Studieplan for Spesialsykepleie, masterprogram (2023–2025)

Studiets oppbygging for spesialsykepleie finner du inntil videre på våre gamle nettsider: 

https://old.uia.no/studieplaner/programme/MASTSSP

1. semester

Emnet ME-421 Vitenskapsteori gjennomgås i første del av semesteret og er nettbasert og avsluttes med hjemmeeksamen. Undervisning i Spesialiseringer i ABIO-sykepleie I foregår gjennom hele semesteret, og avsluttes/vurderes med en todelt eksamen (skoleeksamen og hjemmeeksamen). Tre uker kliniske studier i 1. semester må være avlagt som eksamenskrav før kliniske studier i 2. semester.

2. semester

Emnet ME-422 Forskningsmetoder, design og analyse ligger i første del av semesteret og er nettbasert og vurderes med en skoleeksamen. Undervisning i Spesialiseringer i ABIO-sykepleie II foregår gjennom hele semesteret og avsluttes i 3. semester. Kliniske studier er på 10 uker og vurderes til bestått/ikke bestått i slutten av praksisperioden.

3. semester

Undervisning i Spesialisering i ABIO-sykepleie II foregår gjennom hele semesteret. Den endelige vurderingen av emnene er todelt og består av skoleeksamen og en hjemmeeksamen. Kliniske studier er på 8 uker og vurderes til bestått/ikke bestått i slutten av praksisperioden. Arbeidet med masteroppgaven starter.

4. semester

Arbeidet med masteroppgaven videreføres. Den endelige vurderingen er todelt og består av en skriftlig og muntlig del. Kliniske studier er på 11 uker og vurderes til bestått/ikke bestått i slutten av praksisperioden.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Studenten har etter endt utdanning kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i

• spesialsykepleie med spesialisering i anestesisykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie eller barnesykepleie som sikrer funksjonsdyktighet og faglig forsvarlig spesialsykepleie til aktuelle pasientgrupper

• forsknings- og fagutviklingsarbeid slik at de kan delta aktivt i forsknings- og fagutviklingsarbeid innen spesialsykepleie

 

Kunnskap

Studenten:

• har inngående kunnskap om spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder

• har avansert kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske retninger, design og metodiske tilnærminger i klinisk forskning

• har avansert kunnskap i medisinske og naturvitenskapelige emner, og spesialsykepleie til aktuelle pasientgrupper

• har avansert kunnskap i individets atferd og reaksjoner i forbindelse med akutt og/eller kritisk sykdom og lidelse relatert til alder og kulturbakgrunn (pasient, pårørende, helsepersonell)

• har inngående kunnskap om hvordan observere, identifisere og vurdere pasientens generelle og spesielle behov ved svikt eller trussel om svikt i vitale funksjoner

• har inngående kunnskap om funksjon, kontroll, vedlikehold og anvendelse av aktuelt medisinsk utstyr på en sikkerhetsmessig og forsvarlig måte

• har inngående kunnskap om hvordan identifisere ulike etiske dilemma og hvordan reflektere og handle i vanskelige etiske situasjoner

Ferdigheter

Studenten:

• kan initiere og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer

• kan forholde seg kritisk til og anvende ulike vitenskapsteoretiske retninger, metodiske tilnærminger og design

• kan problematisere og kommunisere forholdet mellom teori og empiri

• kan gjennomføre faglig forsvarlig spesialsykepleie i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, fagets kunnskaper og verdier

• kan gjennomføre avansert spesialsykepleie i samsvar med spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder

• kan anvende avansert kunnskap om medisinske og naturvitenskapelige emner og spesialsykepleie gjennom sitt kliniske erfaringsgrunnlag ved å vise evne til å kompensere helt eller delvis for svikt i pasientens vitale funksjoner

• kan anvende avansert kunnskap om individets atferd og reaksjoner i forbindelse med akutt og/eller kritisk sykdom og lidelse, relatert til alder og kulturbakgrunn (pasient, pårørende, helsepersonell)

• kan ta ansvar for å gjennomføre infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene

• kan ta ansvar for å bruke medisinsk teknisk utstyr på en sikkerhetsmessig og forsvarlig måte

Generell kompetanse

Studenten:

• kan kommunisere og formidle et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt

