Studieplan for Samfunnsrettet ernæringsarbeid, bachelorprogram (2022–2025)

4. semester: Andre breddeenheter/ emnekombinasjoner enn de som fremgår over kan godkjennes av fakultetet etter søknad.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Etter fullført bachelorprogram skal kandidaten:

Kunnskap

• ha bred kunnskap innenfor sentrale temaer i ernæring fra et humanbiologisk perspektiv

• ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, verktøy og metoder i samfunnsrettet ernæringsarbeid

• ha kunnskap om norsk ernæringspolitikk og betydningen av denne for utøvelsen av samfunnsrettet ernæringsarbeid

• kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ernæringsfaget

• ha kunnskap om ernæringsfagets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

• ha kunnskap om påvirkningsfaktorer for matvalg

• kjenne til sentrale utfordringer knyttet til ernæring, helse og bærekraft

• kunne oppdatere og videreutvikle sin kunnskap innenfor ernæringsfeltet

Ferdigheter

• kunne planlegge, utvikle, gjennomføre og evaluere tiltak innenfor samfunnsrettet ernæringsarbeid basert på faglig kunnskap, teorier og relevante metoder

• kunne finne, kritisk vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette på en ansvarlig og redelig måte

• beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer innenfor samfunnsrettet ernæringsarbeid

• kunne initiere samarbeidsprosesser og jobbe tverrfaglig i prosjekter

Generell kompetanse

• kunne initiere og lede tiltak og mindre prosjekter i tråd med etiske krav og retningslinjer

• kunne formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig til ulike målgrupper

• kunne utveksle og drøfte synspunkter og erfaringer med personer med ulik fagbakgrunn

• kjenne til nytenking og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet

• ha innsikt i etiske problemstillinger innenfor fagområdet

• beherske grunnleggende krav til vitenskapelig fremstilling og argumentasjon

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Generell beskrivelse av studiet

Tilstrekkelig god ernæring er en grunnleggende forutsetning for vekst, utvikling, læring, funksjon og helse gjennom hele livsløpet. Mat og måltider har stor betydning for trivsel og velvære og er for de fleste en viktig del av hverdagslivet. Selv om de fleste i Norge får dekket sitt energibehov, viser det globale sykdomsbyrde-prosjektet at uhensiktsmessig kosthold og spisemønster er blant faktorene som bidrar mest til sykdom, helsetap og nedsatt funksjon og trivsel her i landet. Samtidig påvirker kostholdets sammensetning miljøet gjennom klimaavtrykk og derigjennom livsbetingelsene på kort og lang sikt. Befolkningens kosthold og ernæringsstatus har derfor stor betydning i et folkehelseperspektiv.

Årsakene til ubalansert ernæring og konsekvensene av dette er mange og komplekse. Det betyr at tiltak for å fremme helse og trivsel gjennom god ernæring må bygge på solid kunnskap om hva som påvirker befolkningens kosthold og hvordan endringsprosesser kan iverksettes. Dette krever samfunnsforståelse og kunnskap og ferdigheter når det gjelder metoder og virkemidler på ulike nivåer.

Samfunnsrettet ernæringsarbeid er systematisk og evidensbasert innsats for å fremme bærekraftig ernæring. Det retter seg mot alle grupper i samfunnet og alle faser av livet. Muligheten til god ernæring påvirkes av samfunnsstrukturer som lover og regler, politiske beslutninger, økonomiske forhold, tilgang til sunn mat og kostholds- og ernæringskompetanse hos individet og andre aktører. Ernæringsarbeid i samfunnet bygger derfor på slik kunnskap.

Samfunnsrettet ernæringsarbeid foregår på arenaer der befolkningen lever sine liv; på helsestasjoner, i barnehager, på skoler og SFO, på arbeidsplasser, sosiale møteplasser og i institusjoner som har ansvar for beboernes ernæring, som barnevernsinstitusjoner, vernede boliger, pleiehjem og fengsel. Samfunnsrettet ernæringsarbeid foregår også gjennom opplysningsvirksomhet, planarbeid, politisk arbeid og lobbyvirksomhet.

UiAs bachelorprogram i samfunnsrettet ernæringsarbeid er et 3-årig integrert bachelorstudium. Studiet skal bidra til en kompetent og fleksibel arbeidsstyrke innenfor ernæringsarbeid i samfunnet, med kompetanse innenfor ernæringsarbeid lokalt og nasjonalt, men også med globale perspektiver og kunnskap om europeiske og internasjonale føringer for ernæringsarbeid.

