-
Trannum, Hilde Cecilie
(2023).
Hvordan står det til nede på havbunnen? .
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2023).
When our statements end up in the court.
-
Lien, Anne; Nygård, Malene Østreng; Laugen, Ane Timenes; Lie, Asbjørn; Slettan, Audun & Johansen, Beate Strøm
[Show all 33 contributors for this article]
(2023).
Utbygging vil ødelegge for biologisk mangfold på campus Gimlemoen. NB! 34 forfattere totalt.
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
p. 19–19.
-
Evenset, Anita; Trannum, Hilde Cecilie; Pedersen, Kristine B.; Renaud, Paul Eric & Christensen, Guttorm
(2023).
Hvordan påvirkes bunnfauna i en nordnorsk fjord av avgangsmasser fra en kobbergruve?
Ottar.
ISSN 0030-6703.
345,
p. 27–34.
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2023).
Bløtbunnsfauna - Hvordan er livet på bunnen i Trondheimsfjorden?
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2023).
Marine Tailing Disposal: The Norwegian Experience.
-
Frigstad, Helene & Trannum, Hilde Cecilie
(2023).
Hvordan står det til med vannkvaliteten langs kysten vår (status og trusler)?
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2022).
Forurensning av fjorder i forbindelse med deponier.
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2022).
Hvordan er livet på bunnen i Skagerrak?
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2022).
Hvordan er livet på bunnen langs Skagerrakkysten?
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2022).
Long-term biological effects of capping with thin layers of activated carbon in the Grenland fjords, Norway.
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2021).
Status Oslofjorden - Utsikter fra forskningsfronten: Hvordan er livet på bunnen i Ytre Oslofjord?
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2021).
New insights into submarine tailing disposal for a reduced environmental footprint: lessons learnt from Norwegian fjords .
-
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2020).
Langtidseffekt av tynnsjikt-tildekking med aktivt kull på testfelt i Grenlandsfjordene - Tilstand til bunnfauna ni år etter tiltak.
-
-
-
Forsgren, Elisabet; Trannum, Hilde Cecilie; Gundersen, Hege; Lorentsen, Svein-Håkon; Järnegren, Johanna & Kvile, Kristina Øie
(2020).
Naturindeks: Hav.
-
Gundersen, Hege; Kvile, Kristina Øie; Forsgren, Elisabet; Lorentsen, Svein-Håkon & Trannum, Hilde Cecilie
(2020).
Naturindeks: Kystvann.
-
Forsgren, Elisabet; Trannum, Hilde Cecilie; Gundersen, Hege; Lorentsen, Svein-Håkon; Järnegren, Johanna & Kvile, Kristina Øie
(2020).
Hav.
In Jakobsson, Simon & Pedersen, Bård (Ed.),
Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-4658-3.
p. 18–28.
Show summary
Naturindeksen måler tilstanden til og utviklingen av biologisk mangfold i Norge, med vekt på
bestandsutvikling til arter. Et etablert og fleksibelt rammeverk sammenfatter tilstanden for det
biologiske mangfoldet i sju hovedøkosystemer: hav, kyst, ferskvann, våtmark, skog, fjell og åpent
lavland. Ved å samle et stort utvalg av indikatorer for biologisk mangfold innenfor det samme
rammeverket bidrar Naturindeksen også til å identifisere viktige kunnskapsbehov for forbedret
overvåking av norsk natur. Naturindeks 2020 sammenfatter informasjon om 260 indikatorer, tilrettelagt av eksperter fra norske faginstitusjoner, og er beregnet for årene 1990, 2000, 2010,
2014 og 2019.
For hvert økosystem har det blitt spesifisert en referansetilstand som gjenspeiler en teoretisk
intakt natur, med lite menneskelig aktivitet og gitt klimaet og stedegne arter i perioden 1961–
1990 (klimanormalen), dvs. et biologisk mangfold som er karakteristisk for disse forholdene. For
semi-naturlige økosystemer, som er formet av langvarig tradisjonell menneskelig påvirkning, er
referansetilstanden definert med bakgrunn i et økosystem i god hevd, og med minimale andre
typer av menneskelig påvirkning. Basert på denne referansetilstanden estimeres en referanseverdi for hver indikator (for hvert område). Alle indikatorverdier normaliseres ved bruk av denne
referanseverdien (indeksverdi 1), og skaleres til en verdi mellom 0 og 1. Naturindeksverdiene
beregnes som et veid gjennomsnitt av alle indikatorer som inngår i en indeks, for eksempel for
et hovedøkosystem, der vekten avhenger av tilhørighet til de funksjonelle grupper som inngår
og datagrunnlagets geografiske dekning.
Naturindeks for Norge 2020 viser en betydelig variasjon mellom økosystemer med hensyn til det
biologiske mangfoldet, og at tilstanden for norske økosystemer i 2020 er til dels betydelig lavere
enn referansetilstanden. Lavest verdi har Naturindeks for skog med 0,41, åpent lavland med
0,44, og fjell med 0,56. Målt med Naturindeksen er tilstanden for våtmark og ferskvann bedre,
med indeksverdier på henholdsvis 0,68 og 0,74. Naturindeksverdien for havområdene er 0,70
og for kystvann 0,67. Variasjonen er større mellom økosystemer enn mellom regioner og havområder innenfor hvert økosystem.
Fra 2000 og utover ser vi en svak positiv utvikling for skog og ferskvann, mens utviklingen er
svakt negativ for fjell. For åpent lavland er det en klar nedgang. De andre økosystemene har
vært nokså stabile, men med mindre fluktuasjoner mellom år og regioner.
Ved å bruke en enkel analyse gir Naturindeksen et oversiktlig bilde av de viktigste negative påvirkningene i norske økosystemer. Betydningen av hvilke påvirkningsfaktorer som har størst negativ effekt på Naturindeksens verdi, varierer mellom økosystemene. For eksempel er en majoritet av indikatorene i mange av de terrestriske økosystemene og ferskvann følsomme for arealbruk og fysiske inngrep, mens klima og beskatning/høsting er sterkere påvirkningsfaktorer i de
marine økosystemene.
Naturindeksen er den mest omfattende kvantitative sammenstillingen av data om det biologiske
mangfoldet i Norge. Hovedtrekkene i det metodiske rammeverket ble laget før lansering av den
første Naturindeks for Norge i 2010, men forslag og implementering av forbedret rammeverk,
datagrunnlag og indikatorutvalg for enkelte økosystemer har blitt utviklet etter dette. Det er fremdeles stort potensial for å bedre datagrunnlaget ved å øke overvåkingen av natur, samt å utvikle
modeller som inkluderer større deler av økosystemenes areal, og ved å differensiere indikatorverdier geografisk i større grad.
-
Kvile, Kristina Øie; Forsgren, Elisabet; Lorentsen, Svein-Håkon; Trannum, Hilde Cecilie & Gundersen, Hege
(2020).
Kystvann.
In Jakobsson, Simon & Pedersen, Bård (Ed.),
Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-4658-3.
p. 29–37.
Show summary
Naturindeksen måler tilstanden til og utviklingen av biologisk mangfold i Norge, med vekt på
bestandsutvikling til arter. Et etablert og fleksibelt rammeverk sammenfatter tilstanden for det
biologiske mangfoldet i sju hovedøkosystemer: hav, kyst, ferskvann, våtmark, skog, fjell og åpent
lavland. Ved å samle et stort utvalg av indikatorer for biologisk mangfold innenfor det samme
rammeverket bidrar Naturindeksen også til å identifisere viktige kunnskapsbehov for forbedret
overvåking av norsk natur. Naturindeks 2020 sammenfatter informasjon om 260 indikatorer, tilrettelagt av eksperter fra norske faginstitusjoner, og er beregnet for årene 1990, 2000, 2010,
2014 og 2019.
For hvert økosystem har det blitt spesifisert en referansetilstand som gjenspeiler en teoretisk
intakt natur, med lite menneskelig aktivitet og gitt klimaet og stedegne arter i perioden 1961–
1990 (klimanormalen), dvs. et biologisk mangfold som er karakteristisk for disse forholdene. For
semi-naturlige økosystemer, som er formet av langvarig tradisjonell menneskelig påvirkning, er
referansetilstanden definert med bakgrunn i et økosystem i god hevd, og med minimale andre
typer av menneskelig påvirkning. Basert på denne referansetilstanden estimeres en referanseverdi for hver indikator (for hvert område). Alle indikatorverdier normaliseres ved bruk av denne
referanseverdien (indeksverdi 1), og skaleres til en verdi mellom 0 og 1. Naturindeksverdiene
beregnes som et veid gjennomsnitt av alle indikatorer som inngår i en indeks, for eksempel for
et hovedøkosystem, der vekten avhenger av tilhørighet til de funksjonelle grupper som inngår
og datagrunnlagets geografiske dekning.
Naturindeks for Norge 2020 viser en betydelig variasjon mellom økosystemer med hensyn til det
biologiske mangfoldet, og at tilstanden for norske økosystemer i 2020 er til dels betydelig lavere
enn referansetilstanden. Lavest verdi har Naturindeks for skog med 0,41, åpent lavland med
0,44, og fjell med 0,56. Målt med Naturindeksen er tilstanden for våtmark og ferskvann bedre,
med indeksverdier på henholdsvis 0,68 og 0,74. Naturindeksverdien for havområdene er 0,70
og for kystvann 0,67. Variasjonen er større mellom økosystemer enn mellom regioner og havområder innenfor hvert økosystem.
Fra 2000 og utover ser vi en svak positiv utvikling for skog og ferskvann, mens utviklingen er
svakt negativ for fjell. For åpent lavland er det en klar nedgang. De andre økosystemene har
vært nokså stabile, men med mindre fluktuasjoner mellom år og regioner.
Ved å bruke en enkel analyse gir Naturindeksen et oversiktlig bilde av de viktigste negative påvirkningene i norske økosystemer. Betydningen av hvilke påvirkningsfaktorer som har størst negativ effekt på Naturindeksens verdi, varierer mellom økosystemene. For eksempel er en majoritet av indikatorene i mange av de terrestriske økosystemene og ferskvann følsomme for arealbruk og fysiske inngrep, mens klima og beskatning/høsting er sterkere påvirkningsfaktorer i de
marine økosystemene.
Naturindeksen er den mest omfattende kvantitative sammenstillingen av data om det biologiske
mangfoldet i Norge. Hovedtrekkene i det metodiske rammeverket ble laget før lansering av den
første Naturindeks for Norge i 2010, men forslag og implementering av forbedret rammeverk,
datagrunnlag og indikatorutvalg for enkelte økosystemer har blitt utviklet etter dette. Det er fremdeles stort potensial for å bedre datagrunnlaget ved å øke overvåkingen av natur, samt å utvikle
modeller som inkluderer større deler av økosystemenes areal, og ved å differensiere indikatorverdier geografisk i større grad.