• kan bidra til nytenking og innovasjon

• kan analysere og anvende kunnskaper og ferdigheter i spesialsykepleie på nye områder og i nye ukjente situasjoner

• formidle og kommunisere faglig forsvarlig spesialsykepleie med ulike spesialister innen fagfeltet og med allmennheten

• kan kommunisere og formidle egne verdier og holdninger, og ta selvstendig stilling til etiske dilemmaer i yrkesutøvelsen

• kan analysere og anvende kunnskap i forhold pasientens og pårørendes generelle og spesielle behov

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter, ved å analysere og helt eller delvis kompensere for svikt i pasientens vitale funksjoner

• kan samhandle konstruktivt i stress- og konfliktfylte situasjoner

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Faglig grunnlag for opptak til masterprogrammet i spesialsykepleie med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie er bachelorgrad i sykepleie og minimum to års ansiennitet som autorisert sykepleier i 100 % stilling.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Søkere som har gjennomført videreutdanning i anestesi-, intensiv-, operasjons- eller barnesykepleie (90 studiepoeng), kan søke om å få godkjent deler av studiet for å gå videre i masterprogrammet.

 

Generell beskrivelse av studiet

Hensikten med masterprogrammet er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve spesialsykepleie til pasienter i alle aldre som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom og bistå deres pårørende i et høyteknologisk miljø. Studiet møter krav som i dag stilles innen spesialsykepleie, og er i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier.

Studiet skal bidra til å øke teoretisk, praktisk og forskningsbasert kunnskap innen spesialsykepleien og legge grunnlag for at spesialsykepleieren benytter relevant forskning og bidra aktivt i direkte pasientkontakt, undervisning, forsknings- og fagutviklingsarbeid. Videre skal spesialsykepleieren kvalifiseres i kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig tilnærming i spesialsykepleiefaget.

Masteroppgaven er en sentral del av studiet og er et selvstendig vitenskapelig arbeid innenfor spesialsykepleie med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie, der studenten må benytte relevant forskning og får mulighet til å bidra til forsknings- og fagutviklingsarbeid.

For å ivareta og utvikle spesialsykepleierens funksjonsdyktighet og handlingskompetanse bygger studiet på rammeplanene for videreutdanningene i anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie. Kunnskapsdepartementet, 2005. Emnehefter med spesifisering av emneinnhold vil bli gjort tilgjengelig for studentene via UiA sin læringsplattform.

Programmet består av fellesemner og fagspesifikke emner. Fellesemner skal gi innsikt i kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner og metoder med spesiell relevans for forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor helsefaglig arbeid generelt, og arbeid med akutt og/eller kritisk syke spesielt. De fagspesifikke emner skal gi innsikt i felles temaer som opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier i å være akutt og/eller kritisk syk, og fagspesifikke tema ift utøvelse av spesialsykepleie i de ulike spesialiseringene. Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid innenfor spesialsykepleie. Kliniske studier utgjør 45 studiepoeng av programmet, og fremkommer som egne fagspesifikke emner.

Emnene dekker rammeplanenes hovedemner 1 til 3:

1. Sykepleiefaglig spesialisering og samfunnsvitenskapelige emner (felles temaområder)

2. Medisinske og naturvitenskapelige emner med spesialisering i anestesisykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie eller barnesykepleie (felles og fagspesifikke temaområder)

3. Spesialsykepleie - fag og yrkesutøvelse (fagspesifikke temaområder)

 

Undervisnings-og læringsformer

Læringssyn

Studiet bygger på et sosiokulturelt læringssyn som vektlegger læring som felles virksomhet og som sosial praksis. Læring forutsetter at studenten jobber selvstendig, men læring skjer også i samhandling med andre, i et læringsfellesskap der både medstudenter, lærere og andre inngår.

Læring er også forstått konstruktivistisk, det vil si at den som lærer, selv må konstruere sin egen kunnskap gjennom egen virksomhet. Tanken er at studentene lærer best når de inngår i forpliktende fellesskap med andre studenter, med lærere og andre ressurspersoner, og når deres læring er koordinert slik at det de arbeider med er tematisert og konsentrert i tid og rom. Det konstruktivistiske premisset innebærer at den lærende konstruerer sin egen forståelse av stoffet, presenterer det i en eller annen offentlighet og får feedback på slike utkast raskt slik at han/hun kan komme videre i å konstruere sin innsikt. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen framover.