Studieprogrammet skal bidra til en solid kunnskapsbase innenfor ernæringsfaget, basert på kunnskap om mat, kroppens funksjon, ernæringsfysiologi, samfunnsrettet ernæring, nasjonal og global ernæringspolitikk og ernæringsepidemiologi. Programmet skal fremme generiske ferdigheter knyttet til formidling, prosjektutvikling, samarbeid og kapasitetsbygging. Programmet skal bidra til å bygge endringskompetanse og utvikle kandidatenes innovative ferdigheter gjennom sosialt entreprenørskap. Ferdigheter med tanke på kartleggingsarbeid, planlegging, utvikling, implementering og evaluering av ernæringsrettede tiltak står sentralt i programmet.

Undervisnings-og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer i programmet skal fremme dybdelæring og praktiske ferdigheter, og bygger oppunder læringsutbyttebeskrivelsene slik at studentene når disse. I tillegg til forelesninger vil studentaktive undervisningsmetoder brukes aktivt, eksempelvis seminarer, gruppearbeid, samarbeidsprosjekter, arbeidslivspraksis, praktiske øvelser i kjøkken og datalaboratorium, rollespill, entreprenørskapsprosjekt og studentpresentasjoner. Det vil bli gitt veiledning i emner med større prosjekter. I noen emner er deler av undervisningen nettbasert.

Den digitale læringsplattformen Canvas benyttes som kommunikasjonskanal for studieprogrammet.

Deler av undervisningen i de enkelte emnene er obligatorisk. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Vurderingsformer

Det benyttes ulike vurderingsformer for best mulig å sikre sammenhengen med de ulike emnenes læringsutbytte, undervisnings- og arbeidsformer og for å sikre helhet og kvalitet i studiet. Vurderingsformer i studieprogrammet omfatter skriftlige skoleeksamener, flervalgseksamen, hjemmeeksamen over to eller flere dager, semesteroppgave, mappeeksamen, rapport fra studentprosjekt og muntlig eksamen. Det varierer mellom de ulike emnene om eksamen gjennomføres individuelt eller i grupper. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Internasjonalisering

De store ernæringsutfordringene er globale. Det er derfor viktig med et internasjonalt perspektiv på utfordringsbildet. Studentene vil derfor bli oppfordret til å reise på utveksling i 4. semester for å utvide sine perspektiver og få erfaring med og kjennskap til hvordan andre land møter kostholds- og ernæringsutfordringer. Det vil også være mulig å ta engelskspråklige emner ved Universitetet i Agder, da hovedsakelig knyttet til bærekraftig utvikling. Studentene vil møte globale perspektiver i flere av studieprogrammets egne emner. Undervisningsspråket i studieprogrammet er norsk, men noe undervisning vil gis på engelsk. Det vil også være engelsk pensumlitteratur.

Det finnes mer informasjon om utvekslingsmuligheter på universitetets nettsider.

Vilkår for å gå videre i studiet

Det anbefales at studentene har gjennomført og bestått emner i første studieår når de starter på det andre studieåret. For å kunne starte på det 6. semesteret er det krav om at studentene har bestått emner i første studieår. For å starte på bacheloroppgaveemnet må studentene i tillegg ha bestått ME-200 Innføring i vitenskapsteori og metode.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Bachelorprogrammet i samfunnsrettet ernæringsarbeid kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder og andre masterprogrammer i inn- og utland.

Kandidater med bachelorgrad i samfunnsrettet ernæringsarbeid kan søke seg til stillinger i offentlig sektor på kommune-, fylkeskommune- eller statlig nivå. Det finnes også aktuelle stillinger innenfor ideelle organisasjoner som opererer på arenaer der kosthold og ernæring inngår som del av tilbudet eller er en del av det helsefremmende arbeidet. Kandidatene har også relevant kompetanse for stillinger i næringslivet, eksempelvis innenfor matvareindustrien, helse- og ernæringsformidling og i større bedrifter med eget mattilbud.

Fører til grad

Studieprogrammet fører frem til graden Bachelor i samfunnsrettet ernæringsarbeid.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Andre opplysninger

Studentene må legge fram politiattest ved opptak til studiet. Merknad på politiattesten kan føre til at søker blir utelukket fra praktiske emner i studiet.