Studieplan for Statsvitenskap og ledelse, masterprogram (2024–2026)

Masterstudiet i statsvitenskap og ledelse er på 120 studiepoeng, fordelt på obligatoriske emner (50 studiepoeng), valgemner eller utenlandsopphold (30 studiepoeng) og masteroppgave (40 studiepoeng). Emner med engelsk emnetittel undervises normalt på engelsk.

Obligatoriske emner

• ST-424 International public policy and administration: Solving global problems (10 sp)

• ST-400 Political systems and governance (10 sp)

• ORG425 Organisasjonsteoretiske emner (10 sp)

• ME-400 Metode og statistikk (10 sp)

• ST-423 Forskingsdesign og fordyping i samfunnsvitenskapelig metode (10 sp)

• ME-502 Masteroppgave (40 sp)

Valgretninger

Studentene kan velge mellom to valgretninger:

• Organisasjon og ledelse

• Europeisk integrasjon

Valgretningene er anbefalte løp, og det er mulig å velge emner på tvers av valgretningene. For å få registrert valgretningen særskilt i vitnemålet kreves det minst 20 studiepoeng innenfor en av valgretningene.

Valgemner innen Organisasjon og ledelse:

• ORG445 Leadership in public organisations (10 sp) - vår

• ORG411 Organisational change and change management (10 sp) - vår

• ORG447 Styring og nettverksorganisering (10 sp) - høst

• ST-412 Styringsverktøy i offentlig sektor (10 sp) - høst

Valgemner innen Europeisk integrasjon:

• ST-408 The European Union and domestic impact (10 sp) - høst (Pause høsten 2024)

• ST-418 EU external relations (10 sp) - vår

• ST-420 Current issues in the European Union (10 sp)- sommer

 

Andre valgemner som ikke inngår i valgretningene:

• ST-422 Praksis (10 sp) – vår eller høst

• IS-417 Digitalisering av offentlig sektor (10 sp)- vår

• SV-420 UiA Samskaping- teori i praksis (10 sp) - høst

• JU-404 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler (10 sp) - høst

Studentenes valg er med på å bestemme hva som faktisk blir tilbudt. For at et emne skal gis, må det være tilstrekkelig antall studenter. Enkelte emner kan ha adgangsbegrensning knyttet til kapasitet. Det tas forbehold om endringer i det planlagte valgtilbudet.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Etter fullført studieprogram skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor fagområdet med særlig fokus på politiske strukturer og prosesser

• har inngående kunnskap om offentlig administrasjon og forvaltningens oppbygging på ulike nivå, og hvordan dette påvirker utforming, styring, iverksetting og evaluering av offentlig politikk

• har spesialisert innsikt i et selvvalgt avgrenset område; enten organisasjons- og ledelsesmessige strukturer og prosesser eller i spørsmål knyttet til europeisk integrasjon

• har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, og kjennskap til deres praktiske anvendelser

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

• kan anvende kunnskap fra ulike faglige perspektiver innenfor fagområdet for å analysere og håndtere styrings- og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor

 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan orientere seg selvstendig og kritisk til faglitteratur og andre kilder innen fagområdet

• kan anvende perspektiver fra statsvitenskap og organisasjonsvitenskap for å analysere, reflektere og argumentere for løsninger på komplekse samfunnsutfordringer

• kan analysere og arbeide selvstendig med problemløsning på bakgrunn av faglig kunnskap

• kan bruke samfunnsvitenskapelige metoder i analyse av empiriske data

• kan gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med metodiske krav og gjeldende forskningsetiske normer

• kan planlegge, lede og gjennomføre endringstiltak i organisasjoner

 

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjennomføre selvstendig analyse av politiske strukturer og prosesser i samfunnet og i offentlige, frivillige og andre organisasjoner

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen fagfeltet, herunder gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og forsknings- og utviklingsarbeid

• kan innhente, anvende og vurdere aktuelle faglige kilder, litteratur og annen informasjon innen fagområdet

• kan formidle resultater av selvstendig arbeid både skriftlig og muntlig

• kan kommunisere og diskutere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner, både med spesialister innenfor fagområdet og til allmenheten

• kan bidra til kritisk analyse, nytenkning og utviklingsprosesser i private, offentlige og frivillige organisasjoner og i samfunns- og næringsliv

