Studieplan for Spesialsykepleie, masterprogram (2024–2026)

Utveksling kan foregå i forbindelse med kliniske studier eller arbeid med masteroppgaven

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Kandidaten har etter endt utdanning kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i

• spesialsykepleie med spesialisering i anestesisykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie eller barnesykepleie som sikrer funksjonsdyktighet og faglig forsvarlig spesialsykepleie til aktuelle pasientgrupper

• forsknings- og fagutviklingsarbeid slik at de kan delta aktivt i forsknings- og fagutviklingsarbeid innen spesialsykepleie

De ulike kompetanseområdene som læringsutbyttet dekker er nedfelt i nasjonale forskrifter som regulerer spesialiseringene. Forskriftene omfatter følgende kompetanseområder:

• Spesialsykepleie som fag og profesjon

• Klinisk utøvelse, observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse

• Teknologi og digital kompetanse

• Faglig ledelse og samhandling

• Kvalitet og pasientsikkerhet

• Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis

• Forskning, kvalitetsarbeid og formidling.

 

Kunnskap

Kandidaten:

• har inngående kunnskap om spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder

• har avansert kunnskap i medisinske og naturvitenskapelige tema og spesialsykepleie til aktuelle pasientgrupper

• har inngående kunnskap om hvordan observere, identifisere og vurdere pasientens generelle og spesielle behov ved svikt eller trussel om svikt i vitale funksjoner

• har avansert kunnskap om individets atferd og reaksjoner i forbindelse med akutt og/eller kritisk sykdom og lidelse relatert til alder og kulturbakgrunn (pasient, pårørende og helsepersonell)

• har inngående kunnskap om teknologi og digitale verktøy som anvendes i helsetjenesten

• har inngående kunnskap om ledelse, organisering og endringsprosesser av tverrprofesjonelle tjenester som er relevant for spesialsykepleie

• har inngående kunnskap om hvordan identifisere ulike etiske dilemma og hvordan reflektere og handle i vanskelige etiske situasjoner

• har avansert kunnskap om kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid i utøvelsen av spesialsykepleie

• har avansert kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske retninger, design og metodiske tilnærminger i klinisk forskning

• ha inngående kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter, herunder situasjonsbevissthet, beslutningstaking, oppgaveløsning og teamarbeid i tillegg til kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan gjennomføre faglig forsvarlig spesialsykepleie i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, fagets kunnskaper og verdier og med spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder

• kan anvende avansert kunnskap om medisinske og naturvitenskapelige tema og spesialsykepleie gjennom sitt kliniske erfaringsgrunnlag ved å vise evne til å kompensere helt eller delvis for svikt i pasientens vitale funksjoner

• kan analysere pasientens og pårørendes helsekompetanse og benytte dette som virkemiddel i kommunikasjon for å fremme brukermedvirkning og tilpassede tjenester

• kan anvende avansert kunnskap om individets atferd og reaksjoner i forbindelse med akutt og/eller kritisk sykdom og lidelse, relatert til alder og kulturbakgrunn (pasient, pårørende og helsepersonell)

• kan ta ansvar for å gjennomføre infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene

• kan ta ansvar for å bruke medisinsk teknisk utstyr på en sikkerhetsmessig og forsvarlig måte

• kan forholde seg kritisk til og anvende ulike vitenskapsteoretiske retninger, metodiske tilnærminger og design

• kan problematisere og kommunisere forholdet mellom teori og empiri

• kan initiere og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan analysere faglige problemstillinger og innta en aktiv rolle i diskusjon om utvikling av profesjonen og dens plass i helsetjenesten

• kan analysere, vurdere og håndtere komplekse situasjoner i samsvar med helselovgivning og profesjonsetikk

• kan bruke spesialiserte kunnskaper og ferdigheter for å

  • utføre kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger

  • gjennomføre helt eller delvis kompenserende behandling og omsorg

• kan analysere og anvende kunnskap i forhold pasientens og pårørendes generelle og spesielle behov

• kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å

  • ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring/tjenesteforbedring

  • kunne medvirke til utvikling av tjenesten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter, ved å analysere og helt eller delvis kompensere for svikt i pasientens vitale funksjoner