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2019).
KystsoneMILJØ – åpent seminar om kystsonen i Agder og miljøpåvirkninger – utfordringer og muligheter.
-
Trannum, Hilde Cecilie & Renaud, Paul E.
(2019).
Mine tailings have short‐ and long-term effects on benthic communities in an Arctic fjord.
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2019).
Sjødeponier – hva vet vi om konsekvensene?
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2019).
Effekter av gruveavgang på bunnsamfunn – erfaringer fra aktive og gamle sjødeponi.
-
-
Harman, Christopher ; Bekkby, Trine; Calabrese, Sara; Trannum, Hilde ; Oug, Eivind & Hagen, Anders G
[Show all 9 contributors for this article]
(2019).
The Environmental Status of Norwegian Coastal Waters.
In Sheppard, Charles (Eds.),
World Seas: An Environmental Evaluation Volume I: Europe, The Americas and West Africa.
Elsevier.
ISSN 978-0-12-805068-2.
p. 69–84.
doi:
10.1016/B978-0-12-805068-2.00003-6.
Show summary
Norway has a very long and varied coastline which includes archipelagos, beaches, mountains, and the famous fjords. Its length together with topography and, not least, the Gulf Stream govern its climate, which appears to be becoming both warmer and wetter. This precipitation results in large inputs of freshwater into the surrounding seas. Important habitats include kelp forests, seagrass beds, soft substrates, and the world’s largest cold-water corals reefs. The importance of the diversity and ecosystem function of these habitats is becoming increasingly understood although they are all challenged by anthropogenic pressures, not least climate change.
Despite being relatively sparsely populated Norwegian cities and several major industries may exert considerable pressure on the marine environment. These include the oil and gas industry and aquaculture, both of which are extremely important to the Norwegian economy. In addition, capture fisheries remain important. Overall trends in the input of pollutants to coastal waters are largely downward (metals and organics), with a few exceptions, noticeably some increases in nutrients in the south due to changes in climate. A similar overall decline in pollutants in coastal marine organisms is also apparent, with a reduction in concentrations in recent years. Many contaminated sites persist however, including inner harbors and areas which have historically received industrial discharges. Consumption advices for seafood persist at many of these sites. There is also some evidence of increasing mercury concentrations in some areas, such as Oslofjord.
Norway enforces most European and other international agreements regarding the protection and management of marine ecosystems, and has now has four national marine parks, all in the South of the country, as well as several other protected areas.
-
Borchgrevink, Harald Bonaventura & Trannum, Hilde Cecilie
(2018).
Hvor skadelig er gruveavfall for livet i havet?
[Internet].
Forsknig.no.
-
Trannum, Hilde Cecilie; Gundersen, Hege & Schaanning, Morten
(2018).
Thin layers of mine tailings have short- and long-term effects on benthic communities.
-
-
Norderhaug, Kjell Magnus; Gundersen, Hege; Pedersen, Are; Moy, Frithjof Emil; Green, Norman Whitaker & Walday, Mats
[Show all 11 contributors for this article]
(2014).
Effects from climate and eutrophication on the diversity of hard bottom communities on the Skagerrak coast 1990-2010.
-
Trannum, Hilde Cecilie; Valestrand, Louise; Gitmark, Janne Kim & Næss, Rita
(2023).
Resipientundersøkelse i forbindelse med utslipp av kommunalt
avløpsvann fra Huseby renseanlegg, 2022-2023.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7649-7.
Full text in Research Archive
Show summary
Det er utført en resipientundersøkelse i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann fra Huseby renseanlegg i Farsund
kommune. Miljøtilstanden er klassifisert basert på kravene i vannforskriften. Undersøkelsen omfattet klorofyll, næringssalter,
siktdyp og oksygen i vannmassene, samt makroalger og bløtbunnsfauna. Begge de undersøkte vannforekomstene oppnådde
tilstandsklasse «god» basert på dataene innsamlet i prosjektet. Fordi utslippet er lokalisert i et åpent og strømrikt område, synes
det å være en rask fortynning av avløpsvannet. Det var lite klorofyll a i vannmassene, tilsvarende «svært god» tilstand. Videre
var de omkringliggende makroalgesamfunnene friske og med tilstand opp mot «svært god». Også bløtbunnsfaunaen oppnådde
en tilstand på minst «god», men stasjonen nærmest utslippet hadde adskillig lavere tilstandsverdi enn de øvrige. Det var
forhøyet mengde organisk materiale i sedimentet i hele området, og spesielt på stasjonen nærmest utslippet. Det ble videre
registrert spor av avløpsvann i bunnvannet i en av vannprøvene. Det anbefales at videre overvåking gjøres samlet for de ulike
utslippene i resipienten for å følge med på at resipientens bæreevne ikke overskrides.
-
Trannum, Hilde C.; Bekkby, Trine; Borgersen, Gunhild; Crespo, Bibiana; Eikrem, Wenche & Fagerli, Camilla With
[Show all 10 contributors for this article]
(2023).
Økokyst - DP Nordsjøen, Årsrapport 2022.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7635-0.
Full text in Research Archive
Show summary
Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Økokyst delprogram Nordsjøen dekker kyststrekningen fra Lista til Sognefjorden. 21 vannforekomster inngikk. Av disse fikk fem vannforekomster «moderat» tilstand, to «svært god» tilstand og de resterende fikk «god» tilstand. Det var hovedsakelig oksygen som trakk ned tilstanden, og i Jøsenfjorden også bløtbunnsfauna.
-
Trannum, Hilde Cecilie; Gaeta, Federico Håland; Gitmark, Janne Kim; Kile, Maia Røst; Johansen, Kurt & Haraldstad, Tormod
(2023).
Kartlegging og utredning av Fedafjorden i 2023 i forbindelse med
etablering av hydrogenfabrikk.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7626-8.
Full text in Research Archive
Show summary
I forbindelse med etablering av hydrogenfabrikk i Kvinesdal er det foretatt en kartlegging av det akvatiske miljøet. I bekkene var
fokuset vandrende fisk, som potensielt kan bli påvirket av endret vannføringsregime. I det marine miljøet var fokuset flora og
fauna på hardbunn, som potensielt kan bli påvirket av nye kaianlegg og skipsanløp. Det er også innhentet og sammenstilt
eksisterende data fra området. Videre er det drøftet avbøtende tiltak. De viktigste tiltakene i bekkene er å sikre en viss
minimumsvannføring og iverksette evt. vandringstiltak. I det marine miljøet er de viktigste tiltakene å unngå partikkelspreding
og å sikre en mest mulig naturlig utforming av evt. utfyllinger og kaifronter. Det bør legges særlig vekt på å beskytte rødlistede
og hensynskrevende arter, herunder ål og hummer.
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2023).
Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Vista Analyse.
ISSN 978-82-8126-632-2.
-
Trannum, Hilde Cecilie; Næss, Rita; Håvardstun, Jarle & Brkljacic, Marijana Stenrud
(2023).
Overvåking av marin bløtbunnsfauna i Jøssingfjorden, 2023.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7616-9.
Full text in Research Archive
Show summary
Det er foretatt en overvåking av bløtbunnsfaunaen i Jøssingfjorden og utenforliggende sjøområder i 2023. Faunaen er undersøkt
på fem stasjoner, og alle ble tidligere undersøkt i 2015 og 2018. Bløtbunnsfaunaen er tilstandsklassifisert iht. kravene i
vannforskriften. På stasjonen utenfor influensområdet var tilstanden basert på bløtbunnsfaunaen «svært god», mens de øvrige
stasjonene fikk «god» tilstand. På de tre stasjonene som har vært mest påvirket av avgang, er tilstanden nå i øvre sjikt av klasse
«god». På de to stasjonene inne i fjorden representerer dette en vesentlig økning i tilstandsverdien. Redusert tetthet av
opportunistiske og forurensningstolerante arter gjennom perioden 2015-2023 spiller positivt inn her. Forbedringen knyttes til en
vedvarende restitusjon etter tidligere sjødeponering og tiltak for å redusere påvirkningen av de nåværende utslippene til
fjorden.
-
Borgersen, Gunhild; Gitmark, Janne Kim; Kvile, Kristina Øie; Trannum, Hilde Cecilie; Walday, Mats Gunnar & Dalen, Lars
[Show all 7 contributors for this article]
(2023).
Kartlegging av sjøarealer i Moss.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7583-4.
Full text in Research Archive
Show summary
NIVA har gjennomført en kartlegging av sjøarealer i Moss kommune. Kartleggingen omfattet statussjekk på kartlagte grunne bløtbunnsområder av «viktig» verd og på ålegrasenger av «svært viktig» og «viktig» verdi. Kartlegging av fastsittende alger og dyr på hardbunn og bløtbunn ble gjennomført med videotransekter, i tillegg til kvantitativ prøvetaking av dyr som lever på bløtbunn (bløtbunnsfauna). Økologisk tilstand for bløtbunnsfauna ble klassifisert til «god». Det ble også gjenomført en kartlegging av forekomst av stillehavsøsters rundt verneområdene Rambergbukta, Eldøya og Taralden, i tillegg til at potensialet for hummerfredning rundt Gullholmsundet og effekten av hummerfredningsområdet i Mossesundet er vurdert.
-
Trannum, Hilde Cecilie; Staalstrøm, Andre; Kile, Maia Røst & Næss, Rita
(2023).
Resipientundersøkelse for Porsgrunn og Bamble kommune i 2022 i
forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7563-6.
Full text in Research Archive
Show summary
Det er utført en resipientundersøkelse i Frierfjorden, Eidangerfjorden og Langesundsfjorden i forbindelse med utslipp av
kommunalt avløpsvann. Målet var å dokumentere dagens økologiske tilstand og grad av påvirkning fra utslippene.
Miljøtilstanden er klassifisert basert på kravene i vannforskriften. Undersøkelsen omfattet planteplankton, næringssalter,
siktdyp og oksygen i vannmassene, samt makroalger, bløtbunnsfauna og miljøgifter, med ulike parametere i de ulike fjordene.
Overvåkingen kommer i tillegg til øvrig overvåking i Grenlandsfjordene.
