0
Hopp til hovedinnhold

- Jeg ville ikke bli historielærer, men forsker.

Jeg har flere ganger blitt invitert til å holde foredrag om masteroppgaven og dens resultater.

Thea Svendsen Eriksen

Historiker

  • Navn: Thea Svendsen Eriksen
  • Studier: Bachelor i Historie (UiO), master i Historie (UiA)
  • Stilling: Historiker
  • Arbeidssted: Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Hvorfor valgte du studiet?

Jeg har alltid likt historie og visst siden ungdomskolen at ville studere det. Jeg har siden det vært målrettet; jeg visste blant annet at jeg ikke ville bli historielærer, men forsker. Bachelorgraden ga innføring i historie. Men for å kunne jobbe som historiker ville jeg lære mer om forskning og «håndverket» bak, som kildebruk, metoder osv. Det var først etter masterstudiene at jeg følte jeg forsto historie.

Hvordan var studietiden?

Studietiden var fin, men det var også utfordrende. På masterstudiene var det mye å lære og det krevde større og dypere forståelse enn pugging på bachelornivå.

Gjennom studietiden engasjerte jeg meg også en del utenfor studiene. Da jeg kom til UiA fantes det blant annet ikke noen linjeforening for historiestudenter. Denne var jeg med å starte opp og ble da «Clio» sin første leder. Jeg jobbet også noe på Vest-Agder-Museet i forbindelse med åpningen av D/S Hestmanden – Norsk krigsseilermuseum, i tillegg til sommerjobb som ansvarlig for utstillingens sommeråpent.

Hvor jobber du og hva er dine arbeidsoppgaver?

Jeg jobber på Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Her forsker, dokumenterer og formidler vi krigsseilerhistorien. Min stillingstittel er historiker med ansvar for formidling av krigsseilerhistorie. Jobben min går blant annet ut på å tilgjengeliggjøre forskningen og krigsseilerregisteret, blant annet gjennom sosiale medier. Akkurat nå har jeg vært prosjektleder for åpningen av Jon Michelets bibliotek på ARKIVET. I tillegg får jeg forske på spennende temaer, og skal nå for eksempel arbeide med en artikkel om kvinnelige krigsseilere.

Hvordan fikk du jobben?

Masteroppgaven min handlet om sikkerhet blant sjøfolk på norske skip og jeg hadde allerede vært engasjert som student i samme fagmiljø. Allerede dagen etter masteroppgaven var levert begynte jeg å jobbe på D/S Hestmanden som formidler. Det har til nå vært få som har arbeidet med krigsseilerhistorie i Norge, og både masteroppgaven min og engasjementene mine var derfor relevante. Etter å ha jobbet noen år som formidler på D/S Hestmanden fikk jeg jobb ved Norsk senter for krigsseilerhistorie.  

Hva liker du best med jobben?

Det jeg liker best med jobben er at den er allsidig. Det er gøy å forske, men det er i tillegg veldig givende å kunne formidle historien ut til et større publikum. Arbeidshverdagene er også varierte. I forrige uke var jeg for eksempel i Haugesund på et foredrag og deretter deltok jeg i en panelsamtale.

På hvilken måte opplever du at utdanningen er relevant for jobben?

Jeg skrev en empirisk masteroppgave og ble gjennom arbeid med den godt kjent med kilder og arkivsystemer. Når jeg nå arbeider som historiker må jeg forholde meg til arkivkilder, både i arbeid med artikler eller utstillinger. I tillegg har jeg gjennom masterstudiene lært hvordan man skal få oversikt over et tema. Dette er noe alle som har studert en master i historie burde trekke frem på jobbintervju.

I tillegg har min kunnskap om krigsseilere fra arbeidet med masteroppgaven vært relevant og etterspurt. Jeg har flere ganger blitt invitert flere steder til å holde foredrag om masteroppgaven og dens resultater. Etter all tid og arbeid som er lagt ned i oppgaven veldig gøy at arbeidet har blitt brukt og sitert.