Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Min jobb: Leder for serviceenheten hos Fylkesmannen

Yusefi Ahmad

Samfunnsvitenskapelig metode er mitt viktigste verktøy.

Yusefi Ahmad

Master i statsvitenskap og ledelse

Navn: Yusefi Ahmad
Studium: Statsvitenskap, bachelor og Statsvitenskap og ledelse, master
Uteksaminert: 2014
Stilling: Leder for Serviceenheten
Arbeidsgiver: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Hva jobber du med?

Fylkesmannen har ansvar for tilsyns- og kontrolloppgaver på en rekke samfunnsområder på vegne av staten , og består av ulike faglige enheter. Serviceenheten er en førstelinjetjeneste som skal hjelpe folk videre til riktig instans, og er et administrativt knutepunkt i organisasjonen. I tillegg til å koordinere innkommende henvendelser, har vi ansvar for å forberede saker til saksbehandlere i de ulike etater. Jeg har fagansvar og koordinatorfunksjon for enheten, som består av 6-7 årsverk.

Hvordan havnet du i denne stillingen?

Jeg vil si at jeg sitter i denne stillingen fordi jeg har studert det jeg har og at jeg begynte å skaffe meg relevant erfaring allerede i studietiden. Som student jobbet jeg deltid som flyktningarbeider i Kristiansand kommune og fikk med det noe konkret å «hekte» studiene på. Dette ble vektlagt da jeg som nyutdannet fikk et kortvarig engasjement i NAV med bosetting av flyktninger. Engasjementet ble forlenget og jeg fikk et bredere arbeidsområde fordi jeg tok initiativ til å starte opp med kollegaveiledning og ble programrådgiver ved kvalifikasjonsavdelingen. Jeg ble stadig mer interessert i menneskene som jobbet i organisasjonen, og tror studiebakgrunnen min betyr noe for den interessen. Da jeg senere søkte stillingen som enhetsleder, var det fordi jeg selv trodde jeg kunne og at jeg klarte å se koblingen til de ulike erfaringene mine. Og da de i intervjuet utfordret meg på manglende ledererfaring, kunne jeg vise til erfaringen med nettopp kollegaveiledning.

På hvilke måter opplever du å bruke utdanningen din i jobben?

Jeg opplever å bruke utdanningen min i svært stor grad. Særlig vil jeg trekke frem samfunnsvitenskapelig metode som verktøy, for eksempel i møte med endringer. Det er fordi endring innebærer at en må fortolke nåtid, fortida og til en viss grad fremtid. Jeg har erfart at dette er noe ikke «alle andre» har. Mange har lang jobberfaring, men mangler den analytiske tilnærmingen til problemstillinger. Fordypningsfagene som personalledelse og konflikthåndtering er også helt sentrale i jobben min. Fylkesmannen har kontroll og tilsyn som sitt hovedansvar, og siden studiene i stor grad var rettet mot offentlig forvaltning, opplever jeg en god match mellom studier og området jeg jobber innenfor. 

Hvilke personlige egenskaper har du bruk for i en slik rolle?

Samarbeidsevner og evnen til å tilpasse seg den gruppen en skal inn i, det å ha ydmykhet i møte med nye kulturer – først lære seg hva som gjelder og ikke komme inn som en bedreviter. Etter hvert som du har blitt godt kjent med kulturen, kan du heller introdusere endringer. Det første jeg sa da jeg startet var: «vi skal ikke gjøre endringer hvis det ikke er behov», altså skulle de ansatte være med og definere behovet. Du må ikke komme inn og tro at du vet alt. 

Hvordan opplevde du studietiden ved UiA?

Studietiden likte jeg svært godt. Jeg var med i en fast studentgruppe som brukte mye tid utenom forelesninger og erfarte at jeg lærte aller mest gjennom å snakke og diskutere problemstillinger med andre. Det var en stor fordel at gruppen besto av folk i ulike aldre og med ulik erfaring, det tror jeg viste seg i resultatene. 

Hvilke råd har du til dem som nå er studenter?

  • Det er utrolig vanskelig å komme seg inn noe sted uten erfaring. Finn de små prosjektene som gir deg relevant erfaring, det trenger ikke være mye – det viktigste er å få erfaring som kan supplere studiene
  • Ikke bruk all tiden på å lese bøker på egenhånd. Gjennom gruppediskusjoner gjør du stoffet til ditt eget og du lærer bedre!
  • Som nyutdannet bør du ikke ha altfor høye forventninger til din første jobb, prøv heller å se mulighetene til å ta ekstra initiativ og påta seg ansvar.