Basert på denne overvåkingen, fikk vannforekomst Frierfjorden «moderat» økologisk tilstand, Eidangerfjorden «god» økologisk
tilstand og Langesyndsfjorden «moderat» økologisk tilstand. Kjemisk tilstand var «ikke god» i Frierfjorden; den eneste av
vannforekomstene som også ble undersøkt for miljøgifter.
-
Hancke, Kasper; Andersen, Guri Sogn; Gundersen, Hege; Kvile, Kristina Øie; Trannum, Hilde Cecilie & Borgersen, Gunhild
(2022).
Kunnskapsoppsummering om marine områder som er viktige for karbonlagring.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7524-7.
Full text in Research Archive
Show summary
Denne rapporten presenterer en kunnskapsoppsummering om marine områder og naturtyper som er viktige for karbonlagring i Norge. Oppsummeringen omfatter sammenstilling av eksisterende kunnskap om naturtypenes utbredelse og evne til å binde og lagre karbon, mulige trusler mot disse naturtyper, samt identifisering av kunnskapshull. Marine naturtyper som omtales er tareskog, tang, ålegrasenger, helofytt-saltvannssump, bløtbunnsområder, plante- og dyreplankton, fisk og pattedyr. Arbeidet inkluderer i tillegg et online kartverktøy som sammenfatter informasjon om arealutbredelser og karbonlagring knyttet til de ulike naturtypene fremhevet i rapporten. Kartverktøyet er tilgjengelig som selvstendig webapplikasjon, mens bruken og mulighetene er beskrevet i rapporten.
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2022).
Best Management Practices for Deep Sea Tailings Disposal.
https://craigvogt.com.
-
Trannum, Hilde Cecilie; Crespo, Bibiana G.; Deininger, Anne; Fernandes, Paulo; Håland, Federico Gaeta & Næss, Rita
[Show all 9 contributors for this article]
(2022).
Vurderinger vedrørende utslipp av suspendert stoff fra Rekefjord Stone.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7527-8.
Full text in Research Archive
Show summary
Rekefjord Stone har utslipp av suspenderte partikler til resipienten i Rekefjorden. Effekter av slike partikler på fisk, skalldyr og bunnmiljøet i fjorden er vurdert. Vurderingen er basert på data fra to feltinnsamlinger, analyser av partikler i vannmassene og bunnsediment sammenholdt med eksisterende kunnskap fra litteraturen.
Partikler fra pukkverket ble observert både i vannmassene og på bunnen. Partikkelanalysen viste dominans av avlange partikler i alle prøvene. Selv om slike partikler i utgangspunktet kan medføre skade, var partikkelmengdene såpass lave at sannsynligheten for negativ effekt på fisk og skalldyr er ansett å være liten.
-
Deininger, Anne; Bekkby, Trine; Trannum, Hilde Cecilie; Borgersen, Gunhild; Eikrem, Wenche & Fagerli, Camilla With
[Show all 12 contributors for this article]
(2022).
ØKOKYST – Subprogram Norskehavet Sør, Annual Report 2021.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7482-0.
Full text in Research Archive
Show summary
The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - Økokyst" aims at monitoring the environmental status along the Norwegian coast according to vannforskriften (the Water Framework Directive). The subprogram Norskehavet Sør covers the coastal area along the Norwegian Sea, from Ulsteinvik in the South to Helgeland in the North. Of the 11 water bodies that could be classified, 1 obtained «very good» state, 7 obtained “good” state and 3 “moderate” state. The state was at least “good” for macroalgae, soft bottom fauna and phytoplankton, while it was the supporting elements and sea grass which reduced the state for the stations classified as “moderate”.
-
Trannum, Hilde Cecilie; Bekkby, Trine; Borgersen, Gunhild; Deininger, Anne; Eikrem, Wenche & Fagerli, Camilla With
[Show all 13 contributors for this article]
(2022).
Økokyst - DP Nordsjøen, Årsrapport 2021.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7481-3.
Full text in Research Archive
Show summary
Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Økokyst delprogram Nordsjøen dekker kyststrekningen fra Lista i sør til Sognefjorden i nord. Av de 19 vannforekomster som kunne klassifiseres, fikk 6 “svært god” tilstand, 10 «god» tilstand og 3 «moderat» tilstand. Tilstanden var minst “god” for makroalger, bløtbunnsfauna og planteplankton, mens det var støtteparameterne og ålegress som trakk ned tilstanden på stasjonene hvor samlet tilstand kun ble «moderat». Utover parameterne som kunne klassifiseres, ble dyreplankton, lys og andre “klimaparametere” overvåket på én stasjon i Sognefjorden. The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - Økokyst" aims at monitoring the environmental status along the Norwegian coast according to vannforskriften (the Water Framework Directive). Subprogram Nordsjøen includes the coastline from Lista in south to Sognefjorden in north. Of the 19 water bodies that could be classified, 6 obtained «very good» state, 10 obtained “good” state and 3 “moderate” state. The state was at least “good” for macroalgae, soft bottom fauna and phytoplankton, while it was the supporting elements and sea grass which reduced the state for the stations where the overall state was only “moderate”. In addition to the parameters that could be classified, zooplankton, light and other “climate parameters” were monitored at one station in Sognefjorden.
-
Borgersen, Gunhild; Fagerli, Camilla With; Gitmark, Janne Kim; Oug, Eivind; Rinde, Eli & Trannum, Hilde Cecilie
(2022).
Vurdering av marine høyrisiko-arter i fremmedartslista: hvordan bør de
inngå i tilstandsklassifisering etter vannforskriften?
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7446-2.
Full text in Research Archive
Show summary
NIVA har utredet hvordan fremmede arter eller dørstokk-arter som er vurdert til kategori svært høy risiko på Artsdatabankens
fremmedartsliste kan bli anvendt i vurderingen av økologisk tilstand i kystvannforekomster. Utredningen baserer seg på
prinsippene for risikovurdering av fremmede arter og prinsippene for fastsettelse av økologisk tilstand i henhold til
Vannforskriften. Tilstedeværelse av en fremmed art bør ha en målbar og dokumentert effekt på den økologiske tilstanden i
kystvannforekomster for at tilstanden skal kunne nedjusteres. Per i dag er det for lite kunnskap om de marine fremmede
høyrisiko-artenes effekt på de biologiske kvalitetselementene til at tilstanden kan nedjusteres på generelt grunnlag. Dersom fremmede arter skal inngå i tilstandsklassifisering av marine vannforekomster, bør det utarbeides egne indekser for denne påvirkningstypen.
-
Øxnevad, Sigurd; Trannum, Hilde Cecilie; Næss, Rita; Borgersen, Gunhild; Brkljacic, Marijana Stenrud & Hjermann, Dag Øystein
(2022).
Tiltaksorientert overvåking av Ranfjorden i 2021. Overvåking for Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem ASA Rana, Ferroglobe Mangan Norge AS, Miljøteknikk Terrateam AS, Rana Gruber AS og Rana kommune.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7444-8.
Full text in Research Archive
Show summary
NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking av Ranfjorden i 2021 på oppdrag for Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem ASA Rana, Ferroglobe Mangan Norge, Miljøteknikk Terrateam AS, Rana Gruber AS og Rana kommune. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til Vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriftene og kommunen har utslipp av til Ranfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt utslippene påvirker vannforekomstens kjemiske og økologiske tilstand. Kjemisk tilstand ble bestemt ved analyse av miljøgifter i prøver av blåskjell fra tre stasjoner og i sedimentprøver fra fire stasjoner. Det ble gjort analyser av metaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), perfluorerte alkylstoffer (PFAS) og tinnorganiske forbindelser. Det ble også analysert for flotasjonskjemikaliet Lilaflot D817M og total mengde hydrokarboner (THC) i sedimentprøver. Økologisk tilstand ble bestemt ved overvåking av bløtbunnsfauna på tolv stasjoner. Ni av disse hadde tilstand dårligere enn «god», og utstrekningen av påvirket areal har økt. Kjemisk tilstand for tre av sedimentstasjonene klassifiseres som «ikke god» på grunn av overskridelse av grenseverdier for prioriterte stoffer. Kjemisk tilstand for blåskjellstasjonen nord for Toraneskaia klassifiseres som «ikke god» på grunn av overskridelse av grenseverdi for det prioriterte stoffet benzo(a)pyren. De to andre blåskjellstasjonene var i «god» kjemisk tilstand.
-
Øxnevad, Sigurd; Trannum, Hilde Cecilie; Tveiten, Lise Ann; Næss, Rita & Håvardstun, Jarle
(2022).
Miljøovervåking i Vikkilen i Grimstad i 2021 - fem år etter sedimenttiltak.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7437-0.
Full text in Research Archive
Show summary
På oppdrag for AS Nymo har NIVA gjort miljøovervåking i Vikkilen i 2021. I 2016 ble områder med forurenset sediment innerst i Vikkilen dekket til med rene masser. Undersøkelsen i 2021 er utført for å dokumentere tilstanden i Vikkilen fem år etter at tiltakene ble gjennomført. Det er gjort overvåking av nivå av tinnorganiske forbindelser inkludert tributyltinn (TBT), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) og tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink) i sediment fra fem stasjoner. Det ble overvåket miljøgifter i blåskjell fra fem stasjoner og tinnorganiske forbindelser i strandsnegl fra fire stasjoner. Det er også gjort undersøkelse av effekter av hormonforstyrrelse (intersex) i strandsnegl fra fire stasjoner. I tillegg ble det gjort undersøkelse av bløtbunnsfauna på fem stasjoner. Strandneglene hadde ingen synlige tegn på å være kjønnsforstyrret. Det var lave konsentrasjoner av tungmetaller, PAH-forbindelser og TBT i blåskjellprøvene. Konsentrasjonen av TBT i blåskjell var langt under grenseverdien for TBT i biota. Det har blitt lavere konsentrasjoner av tributyltinn og PAH-forbindelser i blåskjell i Vikkilen siden 2016. Dette indikerer at vannmassene har blitt renere de siste årene. Konsentrasjonen av TBT i strandsnegl har økt på de innerste stasjonene fra 2018 til 2021, og verdiene var høyere enn grenseverdien i Vannforskriften. Bløtbunnsfaunaen på de tre stasjonene som var påvirket av tildekkingsmassene viste en positiv utvikling fra 2016 til 2021. Derimot var det motsatt trend på de to stasjonene som ikke ble dekket til, som var særs tydelig på stasjonen ytterst i Vikkilen. Totalt sett viser resultatene at det har blitt en vesentlig miljøforbedring i Vikkilen.
-
Trannum, Hilde Cecilie; Gitmark, Janne Kim; Brkljacic, Marijana Stenrud; Øxnevad, Sigurd & Næss, Rita
(2022).