• kan analysere og anvende kunnskaper og ferdigheter i spesialsykepleie på nye områder og i nye ukjente situasjoner

• kan analysere og anvende kunnskaper og ferdigheter som bidrar til mestring og arbeidsglede i et miljø med høye krav til kvalitet og omstilling

• kan formidle og kommunisere faglig forsvarlig spesialsykepleie med ulike spesialister innen fagfeltet og med allmennheten

• kan kommunisere og formidle egne verdier og holdninger og ta selvstendig stilling til etiske dilemmaer i yrkesutøvelsen

• kan samhandle konstruktivt i stress- og konfliktfylte situasjoner

• kan kommunisere og formidle et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt

• kan bidra til nytenking og innovasjon

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Grunnlag for opptak til masterprogrammet i spesialsykepleie med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie er bachelorgrad i sykepleie og minimum to års ansiennitet som autorisert sykepleier i 100 % stilling.

Opptak skjer etter forskrift om opptak til masterprogram og videreutdanningsstudier ved Universitetet i Agder (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf sf-20051214-1750.html).

 

Generell beskrivelse av studiet

Hensikten med masterprogrammet er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve spesialsykepleie til pasienter i alle aldre som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom og bistå deres pårørende i et høyteknologisk miljø. Studiet møter krav som i dag stilles innen spesialsykepleie og er i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier.

Studiet skal bidra til å øke teoretisk, praktisk og forskningsbasert kunnskap innen spesialsykepleie og legge grunnlag for at spesialsykepleieren benytter relevant forskning og bidrar aktivt i direkte pasientkontakt, undervisning og forsknings- og fagutviklingsarbeid. Videre skal studenten kvalifiseres i kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig tilnærming i spesialsykepleiefaget.

Programmet består av fellesemner og fagspesifikke emner. Fellesemner skal gi innsikt i kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner og metoder med spesiell relevans for forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor helsefaglig arbeid generelt og arbeid med akutt og/eller kritisk syke spesielt. De fagspesifikke emnene skal gi innsikt i felles temaer som opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier i å være akutt og/eller kritisk syk og fagspesifikke tema i forhold til utøvelse av spesialsykepleie i de ulike spesialiseringene. Kliniske studier utgjør 45 studiepoeng av programmet og fremkommer som egne fagspesifikke emner. Masteroppgaven er en sentral del av studiet og er et selvstendig vitenskapelig arbeid innenfor spesialsykepleie, der studenten må benytte relevant forskning og får mulighet til å bidra til forsknings- og fagutviklingsarbeid.

Studiet bygger på forskriftene om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Emnehefter med spesifisering av emneinnhold vil bli gjort tilgjengelig for studentene via UiA sin læringsplattform.

Undervisnings-og læringsformer

I masterprogrammet legges det til rette for faglig utvikling slik at studentene i løpet av studiet kan utvikle profesjonell kompetanse og identitet som spesialsykepleier. Studiet legger vekt på integrering av teoretisk kunnskap og klinisk erfaring og vektlegger varierte undervisnings- og læringsformer.

Et bredt spekter av lærings- og undervisningsformer tas i bruk for læring av praktisk og teoretisk kunnskap, både i campusbaserte og kliniske studier. Det benyttes ulike former for studentaktiv undervisning. Dette inkluderer blant annet forelesninger, gruppearbeid, simulering, øvelser, veiledning samt innlevering av oppgaver.

Ved at studentene møtes som ansvarlige deltakere i egen læring, legges det til rette for et læringsmiljø preget av sosialt og akademisk fellesskap mellom studenter, lærere og praksisveiledere.

I kliniske studier vil fokus være på funksjonsdyktighet og handlingskompetanse i forhold til spesialsykepleiers ansvarsområde. Studentene skal utvikle kompetanse i å drive kunnskapsbasert praksis. De praktiske studiene er veiledede i den forstand at hver student følges opp av praksisveileder ved praksisstedet og praksislærer fra universitetet.

