Studieplan for Sosialt arbeid, bachelorprogram (2024–2027)

Første studieår er i hovedsak et innføringsår der studentene får kjennskap til sentrale rammer og problemområder i faget sosialt arbeid og får trene på grunnleggende kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter. I andre studieår skal studentene få mer kunnskap om spesifikke fagområder og trening i ulike ferdigheter og konkrete metodiske tilnærminger. I tredje studieår skal studentene kunne tilegne seg mer avansert kunnskap om faglige problemstillinger, og de skal kunne reflektere kritisk over egen profesjon og profesjonsutøvelse. I løpet av studiet skal studentene få anledning til å fordype seg i arbeid enten med en utvalgt målgruppe eller en særskilt metodisk tilnærming gjennom praksisstudier og skriving av bacheloroppgave. 

 

Gjennom hele studieforløpet får studenten trening i praktiske ferdigheter gjennom obligatorisk ferdighetstrening. Her forventes at studenten arbeider med sin profesjonsdannelse ved å utfordre sine holdninger, verdier, egen bakgrunn og forforståelse, gjennom kritisk refleksjon.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Etter fullført studium forventes det at studentene har tilegnet seg følgende kunnskaper og ferdigheter samt generelle kompetanse:

Etter fullført studium forventes det at studentene har tilegnet seg følgende kunnskaper og ferdigheter samt generelle kompetanse:

Kunnskap

Kandidatene skal etter endt studium ha:

bred kunnskap om sosialt arbeids historie og plass i samfunnet

bred kunnskap om og forståelse for brukermedvirkning på ulike nivåer

kunnskap om mennesker og om møter mellom mennesker

bred kunnskap om kommunikasjon og samarbeid på tvers av faggrenser

bred kunnskap om og forståelse for hvordan samfunnsmessige prosesser skaper og vedlikeholder sosiale problemer

kunnskap om politiske, juridiske og økonomiske sammenhenger som sosionomer skal fungere innenfor

kunnskap om sentrale prinsipper og verdier i organiseringen av velferdsordningene

kunnskap om og forståelse for vitenskapelige teorier, begreper, forskning, metoder og verktøy som er relevant for sosialt arbeid

Ferdigheter

Etter endt studium skal kandidatene kunne:

møte brukere av hjelpeapparatet med respekt og empati og se likeverd som en grunnleggende forutsetning for sosialt arbeids yrkespraksis

utøve faglig skjønn, kunne grunnleggende saksbehandling, og kunne gi råd og veiledning ved å anvende ulike teoretiske perspektiver på sosiale problemer

samhandle profesjonelt på tvers av tjenester, og koordinere tverrfaglig samarbeid

reflektere kritisk over egen yrkesutøving og nyttiggjøre seg veiledning i egen faglig utvikling

Generell kompetanse

Kandidatene skal etter endt utdanning være i stand til:

etisk refleksjon og ha holdninger preget av ydmykhet, velvilje og respekt overfor brukernes verdier og livsvalg

å se sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk sosialt arbeid

å være seg bevisst sosionomenes samfunnsmandat og se seg selv som en aktør i samfunnet og i utviklingen av eget fag

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Generell beskrivelse av studiet

Formålet med sosionomutdanningen er å kvalifisere praksisorienterte og reflekterte profesjonsutøvere som kan bistå enkeltpersoner, familier eller grupper med å forebygge, redusere og mestre sosiale problemer. Dette innebærer å synliggjøre og motvirke strukturer i samfunnet som skaper sosial ulikhet og svekker menneskers livsvilkår og deltakelse. Sosionomutdanningen er en praksisorientert og akademisk utdanning i sosialt arbeid, med profesjonsspesifikke arbeidsmåter basert på teori og forskning, erfaringer fra praksis, brukerkunnskap og yrkesetiske standarder. Arbeidet som sosionom baserer seg på en forståelse av sammenhengen mellom individuelle problemer og den samfunnsmessige kontekst slike problemer oppstår i.

Sosialt arbeid springer ut av en forståelse av at mennesker aktivt og relasjonelt kan forholde seg til sine medmennesker og de strukturer de lever under. Faget retter seg mot arbeid med mennesker i alle aldre, og sosionomer arbeider både i offentlig, privat og frivillig sektor.

Gjennom studiet får studentene samarbeide med ulike aktører Dette gjelder brukere og brukerorganisasjoner, praktikere i ulike velferdstjenester og frivillige organisasjoner. Studenter kan være med i ‘Nattergalen’, et tilbud om mentor til skolebarn i alderen 8-12 år med minoritetsbakgrunn: https://www.uia.no/om-uia/fakultet/fakultet-for-samfunnsvitenskap/nattergalen. UiA har et formalisert og utstrakt samarbeid med praksisfeltet gjennom Praxis-Sør: https://www.uia.no/senter-og-nettverk/praxis-soer. Studenter får veiledning av faglærere, praktikere, tidligere brukere av hjelpeapparatet, såkalte erfaringskonsulenter og mentorer underveis i studiet, og når de er i praksis.