Miljøtilstand i Grandefjæra ved Ørland flystasjon, 2021.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7419-6.
Full text in Research Archive
Show summary
Det er utført en undersøkelse av miljøtilstanden i Grandefjæra ved Ørland flystasjon i forbindelse med avrenning fra flyplassen.
Undersøkelsen var rettet både mot dagens utslipp av avisningskjemikalier samt utfasede kjemikalier (perfluorerte
alkylforbindelser, PFAS) brukt i brannskum. Makroalgestasjonene viste minst «god» tilstand, samt indikasjoner på forbedring
siden 2017. Bløtbunnsstasjonene kunne ikke klassifiseres, men syntes ikke å være nevneverdig påvirket av utslippet. Derimot ble
det påvist perfluoroktylsulfonat (PFOS) i alle tre sedimentprøvene fra Grandefjæra, men ikke fra Innstrandfjæra. Det ble påvist
fire ulike PFAS-forbindelser i strandsnegl på stasjonen nedenfor utløpet av Leirbekken. Det var videre høyere konsentrasjon av
PFOS i strandsnegl fra denne stasjonen sammenliknet med de andre undersøkte stasjonene, men samtidig var konsentrasjonen
halvert i forhold til i 2017. For de tre andre stasjonene var det høyere konsentrasjon av PFOS i strandsnegl i 2021 enn i 2017.
Tilførselen av PFAS-forbindelser synes derfor å ha økt totalt sett. To av stasjonene i Grandefjæra oppnådde ikke «god» kjemisk
tilstand på grunn av forhøyet konsentrasjon av PFOS. Dette bør følges opp i videre overvåking.
-
Fagerli, Camilla With; Trannum, Hilde Cecilie; Staalstrøm, Andre; Eikrem, Wenche; Deininger, Anne & Sørensen, Kai
[Show all 7 contributors for this article]
(2022).
Økokyst – DP Skagerrak. Årsrapport 2020.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7486-8.
Full text in Research Archive
Show summary
Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Delprogram Skagerrak omfatter 14 vannforekomster lokalisert i Ytre Oslofjord og Grenlands- fjordene. Samlet tilstand i vannforekomstene varierte fra “dårlig” til “god” tilstand i 2020. Blant undersøkte biologiske kvalitetselementer, er det særlig makroalge-samfunnene som viser en negativ trend. Totalt fem av åtte makroalgestasjoner oppnår «moderat» tilstand i 2020.
-
Trannum, Hilde Cecilie; Deininger, Anne; Fagerli, Camilla With; Næss, Rita; Heggem, Thomas & Staalstrøm, Andre
(2021).
Resipientundersøkelse for Lillesand kommune 2021 i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7415-8.
Full text in Research Archive
Show summary
Det er utført en resipientundersøkelse i Lillesand i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann med mål om å dokumentere dagens økologiske tilstand og avklare eventuelle utviklingstrender i forhold til tidligere undersøkelser. Miljøtilstanden er klassifisert basert på kravene i vannforskriften. Undersøkelsen omfattet planteplankton, næringssalter, siktedyp og oksygen i vannmassene, samt makroalger og bløtbunnsfauna. Samtlige biologiske kvalitetselement, siktedyp og innholdet av næringssalter viste minst “god” tilstand der dataene kunne klassifiseres. Dette er positivt, og viser at utslippet pr. i dag ikke vesentlig forringer de biologiske samfunnene, selv om det var enkelte indikasjoner på påvirkning. Oksygeninnholdet var lavt i Skallefjorden og i Lillesandsfjorden, og trakk ned tilstanden her. Det lave oksygennivået viser at resipienten er sårbar ovenfor organisk belastning.
-
Næss, Rita; Trannum, Hilde Cecilie & Borgersen, Gunhild
(2021).
Marin problemkartlegging i Dalane vannområde i 2021.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7400-4.
Full text in Research Archive
Show summary
NIVA har på oppdrag fra Eigersund kommune gjennomført en kartlegging av miljøtilstanden på seks vannforekomster i Dalane
vannområde i 2021. Vannforekomstene som skulle kartlegges var Marren, Tengsvågen, Egersund havn, Lygre, Nordfjorden og
Rekefjord. I Egersund havn og Lygre har to stasjoner inngått, mens på de resterende har det blitt utført prøvetaking på kun en
stasjon. Kartleggingen omfattet analyse av bløtbunnsfauna og sedimentparametere, samt måling av siktedyp og måling av
temperatur, saltholdighet og oksygen i vannmassene. Analyse av miljøgifter ble utført på to av stasjonene; i vannforekomstene
Egersund havn og Lygre.
Samlet vurdering av økologiske tilstanden i vannforekomstene i Eigersund kommune viser Dårlig (Marren, Tengsvågen, Egersund
havn) og Svært dårlig (Lygre) tilstand. Analyse av vannregionspesifikke stoffer i sedimentet utført på stasjonene Lygre nedre og
Egersund havn nedre (Vågen) viste overskridelser av grenseverdier for både metaller og organiske forbindelser. Samlet
vurdering av økologiske tilstanden i vannforekomstene i Sokndal kommune (Nordfjorden og Rekefjord) viser God tilstand.
Kjemisk tilstand på stasjon Ege2 og Lyg2 ble Ikke god. Forhøyede nivåer av TBT og enkelte PAH-forbindelser ble registrert på
begge stasjonene.
-
Fagerli, Camilla With; Trannum, Hilde Cecilie; Golmen, Lars Gunder; Eikrem, Wenche & Mengeot, Caroline
(2021).
Økokyst – DP Norskehavet Sør (II). Årsrapport 2020.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7366-3.
Full text in Research Archive
Show summary
Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Delprogram Norskehavet Sør II
omfatter områdene Trondheimsfjorden/Fosen, Namsfjorden og Helgeland. Samlet klassifisering av vannforekomstene varierer fra «moderat» til «svært god» tilstand, hvorav fire vannforekomster viste «moderat»
tilstand i 2020. Det er i hovedsak vannmassestasjonene og støtteparametere som trekker tilstanden ned.
-
Trannum, Hilde Cecilie; Golmen, Lars Gunder; Eikrem, Wenche & Mengeot, Caroline
(2021).
Økokyst – DP Norskehavet Sør (I). Årsrapport 2020.
.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7365-6.
Full text in Research Archive
Show summary
Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke
miljøtilstanden langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Delprogram Norskehavet Sør I omfatter
områdene Ulsteinvik og Geirangerfjorden, hvor det i 2020 ble overvåket planteplankton og støtteparametere.
Samlet tilstand ble «god» for vannforekomsten Herøyfjorden-Røyrasundet, men kun «moderat» for
Steinsfjorden og Geirangerfjorden.
-
Dale, Trine; Eikrem, Wenche; Fagerli, Camilla With; Kristiansen, Trond; Trannum, Hilde Cecilie & Valestrand, Louise
(2021).
ØKOKYST Delprogram Nordsjøen Nord, Årsrapport 2020.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7364-9.
Full text in Research Archive
Show summary
Økokyst-delprogram Nordsjøen Nord består av tolv vannforekomster hvorav åtte ble undersøkt i 2020. I
områdene Aurlandsfjorden og Sognefjorden ble hele grunnprogrammet gjennomført, mens det i områdene
Korsfjorden, Fusa/Bjørnafjorden og Hardangerfjorden kun var prøvetakning av vannmasser. Prøvetakningen
inkluderte syv pelagiske stasjoner (hvorav en FerryBox stasjon), tre bløtbunnstasjoner og syv
hardbunnstasjoner. Alle undersøkte vannforekomster tilfredsstiller kravet om minst «god» økologisk tilstand.
Vannforekomstene Korsfjorden og Bjørnafjorden fikk samlet tilstand «svært god». Vannforekomstene
Aurlandsfjorden, Sognefjorden, Sognesjøen, Maurangerfjorden, Samlafjorden og Nyhammarsundet fikk samlet
tilstand «god».
-
Øxnevad, Sigurd; Trannum, Hilde Cecilie; Næss, Rita; Håvardstun, Jarle & Hjermann, Dag Øystein
(2021).
Tiltaksorientert overvåking av sjøområdet utenfor Elkem Carbon og REC
Solar i Kristiansand i 2020.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7382-3.
Full text in Research Archive
Show summary
NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking av sjøområdet utenfor Elkem Carbon og REC Solar i Kristiansand i 2020. I
overvåkingen er det gjort analyser av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-forbindelser), tungmetaller (arsen, bly,
kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), silisium og kalsium i prøver av blåskjell fra fem stasjoner og i sediment fra
seks stasjoner. Det ble også gjort undersøkelse av bløtbunnsfauna på tre stasjoner.
På alle sedimentstasjonene var det overskridelse av grenseverdier for PAH-forbindelser som er listet blant de prioriterte stoffene
i Vannforskriften. Det var også overskridelser av grenseverdi for nikkel på alle stasjoner. På en stasjon var det også overskridelse
av grenseverdi for kvikksølv, og en annen stasjon hadde overskridelse av grenseverdi for bly. På grunn av overskridelse av
grenseverdier på alle stasjonene blir kjemisk tilstand klassifisert til «ikke god» for alle sedimentstasjonene.
For blåskjellstasjonene var det bare overskridelse av grenseverdi for benzo(a)pyren i prøvene fra Lumber. Kjemisk tilstand for
denne blåskjellstasjonen er derfor klassifisert til «ikke god». De andre blåskjellstasjonene hadde ingen overskridelser av
grenseverdier og er klassifisert til «god» kjemisk tilstand.
De tre bunnfaunastasjonene oppnådde «god» eller «svært god» tilstand. På grunn av at sedimentene på disse stasjonene hadde
overskridelser av grenseverdier for vannregionspesifikke stoffer, så blir økologisk tilstand for disse stasjonene klassifisert til
«moderat». Det var en indikasjon på positiv utvikling i tilstand for bunnfaunastasjonene i perioden fra 2012 til 2020.
-
Walday, Mats Gunnar; Fagerli, Camilla With; Frigstad, Helene; Staalstrøm, Andre; Kaurin, Maria & Christensen, Guttorm
[Show all 8 contributors for this article]
(2020).
Evaluation of ØKOKYST – station network and class boundaries.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7262-8.
Full text in Research Archive
Show summary
The monitoring program "Ecosystem monitoring in Coastal Waters - ØKOKYST" aims to monitor the environmental condition in selected areas along the Norwegian coast in accordance with the water regulations. The Norwegian Environment Agency has asked NIVA to evaluate the results from the sub-programs in ØKOKYST for the various biological quality elements to assess:
1. Do the results so far indicate that we have done the right choice of trend and reference stations, or should some stations be redefined (from trend to reference or vice versa)?
