vibeke (2023). Foreldres posisjonering i møte med barnehagelæreres fagkunnskap. En studie av foreldresamtaler i barnehagen. Paideia - Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis. ISSN 1904-9633. s. 57–67. Fulltekst i vitenarkiv
• Myrann, Maria Kristianne; Krogstad Nome, Venke & Høyvoll Piros, Anne Signe (2018). Det sårbare barnet i barnehagen og skolen: Tverrfaglig samarbeid mot samme mål. I Johannessen, Baard & Skotheim, Torhild (Red.), Barn og unge i midten. Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205498181. s. 116–147.

Se alle arbeider i Cristin

• Myrann, Maria Kristianne (2020). Foreldresamtalen -kommunikasjon og relasjon mellom hjem og barnehage. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202702564. 95 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Myrann, Maria Kristianne (2023). Parental Collaboration in Transitions from Preschool to Primary School: Preliminary findings of a scoping review covering the Nordic context .
• Myrann, Maria Kristianne (2022). Foreldresamtalen -kommunikasjon og relasjon mellom hjem og barnehage (kurs).
• Myrann, Maria Kristianne (2021). Den viktige foreldresamtalen (Blogginnlegg for Fagsnakk Cappelen Damm).
• Myrann, Maria Kristianne (2020). Den viktige foreldresamtalen.
• Myrann, Maria Kristianne (2020). Foreldresamtalen -tar vi oss tid? Barnehagefolk. ISSN 1500-6905. 37(3), s. 54–60.
• Myrann, Maria Kristianne (2019). That's how we do it in Norway: Parent-kindergarten teacher conferences involving refugee parents.
• Myrann, Maria Kristianne (2019). Foreldresamtalen og det delte oppdragermandat: Kommunikasjon om oppdragelse i lys av Habermas' teori om kommunikativ handling.
• Horrigmo, Kirsten Johansen; Midtsundstad, Jorunn H. & Myrann, Maria Kristianne (2018). The influence of local context and their support for schools.
• Horrigmo, Kirsten Johansen; Midtsundstad, Jorunn H. & Myrann, Maria Kristianne (2018). How does the interplay between school and place influence inclusion?
• Myrann, Maria Kristianne (2017). "Men dere øver på det hjemme?" Kommunikativ praksis i foreldresamtaler i barnehagen.
• Hillen, Andrea Stefanie; Ingebrigtsvold Sæbø, Grethe; Horrigmo, Kirsten Johansen; Dalehefte, Inger Marie; Myrann, Maria Kristianne & Midtsundstad, Jorunn H. (2017). Tydelige forventninger er best for alle elever. Samfunnets holdninger til skolen er like viktig som foreldrenes utdanningsnivå. Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790. s. 39–39.
• Myrann, Maria Kristianne & Spieler, Kristin (2017). Genuine dialogue in the light of democratic principles: Communication in collaboration between home and preschool.
• Myrann, Maria Kristianne & Skreland, Lisbeth Ljosdal (2016). "Men dere øver på det hjemme?" Realiseringen av det delte oppdragermandat -en fortolkende studie av kommunikativ praksis i barnehagens foreldresamtaler. Universitetet i Agder. Vis sammendrag

  Det primære pedagogiske mandat, hovedansvaret for barnas oppdragelse, ligger hos foreldrene (Evenshaug & Hallen, 1997). Samtidig skal barnehagen i samarbeid med hjemmet «fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (barnehageloven, 2006, § 1). Denne kvalitative studien belyser hvordan hjem og barnehage i foreldresamtalen kommuniserer angående oppdragelse. Det empiriske materialet består av åtte foreldresamtaler og etterfølgende intervjuer med foreldre. Med utgangspunkt i Habermas’ (1984) teori om kommunikativ handling, fortolker jeg pedagogers og foreldres bruk av strategisk og kommunikativ handling. Videre drøfter jeg hvilke implikasjoner den kommunikative praksisen kan medføre for foreldresamtalen og det delte oppdragermandat. I foreldresamtaler benytter både pedagog og foreldre vekselvis strategisk og kommunikativ handling, med noe ulik vekting i de forskjellige samtalene. De skjulte strategiske handlingene fremstår i hovedsak som ubevisste, det vil si at manipuleringen ikke gjøres med overlegg. Flere foreldre etterspør dessuten strategisk handling fra pedagogens side. Dette tyder på at enkelte foretrekker at pedagogen inntar ekspertrollen også i tilknytning til barneoppdragelse. Skjult strategisk handling kan også forstås som en form for omsorg, når denne handlingstypen benyttes for å skåne foreldrene (Tveit, 2009). Samtidig kan strategisk handling fremstå som hensiktsmessig dersom partene har tidsknapphet, ønsker effektivitet og opplevde «resultater». Kommunikativ handling benyttes også, der pedagog og foreldre gjensidig kommer frem til en felles forståelse av det drøftede temaet. Distinksjonen mellom svak og sterk kommunikativ handling innebærer at kommunikativ handling kan forekomme også når pedagog og foreldre i utgangspunktet ikke er enige i premissene for forståelsen, men sammen oppnår konsensus. Kommunikativ handling tolkes i denne studien som foretrukken ved samarbeid mellom pedagog og foreldre i foreldresamtalen. Kommunikativ handling kan bidra til at foreldre anses som kompente og likeverdige deltakere i samtalen, og medføre en åpenhet mellom partene. Strategisk handling innebærer derimot en form for målrettet påvirkning, og makt- og asymmetriaspektet blir relevant. Bruk av strategisk handling synes å støtte opp et perspektiv der pedagogen anses som «ekspert», også innen barneoppdragelse. De ulike kommunikasjonstypene medfører dermed ulike implikasjoner for forståelsen av ansvars- og rollefordeling mellom hjem og barnehage ved det delte oppdragermandat. Oppgaven argumenterer for at kommunikativ handling bør bli stående som ideal, men at strategisk handling tidvis også kan ha en hensikt. Utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere kan bidra til å økt refleksjon rundt den kommunikative praksisen i barnehagens foreldresamtaler. Slik kan en fremme bevisstgjøring rundt barnehagens og pedagogens rolle og ansvar i samarbeidet rundt det delte oppdragermandat, realisert i foreldresamtalen

Se alle arbeider i Cristin