Læring betraktes som en prosess, der målet er endret kunnskapsforståelse, atferd og holdninger. Lærere, praksisfelt og studenter har sammen ansvar for å skape et godt og åpent læringsmiljø som skal bidra til personlig og faglig utvikling og dermed påvirke læringsresultatene.

Arbeidsformer

Studiet legger vekt på integrering av teoretisk kunnskap og klinisk erfaring og vektlegger varierte undervisnings- og arbeidsmåter og tett oppfølging av den enkelte student. Det gis tilbakemeldinger underveis i form av ulike evalueringssamtaler, flere mindre eksamener samt innlevering av oppgaver.

Det benyttes ulike former for studentaktive metoder som nettbasert undervisning, gruppearbeid, seminar-, refleksjons- og veiledningsgrupper, simulering, kliniske studier og selvstudium. I tillegg gis det forelesninger.

I arbeidet med masteroppgaven deltar studentene i ulike veiledningsgrupper og seminarer. Her legges det særlig vekt på progresjon i arbeidet med masteroppgaven, blant annet gjennom presentasjon av problemstilling og metodevalg med respons fra medstudenter og lærere.

I kliniske studier skal funksjonsdyktighet og handlingskompetanse i spesialsykepleie oppnås. Studentene skal utvikle kompetanse i å drive kunnskapsbasert praksis. Spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke krever bl.a. en god kunnskapsbase for å tilegne seg kompetanse i å få rask oversikt over pasientsituasjonen, evne til å gjøre raske beslutninger, sette tiltak ut i handling og vurdere/evaluere dem - samtidig som etiske vurderinger gjøres underveis.

For å oppnå dette anvendes veiledning i form av "mester-svenn-læring", refleksjonsgrupper, refleksjonsnotat og integrering av forskningsbaserte kunnskap i samhandling med praksisveiledere, lærere og medstudenter. For å utvikle handlingskompetanse som spesialsykepleier vil det være en stadig veksling mellom teoretisk spesialisering og kompetanseutvikling i det kliniske felt.

Funksjonsdyktighet kan beskrives som metodekompetanse, fagkompetanse, sosial kompetanse og læringskompetanse. Disse fire kompetanseelementene utvikles gjennom teoretiske og kliniske studier, og utgjør det som kalles handlingskompetanse (Pettersen og Løkke, 2004).

Metodekompetanse går på å vite hvorfor og hvordan. Utføre og begrunne handlinger.

Fagkompetanse omfatter evne og ferdighet i å observere, analysere og reflektere den faglige teoretiske forståelsen og innsikten systematisk. Forklare og begrunne handlingsstrategier.

Sosial kompetanse omfatter evne til å etablere, gjennomføre og vedlikeholde relasjoner. I masterprogrammet vil det si både til pasienter, pårørende og kollegaer.

Læringskompetanse omfatter "å lære det å lære". Det innebærer evnen til å løse nye og ukjente problemer basert på tidligere erfaring og ny kunnskap. (Pettersen og Løkke, 2004)

Studentene i masterprogrammet er allerede autoriserte sykepleiere med opparbeidet kompetanse gjennom utdanning og praksiserfaring, og studentene preges av erfaringskunnskap. Forskning viser blant annet at erfaringskunnskap er knyttet til konkret handling, til konkrete situasjoner, eksempler og fortellinger. Arbeidsformene i studiet er derfor basert på både teoretisk fremstilling av feltets problemstillinger og refleksjon over egne og andres praksiserfaringer. I kliniske studier, forelesninger og ulike grupper vil man problematisere, reflektere over og til dels praktisere metoder som er sentrale i klinisk spesialsykepleie.

Vurderingsformer

Det benyttes varierte vurderingsformer for å sikre sammenheng med de ulike emnenes læringsutbytte og arbeidsform, og for å sikre helhet og kvalitet i utdanningen.

Teoretiske emner vurderes gjennom skoleeksamen og hjemmeeksamen. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse på deler av undervisningen. Det gis graderte karakterer på de fleste teoretiske emnene.