2. Are there individual stations that obviously should be moved to meet the need for both trend and reference stations?
3. What obvious shortcomings in the station network prevent the development of a complete classification system for ecological status in coastal waters?
The assessment is made for each individual sub-program and the proposed changes are summarized in a separate chapter at the end of the report. In addition, a brief description is given of the area and the environmental conditions of the stations in each individual sub-program. For a thorough description of surveys and conditions, see the annual reports for the ØKOKYST programs. In the concluding chapter, some general considerations and proposals have been made for the design and execution of the ØKOKYST programs.
-
Fagerli, Camilla With; Trannum, Hilde Cecilie; Staalstrøm, Andre; Eikrem, Wenche; Sørensen, Kai & Marty, Sabine
[Show all 8 contributors for this article]
(2020).
ØKOKYST – DP Skagerrak. 2019 report.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7239-0.
Full text in Research Archive
Show summary
The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - ØKOKYST" aims at monitoring the environmental status in selected areas along the Norwegian coast according to vannforskriften (the Water Framework Directive). Subprogram Skagerrak includes 14 water bodies within the area of outer Oslofjord and the Grenlandfjords. The overall condition in the water bodies varied from “poor” to “good” condition in 2019. Long-term monitoring show a particularly negative trend for macroalgae, with five out of eight surveyed hard bottom stations achieving less than "good" condition in 2019.
-
Trannum, Hilde Cecilie; Fagerli, Camilla With; Golmen, Lars Gunder; Eikrem, Wenche; Frigstad, Helene & Staalstrøm, Andre
(2020).
ØKOKYST – DP Norskehavet Sør (I). 2019 report.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7235-2.
Full text in Research Archive
Show summary
The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - ØKOKYST" aims at monitoring the environmental status in selected areas along the Norwegian coast according to vannforskriften (the Water Framework Directive). Subprogram Norskehavet Sør I includes Ulsteinvik and Geirangerfjorden. All the biological quality elements obtained at least “good” condition, but the overall condition was “good” or “moderate” in the monitored waterbodies.
-
Schaanning, Morten; Trannum, Hilde Cecilie & Brooks, Steven
(2020).
Environmental risk sea disposal of tailings from a Norwegian mine – a recapitulation of test results obtained under the research project NYKOS.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7199-7.
Full text in Research Archive
Show summary
Sibelco's mining operations at Stjernøy in Finnmark produce a nepheline feldspar concentrate based on a local occurrence of the rock mineral nepheline syenite. The outlet is discharged as dry matter in the littoral zone from which it is transported down a steep slope and spread in a 1.5 km2 fan-shaped area on the fjord bottom at more than 400 m depth. The tailings were one of the three tailings types compared in different test setups in the NYKOS research project. The ore has a low content of heavy metals and no chemicals are used during the preparation. Therefore, the tailings were expected to provide the least harmful effects on the seabed. The tests included ecotoxicological tests on marine organisms exposed in seawater elutriates of the tailings and whole sediment mixed with the tailings. In addition, experiments were conducted to assess the effects of increasing sedimentation of tailings on natural, benthic communities in box core samples (mesocosm) and field experiments with recolonization in tailings in boxes located at 30m deep in the Oslofjord. The objectives of this report were to provide an overall assessment of potential effects of the tailings from Sibelco Stjernøy based on the results of these experiments and from field studies in the Stjernsundet during the period 1993-2016.
Surprisingly, the ecotoxicological tests on water elutriates of the Sibelco tailings had larger effects than corresponding elutriates of the two other tailings types tested. Unlike the other test products types, Sibelco’s tailings are not equilibrated with seawater prior to discharge. This may have resulted in some initial release of exchangeable metal fractions to the small volumes of the elutriates.
In all tests where organisms were in direct contact with tailings (ecotoxicological whole-sediment tests, mesocosm experiments and field trials in the Oslofjord), the results confirmed that harmful effects of the Sibelco tailings were small beyond the effects expected from increased sedimentation. The mesocosm experiment showed that sedimentation of 0.3-6 cm tailings over a four-week period had significant effects on the bottom fauna and on the exchange of nutrients between the seabed and the water above. In particular, fluxes of silicate and phosphate were sensitive to small amounts (0.3-2 cm) of discharge, probably due to reduced bioturbation (irrigation) and adsorption/desorption exchange with tailings particles. The effects on the bottom fauna were comparable to the small or moderate effects observed in tailings affected area in the deep part of Stjernsundet. According to investigations performed by the Norwegian Geological Survey (NGU), the sedimentation of tailings in this area is on average 6 cm of tailings per year. Frequent avalanches of tailings accumulated in the steep slopes and the formation of turbidity currrents spreading out on the flat fjord bottom are probably an important mechanism for how the tailings settle in this area. In areas where the turbidity flow strikes, an immediate negative impact with reduced biomass and numbers of individuals and complete disappearance of some species is likely to occur. However, even after episodes with extensive sedimentation, both field monitoring studies and the recolonization experiments indicated that viable benthic communities will recover within a few months.
Substantial deterioration of the bottom fauna was observed only in the immediate vicinity of the discharge in Lillebukt, where there are also major effects on the hard-bottom communities. The cause of the effects on the fauna may be food shortage or disruption of important life functions such as respiration, nutrient uptake and protection for organisms adapted to a seabed with very slow sediment growth. High content of Sibelco tailings have also been found to result in a very compact sediment, which can affect some species and reduce oxygen penetration.
-
Schaanning, Morten; Trannum, Hilde Cecilie; Beylich, Bjørnar; Raymond, Caroline & Størdal, Ingvild
(2019).
Investigation of chemical release and biota on seabed test fields in Grenlandsfjordene 2018-2019.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7167-6.
Full text in Research Archive
Show summary
Six test fields for thin layer capping were established in the Grenland fjords in 2009. The purpose was to test the suitability of this method to reduce the spread and bioavailability of dioxins from historically contaminated sediments. Classified according to Norwegian guidelines, the sediments in Ormerfjorden were "heavily polluted" (class IV) with dioxins, while the sediments in Eidangerfjorden were "very heavily polluted" (class V). The fields were established in the Ormerfjord (about 30 m deep) and the Eidangerfjord (about 100 m deep). Two fields were treated with suction dredged marine clay with activated carbon (AC), one field was treated with the same clay without AC and one field was treated with crushed rock (<2mm) from a limestone quarry on Langøya in the Oslofjord. In each of the fjords, a nearby, untreated reference field was established.
-
Beylich, Bjørnar; Borgersen, Gunhild; Trannum, Hilde Cecilie & Hjermann, Dag Øystein
(2019).
SPI and benthic fauna – Comparison and evaluation of classifications and applications.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7063-1.
Full text in Research Archive
Show summary
We have compared classification by Benthic Habitat Quality-index (BHQ-index) for Sediment Profile
Imagery (SPI) and normalized Ecological Quality Ratio (nEQR) for benthic fauna. The SPI-data were
collected from NIVAs SPI-database. Data on benthic fauna were collected from databases at NIVA,
Akvaplan NIVA and Uni Research. 121 stations were defined as comparable based on a maximum
deviation of 290 meters in distance, 6 months in time and 10 m in depth between SPI samples and
benthic fauna samples.
Based on the five quality classes in the Water Framework Directive (“High”, “Good”, “Moderate”,
“Bad”, and “Poor”) there was a 50% conformity between the BHQ and nEQR classifications.
When grouping “High” and “Good” together and “Moderate”, “Bad”, and “Poor” together the
conformity was 72%. Whether the BHQ classification can be used under the Water Framework
Directive is outside the scope of this report.
Based on logistic regression, we think there is a potential to increase the compliance between SPI
and benthic fauna classification by adding new parameters or changing the influence of the existing
parameters in the index when assessing the classification. This requires further data analysis
including testing of different models for classifications and potentially gathering more comparable
data from the two methods.
The BHQ-index can be used for the classification of environmental conditions in marine sediment,
however the classification often deviates from classification based on benthic fauna. It is our opinion
that SPI cannot replace benthic fauna for classification on a general basis. However, it can be a more
reasonable alternative in some situations. Mapping of gradients in oxygen conditions or effects of
known sources of contamination are some examples where SPI may be a useful tool. Especially when
the source of contamination is visual in nature, or produces effects which are visually detectable.
When used as complimentary tools, SPI can be used to map which areas are affected, which can be
used as a guide for a better sampling strategy for the benthic fauna. Both by reducing the number of
samples required, and improving the placement of sampling stations. In addition, SPI-data can be
used to obtain better spatial or temporal resolution of data.
-
Schøyen, Merete; Håvardstun, Jarle; Næss, Rita; Brkljacic, Marijana Stenrud & Trannum, Hilde Cecilie
(2019).
Operational monitoring in compliance with the EU Water Framework Directive for DuPont Nutrition Norge AS in the Karmsund. Investigations of blue mussel, sediments and softbottom fauna in 2018.
Norsk insitutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7136-2.
Full text in Research Archive
Show summary
Norwegian Institute for Water Research (NIVA) has carried out operational monitoring outside DuPont Nutrition Norge AS in the Karmsund strait in accordance to the Water Framework Directive (WFD). The Norwegian Environment Agency approved the monitoring program. The 2018 program was conducted according to the compounds present in the plant’s discharge to the WFD water body “Karmsundet-Kopervik”. The plant has permission, granted on 9.2.2007 and last modified on 8.5.2019 for a limited discharge of organic material (KOF), suspended solids, rock dust, formaldehyde, total Nitrogen (N-tot), total phosphorus (P-tot), cadmium (Cd), chromium (Cr), arsenic (As), dimetylarsenic acid (DMA) and monomethylarsenic acid (MMA) to seawater recipient.
In 2018, samples were collected of blue mussel from two stations, and surficial bottom sediments and softbottom fauna from three stations. The stations are sufficiently representative to assess the distribution and impact of the discharges from DuPont Nutrition Norge AS, and provide at the same time an opportunity to assess a more comprehensive picture of the recipient water body. The stations near the points of discharge, function as discharge control sites as well as being used to show the impact of the effluent. These stations are not considered representative for the water body status and are not used to classify the water body. The classification stations are placed farther from the points of discharges and are considered more representative for the water body. The reference station is located where the impact of discharges from DuPont Nutrition Norge AS is assumed to be negligible but is also classified along with the classification stations.