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

I opptaksgrunnlaget skal det inngå:

1. Enten: fordypningsenhet på minst 80 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige fag, hvorav minst 20 studiepoeng på påbyggingsnivå.
   Eller: integrert studium av minst 2 års varighet innen samfunnsvitenskapelige fag.
   Eksempler på relevante fagområder er statsvitenskap, offentlig administrasjon, sammenliknende politikk, samfunnsøkonomi, samfunnsgeografi, sosiologi, utviklingsstudier, økonomi og administrasjon og rettsvitenskap, der offentlig rett inngår med minst 80 studiepoeng.

2. Andre opptakskrav:
   Samfunnsvitenskapelig metode, minst 7,5 studiepoeng.

 

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre. Det er ikke mulig å få betinget opptak dersom en mangler samfunnsvitenskapelig metode.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes at studenten behersker engelsk muntlig og skriftlig, da enkelte emner undervises på engelsk.

Generell beskrivelse av studiet

Masterprogrammet i statsvitenskap og ledelse er et toårig studium med samfunnsvitenskapelig profil. Det gir grundige kunnskaper både om politiske og organisatoriske prosesser, om europeisk integrasjon og internasjonale relasjoner. Studieprogrammet utvikler studentenes evne til selvstendig analyse og bruk av samfunnsvitenskapelige metoder i analyse av empiriske data.

 

Studentene kan velge mellom to valgretninger som er anbefalte studieløp. Valgretningen Organisasjon og ledelse fokuserer på organisasjons- og ledelsesmessige strukturer og prosesser, og håndtering av styrings- og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor. Eksempler på sentrale temaer er organisatorisk endring, betydningen av ledelse i endringsprosesser og utfordringer knyttet til organisatorisk prosjektledelse.

 

Den andre valgretningen er Europeisk integrasjon, som fokuserer på samarbeidsprosesser på tvers av europeiske land, men også på styring og offentlig forvaltning i internasjonale flernivåsystemer. Temaer som belyses kan være europeisk/internasjonal offentlig forvaltning, Europas virkning på medlems- og partnerland (som f.eks. Norge) og Europa i internasjonal politikk. Det er også mulig å ta emne (r) som inngår i denne valgretningen i form av sommerskolen (European Integration Summer School-EISS).

 

I løpet av studiet kan studenter søke om et praksisopphold i en relevant organisasjon/virksomhet (ST-422 Praksis) der studentene vil få mulighet til å relatere faglige spørsmål til oppgaver og situasjoner i en reell arbeidssituasjon.

Studiet er relevant for studenter som ønsker å gå direkte videre fra en samfunnsvitenskapelig grunnutdanning og for personer som har vært yrkesaktive og som ønsker å styrke sin formelle og reelle kompetanse.

Undervisnings-og læringsformer

Masterprogrammet i statsvitenskap og ledelse er i utgangspunktet et ordinært fulltidsstudium. Studiet har varierte arbeidsformer. Dette inkluderer både forelesninger, seminarer med plenumsdiskusjoner, gruppeøvinger, innleveringsarbeider (individuelt eller i grupper), muntlige studentpresentasjoner, veiledning og deltakelse i forsknings- og utviklingsarbeid. Det legges stor vekt på egeninnsats og evne til selvstendig arbeid.

 

Undervisnings- og læringsformene skal bidra til innsikt i ulike faglige perspektiver på studiet i statsvitenskap og ledelse. Gjennom forelesninger vil studentene bli introdusert til ulike faglige perspektiver, teorier og metoder. I seminarer, gruppeøvinger og diskusjoner får studentene trening i å kommunisere og diskutere faglige problemstillinger. Oppgaveskriving gjennom innleveringsarbeid og presentasjoner gir studentene trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemer, formidle resultater av eget arbeid og å samarbeide med andre om faglige problemstillinger. Veiledning gir studentene trening i å gjennomføre selvstendig faglig arbeid.

 

Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene på en selvstendig måte arbeide vitenskapelig og metodisk med konkrete utfordringer innenfor fagområdet. Individuell veiledning i forbindelse med masteroppgaven vil bidra til at studentene kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Obligatorisk masteroppgaveseminar vil bidra til å styrke studentenes evne til å vurdere og drøfte eget og andre studenters arbeid på en kritisk måte. Gjennom konstruktive tilbakemeldinger vil studentene stimulere hverandre til videre utvikling av masteroppgaven.