Kliniske studier vurderes i ulike formelle samtaler som beskrives utfyllende i emneheftene for masterprogrammet. De formelle samtalene er samtaler mellom student, lærer og praksisveileder og har til hensikt å gi en skriftlig vurdering av studenten i forhold til oppsatt læringsutbytte. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse på minimum 90 % i kliniske studier, og ulike eksamenskrav som refleksjonsgrupper og refleksjonsnotat må være godkjent for å få bestått kliniske studier. Det brukes egne vurderingsskjema. Emnene vurderes til bestått/ikke bestått etter endt praksisperiode.

Masteroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Den skriftlige oppgaven må være vurdert til bestått karakter før studenten kan fremstille oppgaven muntlig. Oppgaven drøftes med studenten i en muntlig avsluttende eksamen. Det benyttes gradert karakter på masteroppgaven. Karakteren kan justeres etter muntlig høring.

For mer informasjon om karakterskala (A-F) og retningslinjer ved eksamen, se Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder.

Pensum er på ca. 7000 sider. Forøvrig vises til pensumoversikt i de enkelte emner.

Internasjonalisering

Studentene kan ta deler av studiet ved andre internasjonale universiteter som gir studier i spesialsykepleie med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie som kan godkjennes som en del av programmet ved UiA.

Vilkår for å gå videre i studiet

Faglige spesialiseringsemner i 1. semester og kliniske studier i 2. semester må være bestått før eksamen i kliniske studier i 3. og 4. semester. Emnene Vitenskapsteori og Forskningsmetoder, design og analyse (emnekoder) må være bestått før studenten kan få veiledning på masteroppgaven. Alle emner må være bestått før masteroppgaven kan leveres.

Se ellers den enkelte emnebeskrivelse.

 

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Spesialsykepleiere med spesialisering i anestesisykepleie er kvalifisert for arbeid på sykehus i anestesiavdeling, intensivavdeling og i akuttmottak, og har en plass i prehospitalt arbeid samt ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter.

 

Spesialsykepleiere med spesialisering i barnesykepleie har sitt arbeid i neonatal-, barne- og intensivavdelinger, poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger og barne- og ungdomspsykiatri vil også være aktuelle arbeidsområder.

 

Spesialsykepleiere med spesialisering i intensivsykepleie arbeider primært i spesialavdelinger på sykehus, dvs. intensiv-, overvåknings- og postoperativavdelinger. De kan også arbeide ved nyfødtavdelinger, ambulansetjenesten, AMK-sentraler, akuttmottak, dialyseavdelinger og transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter.

 

Spesialsykepleiere med spesialisering i operasjonssykepleie er kvalifisert for arbeid i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter, kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt,

katastrofeteam, sterilsentral og i katastrofe- og krigsområder. Spesialsykepleieren arbeider

selvstendig og samarbeider nært med annet helsepersonell som kirurg, anestesisykepleier og anestesilege.

 

Mulig utvidet funksjonsområde for samtlige spesialiseringsretninger er undervisning, forskning, fagutvikling i sykehus eller vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler, samt lederstillinger. I følge samhandlingsreformen vil det bli behov for spesialsykepleiere i kommunehelsetjenesten. Spesialsykepleiere er kvalifisert for arbeid i kommunehelsetjenesten.

 

Spesialsykepleiere er også kvalifisert for internasjonalt arbeid, arbeid med bistandshjelp ved humanitære kriser av ulik art globalt og helsearbeid i næringsvirksomhet/offshoreindustri.

 

Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudier.

 

Fører til grad

Programmet fører fram til graden Master i spesialsykepleie med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie.

 

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Andre opplysninger

Teoriundervisningen er fordelt mellom Kristiansand og Grimstad. De kliniske studiene avholdes fortrinnsvis på Sørlandet sykehus HF (SSHF) i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Før deltakelse i kliniske studier må studentene fylle ut egenerklæring om kontroll av MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) og tuberkulose. Hvis praksisstedets retningslinjer krever det må studenten gjennomgå og dokumentere MRSA-undersøkelse og/eller tuberkuloseundersøkelse. For studenter med spesialisering i AIO-sykepleie kreves vaksinasjon mot Hepatitt B. Nærmere opplysninger gis ved studiestart.

Studentene må legge frem politiattest ved opptak til studiet. Merknad på politiattesten kan føre til at søker blir utelukket fra programmet.

Det tas forbehold om oppstart av alle spesialiseringer hvert år. Det må være minst 6 studenter til den aktuelle spesialiseringen/spesialiseringen som tilbys for at spesialiseringen gjennomføres.