The purpose of the investigation was to document the ecological status of the softbottom fauna stations and to identify contamination of priority substances (cadmium) and river basin specific substances (arsenic and chromium) in sediment and blue mussel. Of all parameters analysed in this study, the Norwegian guidance document for the implementation of the Water Framework Directive, Guidance 02:2018 (Directorate Group Water Directive 2018), only defines the Environmental Quality Standards (EQS-values) for sediments and not for biota. Hence, only the chemical status of the water body can be assessed using EQS-value for cadmium in sediments. Whereas the assessment of arsenic and chromium is used to help evaluate the ecological status of the water body.
Lacking EQS-values for the remaining contaminants, concentrations of arsenic, cadmium and chromium in blue mussel were compared to Provisional High Reference Concentration (PROREF) according to Green et al. (2018).
-
Ramirez-Llodra, Eva; Andersen, Guri Sogn; Bekkby, Trine; Brooks, Steven; Escudero-Oñate, Carlos & Gundersen, Hege
[Show all 17 contributors for this article]
(2019).
Guidelines and best available techniques for submarine tailings disposal in Norwegian fjords: Recommendations from the NYKOS project.
Norsk insitutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7165-2.
Full text in Research Archive
Show summary
The NYKOS project aimed at addressing some of the main knowledge gaps on the environmental impacts of submarine tailing disposal (STD) to facilitate the development of techniques, practices and management measures that will minimize such impact. Here, we report on the main issues addressed by the different research groups within NYKOS, the results obtained during the project and how this new knowledge can be used by the authorities to develop guidelines for best available techniques related to STDs in Norwegian fjords.
-
Dale, Trine; Fagerli, Camilla With; Trannum, Hilde Cecilie; Eikrem, Wenche; Ledang, Anna Birgitta & Kristiansen, Trond
(2019).
ØKOKYST Subprogram Nordsjøen Nord, Annual Report 2018.
Norsk insitutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7120-1.
Full text in Research Archive
Show summary
In 2018, the sampling scheme of ØKOKYST subprogram Nordsjøen Nord included 8 pelagic stations, 6 hard bottom stations, and 5 soft bottom stations. Of these, 2 pelagic, 2 hard bottom and 1 softbottom stations were from the optional sampling scheme. Of the 12 water bodies in this subprogram, 11 were sampled in 2018. The overall condition ranged from "Poor" to "Very good" state. Maurangsfjorden obtained overall state "Poor". Here the biological quality element macroalgae reduced the overall state. Aurlandsfjorden obtained the overall state “Moderate” and here the biological quality element Chlorophyll a reduced the overall state. Of the remaining water bodies 4 were given overall state “Very good” and 5 were given overall state "Good".
-
Fagerli, Camilla With; Trannum, Hilde Cecilie; Staalstrøm, Andre; Eikrem, Wenche; Gitmark, Janne Kim & Marty, Sabine
[Show all 7 contributors for this article]
(2019).
ØKOKYST – DP Skagerrak. 2018 report.
Norsk insitutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7119-5.
Full text in Research Archive
Show summary
The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - ØKOKYST" aims at monitoring the environmental status in selected areas along the Norwegian coast according to vannforskriften (the Water Framework Directive). Subprogram Skagerrak includes 14 water bodies within the area of outer Oslofjord and the Grenlandfjords. The overall condition in the waterbodies varied from “poor” to “good” condition in 2018.
-
Trannum, Hilde Cecilie; Fagerli, Camilla With; Golmen, Lars Gunder; Eikrem, Wenche & Staalstrøm, Andre
(2019).
ØKOKYST – DP Norskehavet Sør (I). 2018 report.
Norsk insitutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7118-8.
Full text in Research Archive
Show summary
The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - ØKOKYST" aims at monitoring the environmental status in selected areas along the Norwegian coast according to vannforskriften (the Water Framework Directive). Subprogram Norskehavet Sør I includes Ulsteinvik and Geirangerfjorden. All the biological quality elements obtained at least «good» condition, but the overall condition was «good» or «moderate» because the supporting elements reduced the condition.
-
Øxnevad, Sigurd; Trannum, Hilde Cecilie; Næss, Rita; Borgersen, Gunhild; Moy, Siri Røang & Hjermann, Dag Øystein
[Show all 7 contributors for this article]
(2019).
Operational monitoring of the Ranfjord in 2018. Monitoring on behalf of Mo Industripark AS,
Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Ferroglobe Mangan Norway, Rana Gruber AS, Miljøteknikk
Terrateam AS and Rana kommune.
Norsk insitutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7159-1.
Full text in Research Archive
Show summary
NIVA has undertaken targeted monitoring of the Ranfjord in 2018 on behalf of Mo Industripark AS,
Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Ferroglobe Mangan Norway, Rana Gruber AS, Miljøteknikk
Terrateam AS and Rana municipality. The monitoring program has been prepared in accordance with
the Water Frame Directive and approved by the Norwegian Environment Agency. The program is
designed on the basis of the companies' emission components to the Ranfjord. The following
substances have been analysed: metals (mercury, lead, arsenic, cadmium, chromium, copper, nickel
and zinc), polycyclic aromatic hydrocarbons, polychlorinated biphenyls, perfluorinated
alkylsubstances and tributyltin. These substances were analysed in blue mussel from three stations
and in sediment samples from four stations. Analyzes of the flotation chemical Lilaflot D817M was
also done for 10 sediments. In order to document ecological status, the bottom fauna of 10 stations
was examined.
Ecological status
In general, the entire Ranfjorden was species poor. The number of individuals was high, though at
the two outermost stations the number was lower and within the normal. The two outermost
stations (16R and 20R) achieved "good" ecological status. Furthermore, station RE04 was classified to
"good" ecological status, though it was very close to "moderate". The other stations were classified
to "moderate" ecological status. The fauna composition showed a large proportion of tolerant
species, and in particular species that tolerate a high degree of slurry. The sediment was very finegrained
and there was low content of nutrients throughout the fjord. Combined with observations of
tailings in the sediments out to and including station RN9, it is concluded that it is primarily mining
waste that adversely affects the soft bottom fauna.
Chemical status
Two of the sediment stations are classified as having "not good" chemical status due to exceedance
of the lEnvironmental quality standard (EQS) for priority substances. EQS were exceeded for the PAH
compounds anthracene, benzo (b,j)fluoranthene, benzo(g,h,i)perylene and indeno(1,2,3-cd)pyrene.
There were no exceedances of EQS for priority substances in the blue mussels in this study. The
chemical status of the three mussel stations is therefore classified as "good".
PCBs were not detected in any of the sediment samples, but the blue mussels collected at
Toraneskaia and Moholmen exceeded the EQS for PCB7. No perfluorinated alkyl substances (PFAS)
were detected in the sediment samples or in the blue mussel samples. The flotation chemical Lilaflot
D817M was detected in sediment samples, but in lower concentrations than in 2016.
For several years the discharges of PAH compounds to the Ranfjord have been reduced. This is
confirmed by lower concentrations of PAHs in blue mussels the last few years. Significant downward
trends were found for PAH componds in blue mussels for the three monitoring stations in the inner
Ranfjord. There were also significant downward trends for concentrations of heavy metals in blue
mussel. The concentration of lead had however increased in blue mussels north of Toraneskaia.
There were lower concentrations of PAH compounds and heavy metals in the sediment in 2018 than
in the previous years.
-
Borgersen, Gunhild; Trannum, Hilde Cecilie; Gundersen, Hege & Vedal, Jens
(2019).
Updated sensitivity values of soft sediment fauna.
Norsk Insitutt for Vannforskning.
ISSN 978-82-577-7101-0.
Full text in Research Archive
Show summary
The sensitivity values for Norwegian species of soft sediment fauna for the two sensitivity indices ISI and NSI were updated based on a larger and better geographically covered data set compared to the previous revision in 2012. The result was a species list with 588 taxa with new sensitivity values. Based on the new species sensitivity values, ISI2018 and NSI2018 were calculated, and new reference values for the indices were calculated and the class boundaries for ISI and NSI adjusted to adapt to the new sensitivity values. Issues related to climate impact and the effect of environmental pollutants on soft sediment fauna are discussed, and several concrete proposals are suggested to make monitoring more climate-relevant. Various methods for detecting effects of environmental pollutants on soft sediment fauna are described.
-
Trannum, Hilde Cecilie & Håvardstun, Jarle
(2019).
Kartlegging av forurensede sedimenter og risikovurdering av
Skogsfjorden, Mandal.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7078-5.
Full text in Research Archive
Show summary
Det er utført en kartlegging av forurensede sedimenter i vannforekomstene Skogsfjorden indre og ytre, Mandal. Det er generelt
tributyltinn (TBT) som peker seg ut med høye konsentrasjoner i området, men det var også forhøyede nivåer av metaller, PAHog
PCB-forbindelser og PFOS. Forhøyede nivåer av miljøgifter og PAH’er spesielt ble registrert også på den ytterste stasjonen i
Bankefjorden. De forhøyde nivåene av miljøgifter gjenspeiles i risikovurderingen, som viser risiko for sedimentlevende dyr og
human helse (gitt all sjømatinntak fra de aktuelle vannforekomstene). Skogsfjorden indre er pr. i dag anoksisk, og miljøgiftene
anses å ikke være tilgjengelige for opptak i bunnlevende organismer. Sedimenttiltak bør derfor i første omgang rettes mot
Skogsfjorden ytre, som er oksisk og med bunndyr tilstede.
-
Frigstad, Helene; Andersen, Guri Sogn; Trannum, Hilde Cecilie; Naustvoll, Lars Johan; Kaste, Øyvind & Hjermann, Dag Øystein
(2018).
Synthesis of climate relevant results from selected monitoring programs in the coastal zone. Part 2: Quantitative analyses.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7046-4.
Full text in Research Archive
Show summary
This report is Part 2 of the project Synthesis of climate relevant results from selected monitoring programs in the coastal zone (Klima-Overblikk). The overall aim of this report was to document changes over the period 1990-2016 in riverine loadings to Skagerrak and in coastal water quality and species composition. In addition, we investigated the relationships between changes in climate drivers (temperature, river discharge) and coastal responses in hydrography and changes in species composition in phytoplankton, hard-bottom and soft-bottom communities. We used long-term (approx. 26 years) coastal monitoring time series on hydrography, phytoplankton, hard-bottom communities and soft-bottom fauna from coastal Skagerrak, together with monitoring data on selected Norwegian rivers draining to Skagerrak.
-
Trannum, Hilde Cecilie; Næss, Rita & Borgersen, Gunhild
(2018).
Overvåking av marin bløtbunnsfauna for Titania A/S i 2018.
