Gunhild Nordbø Marthinsen

• Marthinsen, Gunhild Nordbø; Helseth, Sølvi; Småstuen, Milada Cvancarova; Bjorvatn, Bjørn & Fegran, Liv (2024). A comparison of sleep, insomnia and health‑related quality of life between mothers and fathers of preterm versus full‑born infants: a longitudinal study from Norway. Sleep Science and Practice (SSP). 8. doi: 10.1186/s41606-024-00103-w. Full text in Research Archive
• Marthinsen, Gunhild Nordbø; Helseth, Sølvi; Småstuen, Milada Cvancarova; Bjorvatn, Bjørn; Bandlien, Signe Marie & Fegran, Liv (2022). Sleep patterns and psychosocial health of parents of preterm and full-born infants: a prospective, comparative, longitudinal feasibility study. BMC Pregnancy and Childbirth. ISSN 1471-2393. 22. doi: 10.1186/s12884-022-04862-1. Full text in Research Archive
• Haddeland, Kristine; Marthinsen, Gunhild Nordbø; Söderhamn, Ulrika; Flateland, Sylvi Monika & Moi, Ellen Benestad (2022). Experiences of using the ISBAR tool after an intervention: A focus group study among critical care nurses and anaesthesiologists. Intensive & Critical Care Nursing. ISSN 0964-3397. 70. doi: 10.1016/j.iccn.2021.103195. Full text in Research Archive Show summary

  Objective The ISBAR tool is a structured approach to communication between healthcare professionals and refers to Identity, Situation, Background, Assessment, and Recommendation. The objective of this study was to explore how critical care nurses and anaesthesiologists experience using the ISBAR tool in clinical practice. Design Three focus groups were conducted with a total of three anaesthesiologists and 14 critical care nurses from two hospitals in Norway after they had attended an intervention. Setting The intervention consisted of two days at a university, with a four-month interval between, attending resource lectures and simulation exercises focusing on the ISBAR tool. The focus groups were audio-recorded, transcribed and analysed thematically to understand the participants' experiences. Findings Three major themes emerged from the data: (1) predictability and security, (2) usability and (3) recommendations for further use. A feeling of predictability and security was identified through increased awareness of communication and professional roles. Usability included identifying appropriate situations to use the ISBAR tool in clinical practice, the importance of tailoring the use to each situation and some physicians were not interested in using it. Finally, recommendations for further use of the ISBAR tool were identified. Conclusion The findings highlight the importance and need to improve the use of the ISBAR tool to increase patient safety. It is essential that healthcare professionals work together to ensure that everybody has the same situational awareness and that good clinical handover practices are developed and maintained.

• Moi, Ellen Benestad; Söderhamn, Ulrika; Marthinsen, Gunhild Nordbø & Flateland, Sylvi Monika (2019). Verktøyet ISBAR fører til bevisst og strukturert kommunikasjon for helsepersonell. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. 14((74699)(e-74699)). doi: 10.4220/Sykepleienf.2019.74699. Show summary

  Bakgrunn: ISBAR er en pasientsikker kommunikasjonsstruktur som bidrar til forenklet, effektiv, strukturert og forventet kommunikasjon mellom helsepersonell. Det finnes ingen forskning på masterstudenters erfaringer med å anvende ISBAR i Norge. Tidligere har det blitt etterlyst utdanningsstrategier som sikrer at studenter trener på pasientsikker kommunikasjon. Hensikt: Å belyse spesialstudenters erfaringer med å bruke ISBAR som kommunikasjonsstruktur i klinisk praksis i et masterprogram i spesialsykepleie. Metode: Studien har et kvalitativt beskrivende design med tre fokusgruppeintervjuer. Vi foretok en kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Studentenes kommunikasjon ble mer bevisst, strukturert, oversiktlig og forutsigbar. De formidlet objektive, tydelige og konkrete observasjoner og endringer i stedet for synsinger. Studentene kom oftere med egne løsningsforslag og avklarte medisinske forordninger. Å bruke ISBAR førte til at de følte seg tryggere på sin egen kommunikasjon og kompetanse, ble bedre på teamarbeid og opplevde større pasientsikkerhet. Studentene hadde imidlertid utfordringer med å bruke ISBAR fordi denne kommunikasjonsstrukturen ikke var implementert. Konklusjon: Å anvende ISBAR gir økt bevissthet om egen strukturerte kommunikasjon og kompetanse samt bedre evne til å få raskere oversikt over pasientsituasjoner. Funnene kan synliggjøre betydningen av systematisk opplæring og simulering med ISBARstrukturen for å øke pasientsikkerheten, både i utdanningen av spesialsykepleiere og i spesialisthelsetjenesten.

• Marthinsen, Gunhild Nordbø; Helseth, Sølvi & Fegran, Liv (2018). Sleep and its relation to health in parents of preterm infants: a scoping review. BMC Pediatrics. ISSN 1471-2431. 18(1). doi: 10.1186/s12887-018-1320-7. Full text in Research Archive

View all works in Cristin

• Føreland, Anne Marit & Marthinsen, Gunhild Nordbø (2022). Det trengs flere barnesykepleiere .
• Glasø, M.; Nordbø, Gunhild; Diep, Lien & Bøhmer, Thomas (2003). Reduced concentrations of ascorbic acid, thiaminedisphosphate, retinol and a-tocopherol in patients with mild to moderate DAT without vascular disease. The Journal of Nutrition, Health & Aging. ISSN 1279-7707. 7(4).
• Marthinsen, Gunhild Nordbø (2024). Sleep and Health-Related Quality of Life in Parents of Preterm and Full-Born Infants. Universitetet i Agder. ISSN 978-82-8427-197-2. Full text in Research Archive

View all works in Cristin