Studieplan for Vernepleie, bachelorprogram (2024–2027)

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Etter endt utdanning skal kandidaten:

Kunnskap

• ha bred kunnskap om utviklingen av tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og kjenne til vernepleieprofesjonens utvikling og tradisjoner

• ha bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid  

• ha bred kunnskap om habilitering og rehabilitering 

• ha bred kunnskap om systematisk miljøterapeutisk arbeid og atferdslæring

• ha bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv 

• ha bred kunnskap om symptomer og behandling av de vanligste somatiske sykdommer og psykiske lidelser  

• ha bred kunnskap om medvirkning, inkludering, likestilling, ikke-diskriminering og menneskerettigheter

• ha kunnskap om forskningsmetoder, datainnsamling, prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet 

• ha kunnskap om sosiale forhold og kulturelt mangfold som har betydning for profesjonsutøvelsen

• ha bred kunnskap om velferdsteknologi og hvordan velferdsteknologiske løsninger kan tas i bruk i tjenestene for å understøtte den enkeltes ressurser og muligheter til mestring og selvstendighet

Ferdigheter

• kunne anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid i samarbeid med tjenestemottaker for å identifisere mål, interesser og behov som grunnlag for tiltak og endringsarbeid

• kunne praktisere anvendt atferdsanalyse i endrings-, opplærings- og/eller helse- og omsorgsarbeid

• kunne bidra til god folkehelse gjennom myndiggjøring, medvirkning, helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv 

• kunne identifisere symptomer på sykdom og sette inn nødvendige tiltak, herunder innhente bistand fra annet helsepersonell for å sikre forsvarlig helsehjelp ved behov 

• kunne utføre forsvarlig legemiddelhåndtering 

• kunne anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne  

• kunne anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg i yrkesutøvelsen 

• kunne planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning av enkeltpersoner og grupper som er i lærings-, mestrings- eller endringsprosesser

Generell kompetanse

• ha innsikt i relevante faglige og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kunne identifisere, reflektere over og håndtere disse med faglig skjønn i tjenesteutøvelsen

• ha innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å gjennomføre koordinert, systematisk og kunnskapsbasert miljøarbeid, habilitering og rehabilitering til personer med funksjonsnedsettelser generelt og utviklingshemming spesielt  

• kunne, i samarbeid med tjenestemottakere og andre profesjoner, planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp og miljøarbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse, inkludert prosjekter som strekker seg over tid 

• kunne, gjennom relevante uttrykksformer, formidle faglige synspunkter og kunnskapsbasert praksis for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser  

• kunne planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematisk og kvalitetsforbedrende arbeid i samarbeid med tjenestemottaker, pårørende, andre tjenesteytere og aktører 

• kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne på bakgrunn av tilbakemeldinger og veiledning

• kjenne til globale utfordringer for personer med funksjonsnedsettelser og faglig utøvelse i et internasjonalt perspektiv

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Generell beskrivelse av studiet

Studieplanen bygger på Kunnskapsdepartementets forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning 01.04.2019, samt forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger 15.03.2019.

 Formål

Vernepleierutdanningen er en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig utdanning som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester.

 

Etter fullført utdanning skal kandidaten ha kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming. Kandidaten skal ha særlig kompetanse innenfor miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal kandidaten ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming.

Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører for å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet.

Utdanningen skal sørge for at samfunnet får kandidater med nødvendig faglig kompetanse i innsatsen for at personer med nedsatt funksjonsevne har mulighet til personlig utvikling og livsutfoldelse på lik linje med andre.

Kandidaten skal etter endt utdanning ha høy etisk bevissthet, gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og skal kunne arbeide målrettet og systematisk for å tilby tjenester kjennetegnet av kritisk og innovativ tenkning.

Bachelorprogrammet i vernepleie ved Universitetet i Agder har et folkehelsefokus. Dette gir seg uttrykk gjennom vektlegging av kunnskap som fremmer fysisk og psykisk helse ved å fokusere på helsebringende levevaner og levekår.

Vernepleierutdanningen ved Universitetet i Agder har følgende profil:

1. Mestring og velferdsteknologi

2. Systematisk miljøterapeutisk arbeid og atferdslæring

Studiet er inndelt i 11 emner. Det enkelte emnet beskrives i emnebeskrivelsen og mer utfyllende i emnehefter som legges tilgjengelig for studentene i Canvas.

Vernepleierutdanningen er en profesjonsutdanning, og praksisstudier er en viktig læringsarena. Det er 30 uker direkte praksis i utdanningsforløpet fordelt over tre emner i løpet av de tre studieårene. I tillegg er det lagt opp til ferdighetstrening/øvelser/simulering.

Undervisnings-og læringsformer

Følgende undervisningsformer benyttes i studiet:

• Teori- eller vanlig klasseromsundervisning

• Praksisstudier knyttet til et praksissted utenfor universitetet

• Ferdighetstrening, simulering, øvelser, gruppearbeid, avtalte veiledningstimer og framlegg/gjennomføring av arbeidskrav, kunnskap- og ferdighetstester

Se emnebeskrivelsene med hensyn til obligatorisk undervisning og eventuelt ytterligere detaljer i emneheftene i Canvas.