Bachelorutdanningen i sosialt arbeid er et 3-årig fulltidstudium i et integrert bachelorprogram. Studieplanen bygger på forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-09-06-1353) samt forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanningen (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-409).

Det gjøres løpende skikkethetshetsvurdering av alle studenter i løpet av hele studiet. Denne skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetning for å kunne fungere som sosialpersonell. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikketshetsvurdering. Les mer om skikkethet og skikkethetsvurdering her https://www.uia.no/studier2/opptak/linkeblokksamling/skikkethetsvurdering.

I løpet av studiet er det flere praksisperioder, og UiA benytter alle kommunene i hele Agder når praksisplasser fordeles.

Undervisnings-og læringsformer

Arbeidsmåtene varierer mellom forelesninger, gruppearbeid, ferdighetstrening (vi øver på kommunikasjon og samhandling) og praksisstudier. Det blir gitt veiledning individuelt og i gruppe. I første studieår inngå en kortere praksisperiode, og i tredje studieår inngår praksis av ett semesters varighet. Frammøte på forelesningene er normalt ikke obligatorisk, men det er krav om frammøte i deler av emnene, slik som ferdighetstrening, seminarer, praksis og undervisning i samarbeid med praksisfeltet.

Vurderingsformer

Studiet benytter seg av stor variasjon i vurderingsformer med skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen både individuelt og i gruppe og muntlig eksamen. Hjemmeeksamen i gruppe vurderes med bestått/ikke bestått, mens man for de andre vurderingsformene benytter graderte karakterer fra A-F.

Internasjonalisering

Studieprogrammet tar i bruk internasjonal pensumlitteratur, og det dras veksler på globale perspektiver som er sentrale for flere emner det undervises i. I studiet legges det vekt på å utvikle kunnskap om mangfold, konsekvenser av globalisering og migrasjon og kulturelt komplekse samfunn. I mentorprogrammet Nattergalen kan du få erfaring med å arbeide med barn med minoritetsbakgrunn.

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk, men det vil bli gitt noe undervisning på engelsk.

Vi anbefaler alle våre studenter å benytte muligheten til å dra på utveksling. Utveksling til en av våre samarbeidspartnere vil gi unik erfaring og mulighet til å få internasjonale perspektiver som er nyttige for studiet og senere yrkesutøvelse. I 3. semester er det mulig å søke utveksling til alle utdanningsinstitusjoner som studieprogrammet samarbeider med. I 5. semester kan studentene søke om å gjennomføre praksis i utlandet ved ulike institusjoner. Praksisutveksling skal være til steder vi har en samarbeidsavtale med, og disse skal primært være knyttet til et universitet.

Det finnes flere gode avtaler om utveksling, blant annet Erasmus+. For nærmere informasjon om hvilke steder studentene kan dra på utveksling, se UiAs nettsider om studentutveksling: https://www.uia.no/student/utveksling.

Vilkår for å gå videre i studiet

Studentene skal ha bestått alle emner i de to første årene for å kunne begynne på tredje studieår.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Etter endt utdanning skal sosionomen kunne arbeide med sosiale- og mellommenneskelige problemer på individ-, familie-, gruppe- og samfunnsnivå, og skape grunnlag for dialog, medvirkning og samarbeid. Sosionomen skal kunne arbeide for å fremme sosial inkludering og verdige livs- og oppvekstsvilkår i samarbeid med mennesker og ved å synliggjøre og påvirke rammebetingelser. I dette inngår tverrprofesjonelt samarbeid, hvor sosionomen ofte har en koordinerende rolle.

Sosionomutdanningen gir grunnlag for tilsetting blant annet innenfor NAV, sosial- og barneverntjeneste, spesialisthelsetjeneste, kommunal rus-, helse- og omsorgstjeneste, PP-tjeneste, familiekontor, til arbeid med flyktninger og migranter, kriminalomsorg, skole, ideelle organisasjoner, m.m.

Studiet kvalifiserer for å søke opptak til blant annet masterprogram i sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder, samt flere andre videreutdanninger og masterstudier.

Les mer om karrieremuligheter for samfunnsvitere på www.uia.no/karriereveier

Fører til grad

Fullført studium fører frem til graden Bachelor i sosialt arbeid med rett til yrkestittelen sosionom.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Kontaktperson

For ytterligere informasjon kontakt studieprogramleder Heidi Esma Dahl Bønnhoff eller studierådgiver May Lis Furenes.

Andre opplysninger

• Dette studiet krever politiattest. Informasjon om politiattest finner du på UiAs nettsider eller her: http://www.uia.no/politiattest

• Taushetserklæring signeres elektronisk i forbindelse med semesterregistrering på Studentweb

• Det er innført krav om løpende skikkethetsvurdering av alle studenter. Du kan lese mer om det på UiAs nettsider, http://www.uia.no/soeknadsfrist-og-opptak/skikkethetsvurdering

• Enkelte av emnene undervises sammen med studenter fra andre studieprogram.