Vurderingsformer

Det benyttes varierte vurderingsformer for å sikre sammenheng med de ulike emnenes læringsutbytte og arbeidsform og for å sikre helhet og kvalitet i utdanningen. Teoretiske emner vurderes gjennom skoleeksamen, hjemmeeksamen og masteroppgaven. Alle eksamener skal besvares individuelt, med unntak av masteroppgaven. Denne kan leveres individuelt eller som gruppeoppgave.

Kliniske studier vurderes i formelle samtaler som dokumenteres i vurderingsskjema. De formelle samtalene er samtaler mellom student, lærer og praksisveileder. Hensikten er å vurdere studentens kliniske kompetanse i forhold til gjeldende læringsutbytte.

Internasjonalisering

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap legger til rette for studentutveksling i Europa gjennom etablerte mobilitetsprogrammer som Erasmus+ og Nordplus, men også gjennom bilaterale avtaler med universiteter i land utenom EU, for eksempel i Afrika, Australia og USA. Utveksling kan foregå blant annet i forbindelse med gjennomføring av masteroppgaven, men det kan også legges til rette for utveksling på andre tidspunkter. Studenter kan delta i ordningen med internasjonalt sertifikat: International Certificate of Learning (CIL).

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk. I noen emner vil deler av undervisningen foregå på engelsk, og i emnene inngår engelskspråklig pensum.

Utveksling, både for innreisende og utreisende studenter, kan foregå i forbindelse med kliniske studier eller arbeid med masteroppgaven.

Vilkår for å gå videre i studiet

Faglig spesialiseringsemne i 1. semester og kliniske studier i 1. og 2. semester må være bestått før studentene kan starte i kliniske studier i 3. og 4. semester. Emnet ME-4XX Vitenskapsteori og forskningsmetode må være bestått før studenten kan få veiledning på masteroppgaven. Alle emner bortsett fra kliniske studier III må være bestått før masteroppgaven kan leveres.

Se ellers den enkelte emnebeskrivelse.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Spesialsykepleiere med spesialisering i anestesisykepleie er kvalifisert for arbeid på sykehus i anestesiavdeling, intensivavdeling og i akuttmottak, og har en plass i prehospitalt arbeid samt ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter.

Spesialsykepleiere med spesialisering i barnesykepleie har sitt arbeid i neonatal-, barne- og intensivavdelinger, poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger, kommunehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatri vil også være aktuelle arbeidsområder.

Spesialsykepleiere med spesialisering i intensivsykepleie arbeider primært i spesialavdelinger på sykehus, dvs. intensiv-, overvåknings- og postoperativavdelinger. De kan også arbeide ved nyfødtavdelinger, ambulansetjenesten, AMK-sentraler, akuttmottak, dialyseavdelinger og transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter.

Spesialsykepleiere med spesialisering i operasjonssykepleie er kvalifisert for arbeid i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter, kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, katastrofeteam og sterilsentral. Spesialsykepleieren arbeider selvstendig og samarbeider nært med annet helsepersonell som kirurg, anestesisykepleier og anestesilege.

Andre aktuelle arbeidsområder for spesialsykepleiere er undervisning, forskning, fagutvikling i sykehus eller vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler, samt lederstillinger. Spesialsykepleiere er videre kvalifisert for arbeid i kommunehelsetjenesten. Spesialsykepleiere er også kvalifisert for internasjonalt arbeid, arbeid med bistandshjelp ved humanitære kriser av ulik art globalt.

Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudier.

Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i anestesi, barnesykepleie, intensivsykepleie eller operasjonssykepleie og er kvalifisert for arbeid som spesialsykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

Fører til grad

Programmet fører fram til graden Master i spesialsykepleie med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie.

Studentevaluering

Studentevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2. I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Andre opplysninger

• Teoriundervisningen er fordelt mellom campus Kristiansand og Grimstad. De kliniske studiene avholdes i hovedsak ved Sørlandet sykehus HF (SSHF).

• Studentene må legge frem politiattest ved opptak til studiet.

• I programmet foregår det løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet. Denne skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helsepersonell. Det er viktig at du som student er orientert om dette. Du finner ytterligere informasjon om skikkethetsvurdering her: https://www.uia.no/studier/for-studenter/administrer-dine-studier/skikkethetsvurdering.html

• Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.

• Det tas forbehold om oppstart av alle spesialiseringer hvert år.