Studiet integrerer ulike fagområder som sammen med de mer profesjonsspesifikke fagene i miljøarbeid utgjør vernepleierkompetansen. Studiet baserer seg i stor grad på det pedagogiske prinsippet om fagintegrert undervisning. Videre vil deler av studiet være fundert på et annet og nær beslektet pedagogisk prinsipp, Problembasert læring (PBL). Dette innebærer at noe av undervisningen foregår i grupper, simulering og øvelser med avtalt veiledning.

Vedrørende praksisstudier:

Praksisstudier utgjør 30 uker av utdanningen og fordeler seg mellom:

1. VER112-G: Funksjonsnedsettelser, miljøarbeid, mestrings- og velferdsteknologi

2. VER211-G: Pleie- og omsorgspraksis

3. VER308-G: Individrettet miljøpraksis

Studentene bør normalt ha direkte erfaring i arbeid med mennesker med psykisk utviklingshemming i én av praksisperiodene.

Praksisstudiene er obligatoriske og krever minimum 90 % deltakelse.

Vedrørende ferdighetstrening:

Studentene lærer seg ferdigheter blant annet i de ulike praksisperiodene. I tillegg til dette er det satt av tid til trening på bestemte ferdigheter som er sentrale i studiet/i vernepleiefaglig arbeid. Ferdighetstrening er obligatorisk.

Vurderingsformer

Vurderingsformene gjenspeiler undervisnings- og læringsformene, og det benyttes porteføljemappe, hjemmeeksamen, muntlige og skriftlige eksamener, både individuelle og i gruppe. Praksisstudiene vurderes etter egne retningslinjer. Det vises til emnebeskrivelsene for nærmere informasjon.

Internasjonalisering

Undervisningsspråket er norsk.

Studiet inkluderer internasjonale forskningsartikler og noe engelskspråklig pensum gjennom alle tre studieår. Dette for at studentene skal få kjennskap til internasjonal forskning, praksis og tenkning som har betydning for studentens forståelse for egen fremtidig yrkesutøvelse.

I studiet er det også lagt til rette for studentutveksling i 5. semester. Se mer informasjon på uia.no/utveksling.

Vilkår for å gå videre i studiet

Alle emner i 1.studieår må være bestått for å starte i VER211-G
Alle emner i 1. og 2. studieår må være bestått for å starte i praksis VER308-G.
For å starte i VER310-G må alle forutgående emner unntatt VER309-G være bestått.

Se ellers forkunnskapskrav i den enkelte emnebeskrivelse.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Yrkesmuligheter: Som ferdig utdannet vernepleier kan en arbeide i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i barnehager og skoler. En finner også mange vernepleiere tilsatt innenfor psykisk helsearbeid og psykiatri, i rusomsorgen, i oppsøkende ungdomsarbeid, i barnevernet, i habilitering- og rehabiliteringstjeneste, ved kommunale/statlige kompetansesentre og i flyktningarbeid.

Videre utdanning: Aktuelle fagfordypninger på Institutt for psykososial helse ved UiA er særlig relevante for vernepleiere. Master- eller videreutdanning i miljøterapeutiske tilnærmingsmåter er spesielt tilpasset med tanke på å utdanne seg videre fra bachelorgrad i vernepleie. Det stilles ikke krav om praksis for å bli tatt opp ved denne master-/videreutdanningen. Det finnes flere andre muligheter for videre studier på videreutdannings-, master- og ph.d.-nivå ved Universitetet i Agder og ved andre utdanningsinstitusjoner.

Andre aktuelle videreutdanninger og mastergrader for vernepleiere kan være pedagogisk veiledning, rehabilitering/habilitering, sexologi, folkehelsearbeid, pedagogikk/spesial-pedagogikk, administrasjon og ledelse, målrettet miljøarbeid, sosialt arbeid og andre samfunnsfag.

Fører til grad

Programmet fører frem til graden Bachelor i vernepleie.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  

Egenbetaling

Det vil påløpe utgifter til reise i forbindelse med praksisstudier. Universitetets regler for godtgjøring til studenter for reiser i forbindelse med praksis finnes her: https://www.uia.no/student/retningslinjer-for-dekning-av-utgifter

Andre opplysninger

Autorisasjon

Fullført studium gir grunnlag for autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Pensum

Pensum er på ca. 10.000 sider. Pensum kan endres underveis i studiet.

Politiattest

Politiattest kreves for opptak til studiet. Se nærmere informasjon på www.uia.no.

Skikkethetsvurdering

I programmet foregår det løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet. Denne skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helsepersonell. Det er viktig at du som student er orientert om dette. Du finner ytterligere informasjon om skikkethetsvurdering her: https://www.uia.no/studier/for-studenter/administrer-dine-studier/skikkethetsvurdering.html