Norsk Institutt for Vannforskning.
ISSN 978-82-577-7026-6.
Full text in Research Archive
Show summary
Det er utført overvåking av marin bløtbunnsfauna for bedriften Titania A/S i 2018. Overvåkingen inngår i bedriftens tiltaksrettede overvåking, hvor hensikten er å vurdere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstenes tilstand. Bløtbunnsfauna i Jøssingfjorden ble undersøkt på fem stasjoner; de samme som i 2015. Samtlige stasjoner som har vært påvirket av avgang, fikk «god» tilstand, mens stasjonen utenfor influensområdet fikk «svært god» tilstand. Selv om tilstanden ble klassifisert som «god» etter gjeldende klassifiseringsregler, viste bunnfaunaen indikasjoner på forstyrrelse, med innslag av forurensningstolerante arter. Inne i Jøssingfjorden har det iht. tilstandsklassifiseringen funnet sted en forbedring i tilstanden fra 2007 og frem til i dag.
-
Frigstad, Helene; Trannum, Hilde Cecilie; Andersen, Guri Sogn; Kristiansen, Trond; Norli, Marit & Gitmark, Janne Kim
[Show all 9 contributors for this article]
(2017).
Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6949-9.
Full text in Research Archive
Show summary
Miljødirektoratet drifter Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST), Elvetilførselsprogrammet, Havforsuringsprogrammet og
finansierer delvis programmet Marin hardbunnsfauna langs kysten av Nord-Norge og Svalbard. NIVA gir i denne rapporten en
kvalitativ oversikt over klimarelevante parametere i nevnte overvåkingsprogram. Rapporten sammenstiller klimarelevante
resultater og gir råd og anbefalinger for å øke klimarelevansen innenfor rammen av hvert program og på tvers av programmene.
I tillegg er det laget en oversikt over datatilgjengeligheten for de ulike overvåkingsprogrammene i Vannmiljø, og det blir diskutert
kvantitative analyser til en opsjon.
-
Trannum, Hilde Cecilie & Schaanning, Morten
(2017).
Mesocosm-experiment with mine tailings from Titania – effects on soft bottom communities.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6958-1.
Full text in Research Archive
Show summary
A mesocosm-experiment has been conducted with mine tailings from Titania A / S. The experiment has been part of the NYKOS project (New Knowledge of Sea Discharge), where NIVA received additional funds from Titania to process soft-bottom fauna and evaluate the effects. Addition of 2 cm tailings from Titania resulted in a significant reduction in the density of soft bottom fauna, and at the end of the experiment, the Titania boxes had <25% of the number of individuals compared to control sediments without added material. Also number of species was reduced. Previous experiments with addition of similar amounts of natural sediment material (sand and clay) have not had a significant effect on the soft bottom fauna, indicating that other factors than the hypersedimentation are responsible for the effects. In the Titania treatment, there were high concentrations the metals copper and nickel, corresponding to Class III-V (Norwegian Environment Agency report M-608), which indicates a risk of toxic effect. Furthermore, the nutrient value for the fauna was reduced, as shown by lower nitrogen and organic carbon content in the sediment. Lastly,
it is possible that the particles physically harm the fauna as the crushing in the production process makes them more angular than ordinary sediment particles. The experimental setup is highly realistic as it enables controlled testing on intact bottom communities in its natural environment. At the same time, it is important to be aware that in contrary to a field situation, there is no recruitment of more tolerant species in the mesocosm. Thus, only mortality is measured. Furthermore, there is limited water exchange compared to the field situation. The effects are therefore intensified, and the results obtained in the present experiment are therefore considered to represent a worst-case scenario.
-
Øxnevad, Sigurd; Trannum, Hilde Cecilie; Næss, Rita; Green, Norman Whitaker; Moy, Siri Røang & Borgersen, Gunhild
[Show all 8 contributors for this article]
(2017).
Environmental assessment of Grandefjæra near Ørland air base.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6956-7.
Full text in Research Archive
Show summary
Ørland military air base is located close to the coast in the municipality of Ørland in Trøndelag. Grandefjæra nature reserve, an international important wetland area, is located just west of the air base. During several years, there has been run-off of chemicals used for de-icing and chemicals from fire drill sites to Grandefjæra nature reserve. Due to expansion of the air base and increase of the air traffic, the Norwegian Defence Estates Agency (NDEA) wants to revise the discharge permit for Ørland air base. NDEA has been asked to provide information about how run-off from the air base might affect the biodiversity and water quality of Grandefjæra. The goal of this survey has been to provide new knowledge about the ecological status of Grandefjæra, and to describe possible environmental effects of the run-off.
An investigation of the soft bottom fauna in the deep area of Grandefjæra was done to determine ecological status. The biodiversity of Grandefjæra does not seem to be affected by the run-off from the air base. The stations examined had “good ecological status”. The biodiversity in the shallow part of Grandefjæra was also examined. There were more organisms and larger biomass in Grandefjæra compared to the reference area, Innstrandfjæra, but no evidence of organic enrichment. There were normal levels of TOC (total organic carbon), low concentration of total nitrogen, there were no green algae, and no smell of hydrogen sulfide from the sediment. The biodiversity of the hard bottom area
was also examined, and based on the macro algae vegetation of the inter-tidal area, the stations were classified to “good” and “moderate” condition. Observations done with drop camera revealed that the deeper part of the shore was affected by grazing of sea urchins. Perfluorinated alkylated substances were detected in samples of sediment from the deep part of Grandefjæra, and from the deep part of Innstrandfjæra. Several perfluorinated alkylated substances
were detected in periwinkle sampled from Grandefjæra and Innstrandfjæra. The highest concentrations were found in periwinkle from the outlet of creek Leirbekken. The concentration of PFOS in periwinkle from Leirbekken exceeded the environmental quality standard (EQS).
-
Trannum, Hilde Cecilie; Schaanning, Morten; Johansen, Joachim Tørum; Moodley, Leon; Westerlund, Stig & Baussant, Thierry
(2016).
Mesocosm study with thermally treated (TCC) and water-based drill cuttings (WBM).
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 1894-7948.
Full text in Research Archive
Show summary
Mesocosm and bottle slurry experiments were conducted to assess and compare the effects of thermally treated cuttings (TCC) versus cuttings with water-based mud (WBM) on benthic communities. While WBM has been discharged for a long time, discharges of TCC have not yet been practised routinely. In a mesocosm experiment, cuttings were added in a layer thickness of 6.3 mm in box-core samples from the Oslofjord, and effects measured on benthic community structure, microprofiles of O2 and biogeochemical fluxes. In addition
a bottle incubation experiment was performed on the same mud materials. Results from both experimental approaches showed significantly increased biodegradation measured as consumption of O2 and nitrate+nitrite in WBM and TCC treatments compared to controls. The biodegradation product ΣCO2 was released from WBM, but surprisingly consumed in TCC. This was presumably caused by precipitation of CaCO3(s) triggered by the mud ingredient Ca(OH)2(s) present in TCC. There was a significantly different impact on the benthic
communities with mass mortality and reduction in macrofaunal biomass in TCC treatments, but unaltered faunal response in WBM exposure. The documented adverse effect of TCC cuttings was possibly due to intolerable alkaline conditions induced by the calcium oxide.
-
Trannum, Hilde C.; Albretsen, Jon; Gitmark, Janne K. & Berge, John A.
(2016).
Monitoring of marine areas in Arendal 2015-2016 – ecological status at discharge locations for municipal wastewater.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6829-4.
Full text in Research Archive
Show summary
It has been conducted a marine monitoring survey in Arendal in connection with discharges of municipal wastewater from Saulekilen and Narestø sewage plants. The purpose of the study was to obtain information on the ecological status and to assess how the status has changed over time. The survey is a part of authorities’ requirement of controlling such discharges, and is conducted in order to identify adverse effects and to implement eventual remedial work. The survey is also part of the implementation of the EU Water Framework Directive, which requires a management aiming at ensuring protection and sustainable use of all aquatic environments. According to this directive, all water bodies should be
protected against degradation. This requires that all water bodies should have at least good ecological and good chemical status by 2021. The investigated areas are Utnes/Ærøy, Narestø and Barbu. The study included water masses (hydrography, nutrients and chlorophyll), soft bottom (fauna, sediment) and shallow water communities (algae and animals in the littoral zone). Contaminants were also investigated at the discharge point from Saulekilen sewage plant.
-
Trannum, Hilde C.; Beylich, Bjørnar A. & Schaanning, Morten T.
(2016).
Capping of TBT-contaminated sediment at Fiskerstrand shipyard – faunal status five years later.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6767-9.
Full text in Research Archive
Show summary
Capping with clean sediment on top of the contaminated sediments is a method that makes it possible to reduce the environmental risk of contaminated sediments in situ. The research project Opticap has aimed at increasing the knowledge about the effects of thin layer capping of contaminated sediments. A key part of the project is to conduct field studies of thin layers with or without active materials that can bind contaminants and thereby reduce bioavailability for sediment-living organisms. Such field testing has been conducted three areas, including Fiskerstrand shipyard in Sula municipality in Møre og Romsdal, where capping was performed on sediments contaminated with tributyltin (TBT). Thin layer capping may be applicable where it is not possible to use full thicknesses. Further, such capping is expected to have less effect on the soft bottom communities, although some work has shown that the use of activated coal may cause long-term changes in benthic fauna.
-
Kroglund, Tone; Mjelde, Marit; Trannum, Hilde Cecilie; Tveiten, Lise Ann; Gitmark, Janne Kim & Kile, Maia Røst
[Show all 7 contributors for this article]
(2016).
Fastsittende vegetasjon og bunnfauna langs en salinitetsgradient fra
ferskvann til fjord. Songevann - Sandnesfjorden.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6769-3.
Full text in Research Archive
Show summary
Det er gjennomført undersøkelser av fastsittende vegetasjon (både ferskvannsplanter og makroalger) samt bløtbunnsfauna langs en salinitetsgradient
fra ferskvann/svakt brakkvann og ut i marint kystvann. Undersøkelsen er gjort i forbindelse med oppretting av Sandnesfjordsystemet ved
Tvedestrand som storskala «forskningslaboratorium» for land-hav interaksjoner. Undersøkelsen er ment å gi en første dokumentasjon på
hovedtrekkene i organismesamfunnene i fjordsystemet som bakgrunn for videre undersøkelser og studier.