 

Undervisnings- og læringsformer for det enkelte emne framgår av emnebeskrivelsen.

Vurderingsformer

Vurderingsformen for det enkelte emne fastsettes i emnebeskrivelsen.

 

Eksempler på ulike vurderingsformer som benyttes i studiet:

• individuell eksamen (skole- eller hjemmeeksamen)

• mappeinnlevering hvor det inngår flere individuelle arbeider

• prosjektrapporter, både individuelt og gruppevis

• masteroppgave i form av skriftlig innlevering

 

I de fleste emner vil det være obligatoriske arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen og levere inn endelig masteroppgave. Obligatoriske arbeidskrav framgår av den enkelte emnebeskrivelsen. Gjennom skriftlig arbeid får studentene trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier, design og metoder, og kildebruk og henvisningsskikk. Muntlige presentasjoner og diskusjoner gir studentene trening i å formidle og diskutere faglige problemstillinger. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte, både ved at studentene får trening gjennom selve arbeidet med oppgavene og ved at de tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamen.

Internasjonalisering

Studieprogrammet har en internasjonal orientering. Det innebærer at flere emner tilbys på engelsk og store deler av pensumlitteraturen er på engelsk. Masterstudiet i statsvitenskap og ledelse skal blant annet bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Flere av instituttets ansatte har en internasjonal fagprofil og bakgrunn, og internasjonale gjesteforelesere trekkes gjerne inn i undervisningen. I tillegg har masterstudentene også mulighet til både å få veiledning og til å skrive selve masteroppgaven på engelsk eller norsk. I løpet av studieprogrammet vil studentene møte internasjonale utvekslingsstudenter.

Vi oppfordrer alle studenter til å ta et studieopphold i utlandet i løpet av studietiden, og det legges til rette for utveksling både i andre og tredje semester. Dersom du ønsker å utveksle allerede i andre semester er søknadsfristen 15. september, for tredje semester 15. februar. Studenter kan også søke om å ta en dobbel grad ved Universitetet i Konstanz (begrenset antall plasser). Studenter som ønsker å ta en dobbel mastergrad i statsvitenskap og ledelse ved Universitetet i Konstanz, søker da om utveksling med Konstanz i to semestre innefor ordinær søknadsfrist 15. februar. I den forbindelse anbefales det minimum karakteren C i snitt og solide metodekunnskaper. For ytterlig informasjon om utvekslingsmuligheter, se nettside med oversikt over hvor du kan dra på utveksling for masterprogrammet i statsvitenskap og ledelse, eller ta kontakt med studieveileder.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Studiet tar primært sikte på å utdanne lederkandidater til offentlig sektor, men det retter seg også mot næringsliv, interesseorganisasjoner og andre deler av frivillig sektor. Etter fullført masterstudium i statsvitenskap og ledelse vil kandidatene ha gode forutsetninger for å lede, planlegge, administrere og gjennomføre tiltak i offentlige, frivillige og andre organisasjoner. Studiet gir et godt utgangspunkt for internasjonalt arbeid og kvalifiserer for doktorgradsstudier i inn- og utland. Les mer om karrieremuligheter for samfunnsvitere på www.uia.no/karriereveier.

Fører til grad

Programmet fører fram til graden Master i statsvitenskap og ledelse.

Studentevaluering

Vi vil gi en aktuell og relevant utdanning, med best mulig undervisnings- og læringsformer. Derfor er det viktig at studenter bidrar med tilbakemeldinger og deltar i evaluering av studieprogram og de enkelte emner. Evaluering av studieprogram gjennomføres årlig i samsvar med kvalitetssystemet, avsnitt 4.2. Det velges i tillegg studenttillitsvalgte for hvert kull som vil få en sentral rolle i å bidra med tilbakemeldinger om ulike sider ved studieprogrammet. Det innebærer blant annet deltagelse på formelle arenaer som inngår som del av kvalitetssystemet, eksempelvis studieråd, i tillegg til dialog med studieprogramleder og emneansvarlige.