Resultatene viser svært artsfattige samfunn i indre deler av fjordsystemet (Songevann og Nævestadfjorden). Artsantallet av vannplanter var også
kraftig redusert i forhold til hva som ble funnet på 1930-tallet. Tang og annen marin vegetasjon vokser fra Lagstrømmen og utover i Sandnesfjorden,
og artsrikheten øker jo lenger ut mot kystvannet man kommer. Det er også en bølgeeksponeringsgradient fra innerst til ytterst i fjorden som setter
preg på artssammensetningen. Store deler av fjorden er preget av stor påvekst av trådformete alger på fjell og tang. Fjordsystemet har et naturlig høyt
innhold av organisk karbon, og bløtbunnsfaunaen er typisk for lokaliteter med stor grad av organiske tilførsler.
-
Walday, Mats Gunnar; Brkljacic, Marijana Stenrud; Gitmark, Janne Kim & Trannum, Hilde Cecilie
(2016).
Tiltaksrettet overvåkning i Beitstadfjorden for MM Karton FollaCell AS.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6727-3.
Full text in Research Archive
Show summary
Det er gjennomført tiltaksrettet overvåking etter vannforskriften i Beitstadfjorden på oppdrag fra MM Karton AS. Programmet undersøker biologiske og kjemiske kvalitetselementer på til sammen 8 stasjoner, samt fysisk-kjemiske støtteparametere på to stasjoner. Avløpet fra bedriften slippes ut ved ca. 20 m dyp i fjorden og består i hovedsak av ferskvann, med forhøyet innhold av suspendert materiale og næringssalter som går til vann-forekomst «Follafoss havneområde» og sannsynligvis påvirker vannforekomst «Beitstadfjorden». Det er flere påvirkere i samme område. Den økologiske tilstanden var «god» på samtlige av de undersøkte stasjonene, bortsett fra på to makroalgestasjoner i Follafoss havneområde hvor tilstanden var «moderat». De fysisk-kjemiske støtteparametere understøtter den økologiske tilstanden. Visuelle undersøkelser, og erfaring fra tidligere undersøkelser, gjør at vi kan anta at økologisk tilstand på den grunnere bunnen nærmere land ikke vil oppnå god tilstand. Dette skyldes store forekomster av flis på bunnen. Alle stasjoner ligger godt under grenseverdiene (EQS) for metallinnhold i både blåskjell og sedimenter, og totalresultatet for kjemisk tilstand blir derfor «god». Rapporten foreslår hva et videre overvåkingsprogram for fjorden bør omfatte, og anbefaler samarbeid om dette med andre påvirkere i samme område.
-
Trannum, Hilde Cecilie
(2016).
Overvåking av marin bløtbunnsfauna for Titania A/S i 2015.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6745-7.
Full text in Research Archive
Show summary
Det er utført overvåking av marin bløtbunnsfauna for bedriften Titania A/S i 2015. Overvåkingen inngår i bedriftens
tiltaksrettede overvåking, hvor hensikten er å vurdere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstenes tilstand.
Bløtbunnsfauna i Jøssingfjorden ble undersøkt på fem stasjoner. Samtlige stasjoner viste «god» tilstand, foruten en ytre
stasjon som hadde «svært god» tilstand. Dette er i hht. vanndirektivets mål om minst «god» tilstand. Det påpekes at den
innerste stasjonen får helt på grensen mellom «god» og «moderat» tilstand, hvilket trolig er forårsaket av dagens utslipp
i kombinasjon med tidligere deponert gruveavgang.
-
Øxnevad, Sigurd; Borgersen, Gunhild; Brkljacic, Marijana Stenrud; Norli, Marit; Pettersen, Eirin & Trannum, Hilde Cecilie
(2016).
Tiltaksrettet overvåking av Ranfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Mo Industripark, Celsa Armeringsstål, Fesil Rana Metall, Glencore Manganese Norway og Rana Gruber.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6691-7.
Full text in Research Archive
Show summary
NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Ranfjorden for Rana Gruber og Mo Industripark.
Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriftene har utslipp
av til Ranfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker
vannforekomstens økologiske og kjemiske tilstand. Det ble gjort analyser av PAH-forbindelser og metaller i prøver av
sediment og blåskjell. Det ble gjort undersøkelse av bunnfauna på 9 stasjoner i Ranfjorden. Det ble også gjort analyser for
flotasjonskjemikaliet Lilaflot D 817M i sedimentprøver og for cyanid i vannprøver. Sju av ni bunnfaunastasjoner hadde
moderat økologisk tilstand, mens de to ytre bunnfaunastasjonene hadde god økologisk tilstand. Én sedimentstasjon hadde god
kjemisk tilstand og de tre andre stasjonene hadde ikke god kjemisk tilstand. Blåskjellene fra Toraneskaia oppnådde ikke god
kjemisk tilstand på grunn av overskridelser av grenseverdier for PAH-forbindelsene fluoranten og benzo(a)pyren. I
området ved Toraneskaia er det svært grunt, med sedimenter som er forurenset av PAH-forbindelser samt mye
skipstrafikk. Oppvirvling av forurenset sediment av skipstrafikken ved kaiområdet kan være medvirkende årsak til
overskridelsene av grenseverdier for PAH-forbindelser i blåskjell ved Toraneskaia. Blåskjellstasjonene Moholmen og
Bjørnbærviken var i god kjemisk tilstand.
-
Trannum, Hilde Cecilie & Øxnevad, Sigurd
(2016).
Tiltaksrettet overvåking av Husnesfjorden i henhold til vannforskriften, 2015
Overvåking for Sør-Norge Aluminium AS
.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6713-6.
Full text in Research Archive
Show summary
Det er utført tiltaksrettet overvåking av Husnesfjorden iht. vannforskriften for bedriften Sør-Norge Aluminium AS i 2015. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstens tilstand. Vannregionspesifikke stoffer og EUs prioriterte miljøgifter ble analysert i sediment og blåskjell. Fem sedimentstasjoner og seks blåskjellstasjoner inngikk i overvåkingen. Ut fra resultatene er kjemisk tilstand fastsatt for hver stasjon. Undersøkelser av biologiske kvalitetselementer inngikk ikke i overvåkingsprogrammet, og økologisk tilstand kan da ikke fastslås fullstendig. Dersom tilstanden for de vannregionspesifikke stoffene blir «ikke god», vil stasjonen automatisk klassifiseres til «moderat» økologisk tilstand som beste mulige tilstandsklasse.
Sedimentstasjonen og blåskjellstasjonen nærmest utslippspunktet ble på grunnlag av EUs prioriterte miljøgifter klassifisert til å ha «ikke god» kjemisk tilstand, mens de øvrige stasjonene ble klassifisert til «god» kjemisk tilstand. Miljømålet om «god» tilstand til de vannregionspesifikke stoffene ble ikke nådd ved den nærmeste sedimentstasjonen, og denne stasjonen fikk dermed «moderat» økologisk tilstand som beste mulige tilstandsklasse. Alle blåskjellstasjonene fikk «god» tilstand ut fra de vannregionspesifikke stoffene. Miljøgiftene som viste forhøyede konsentrasjoner, var alle PAH’er, og ingen av disse inngår lenger i utslippet.
-
Oug, Eivind; Håvardstun, Jarle; Kroglund, Tone; Gitmark, Janne Kim; Trannum, Hilde Cecilie & Antonsen, Medyan
(2015).
Environmental monitoring of the coastal waters of Grimstad, south Norway. Effects of wastewater treatment plant effluents in the Groosefjord and the Homborsundfjord in 2015.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6674-0.
Full text in Research Archive
Show summary
The present study is aimed at evaluating the environmental status in water bodies receiving treated municipal wastewater. In the municipality of Grimstad, located at the south coast of Norway, there are two treatment plants that receive wastewater amounting to 16000 and 1600 personal equivalents (measured as BOF5), respectively. The larger installation (at Groos) is a biological treatment plant. The treated wastewater is discharged through a submerged pipeline ending at about 25 m depth in the Groosefjord just south of the city of Grimstad. The fjord has a threshold of 22 m and has stagnant deep water with low oxygen content deeper than 50-60 m. The smaller installation (in Homborsund) is a SBR (‘sequence batch reactor’) treatment plant. The wastewater is discharged at about 25 m depth close to a leisure vessel harbour area in Homborsund. In the fjord there is a small deep basin (56 m) south of the leisure vessel harbour.
-
Johnsen, Torbjørn Martin & Trannum, Hilde Cecilie
(2015).
Recipient investigation in Lurefjorden 2013 and risk assessments.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6414-2.
Full text in Research Archive
Show summary
Environmental investigations were performed in Lurefjorden to evaluate the impact of the discharges from the waste disposal site NGIR in Kjevikdalen. The investigations were focused on heavy metals and organic pollutants in sediment and biota and describe the environmental conditions in the recipient comparing with results from previous investigations.
Low oxygen concentrations were measured in the deep waters in Seimsfjorden and Lurefjorden and this has to be verified through new investigations.
-
Gitmark, Janne Kim; Ledang, Anna Birgitta; Trannum, Hilde Cecilie & Johnsen, Torbjørn Martin
(2014).
Marine Monitoring, Nordland.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 1894-7948.
Full text in Research Archive
Show summary
This report presents data from monitoring performed in 6 fjords (Glomfjorden, Nordfoldfjorden,
Sagfjorden, Tysfjorden, Ofotfjorden og Øksfjorden) in Nordland in 2013.
Hydrographic measurements were made and water samples were analyzed for nutrients, chlorophyll a, and
oxygen at 12 stations. Soft-bottom in the sublittoral zone was sampled at 6 stations, and analyzed for
faunal composition. Hard-bottom communities in the littoral zone were investigated at 19 stations.
Various indexes have been used to calculate the status of the water quality conditions in the fjords.
There is not yet sufficient data to classify the water quality based on the nutrient and chlorophyll a data
collected. Results from the chlorophyll a measurements showed high concentration in Nordfoldfjorden in
the second half of March due to start of the spring bloom in this fjord, but not in the other fjords. Mean
values of nutrients were higher and secchi depths lower at the stations in Glomfjorden compared with the
other fjords. The oxygen concentration in the bottom-waters was high at all stations. Lowest
concentration were at the stations in Glomfjord, but due to lack of water samples no classification were
done. All stations meet the criteria for very good conditions.
Analysis of the soft-bottom fauna showed good to very good conditions at all of the investigated stations.
The results corresponded with the oxygen measurements that showed high oxygen concentration in the
bottom-waters.
Analysis of the species composition in the macroalgae communities in the littoral zone showed good to
very good conditions at all the investigated stations. The index used to calculate the environmental
conditions based on macroalgae (RSLA index) is not yet approved for the fjords north of Glomfjorden.
The results must therefore be regarded accordingly.
