Studieplan for Samfunnsplanlegging, sted og prosess, masterprogram (2023–2025)

Første studieår består av obligatoriske emner. I 3. semester er det lagt opp ett eller to valgemner á 10 studiepoeng (sp). I dette semesteret kan studentene velge praksisrelaterte emner eller teoriemner, eller en kombinasjon av teori og praksis:

• SV-409 Praksis, som foregår i en virksomhet, 10 sp

• SV-420 Samskaping – teori praksis, hvor studenter løser reelle problemstillinger i arbeidslivet i tverrfaglige grupper med masterstudenter fra andre program

• Andre valgemner

Studenter som ønsker å dra på utveksling gjør det i det tredje semesteret.

 

Det er lagt opp til to varianter av masteroppgaven:

• Masteroppgave på 50 studiepoeng (SV-509) gjelder for studenter som kun tar ett valgemne i
  3. semester.

• Masteroppgaven på 40 studiepoeng (SV-510) gjelder for studenter som enten drar på utveksling i 3. semester, eller tar to valgemner dette semesteret.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Kandidaten skal

• ha inngående kunnskap om det norske formelle plansystemet og forstå utfordringer med systemet og planlegging som skjer utenfor plansystemet

• ha inngående kunnskap om sentrale vitenskapelige teorier innen planleggingsforskning og forstå sammenhengene mellom teori og praksis i planleggingsfeltet

• ha avansert kunnskap om planleggingens vitenskapsteoretiske røtter og utviklingshistorie

• ha inngående kunnskap om drivkrefter som påvirker samfunnets utvikling, organisering og hverdagsliv

• ha solid kunnskap om de mest relevante styrings-, deltakelses- og planleggingsmetodene som verktøy for tilrettelegging av planleggingsprosesser

• ha solid kunnskap om dimensjoner av bærekraftig omstilling og viktigheten av kontekst i forståelsen av endring

• forstå hvordan internasjonale utviklingstrender, slik som migrasjon, mobilitet, klimaendringer og urbanisering, påvirker lokale prosesser

 

Ferdigheter

Kandidaten skal

• kunne analysere komplekse situasjoner og utfordringer ved å anvende relevante teorier fra planleggingsfeltet

• kunne lede prosesser og samhandle med en rekke ulike aktører i utvikling av kunnskapsbaserte, komplekse og konfliktfylte utviklings- og planleggingsprosesser

• kunne reflektere over teorier og politikk i ulike kontekster

• kunne kritisk vurdere anvendelsen av kunnskap og planleggeres rolle i planprosessen

• kunne bruke relevante metoder til å løse utfordringer innen planlegging

• kunne håndtere kompleksitet og konflikt i planleggings- og utviklingsprosesser på et selvstendig grunnlag

 

Generell kompetanse

Kandidaten skal

• ha innsikt i planleggingsfeltets sentrale begrep og kunne formulere akademiske forskningsspørsmål både skriftlig og muntlig

• kunne gjennomføre en selvstendig analyse og forskningsprosjekt

• kunne bruke relevante forskningsmetoder på en selvstendig måte

• beherske akademisk skriving og kunne formidle faglig kunnskap

• kunne utvikle løsninger og bidra til nytenkning når det gjelder utfordringer fra et tverrfaglig perspektiv

• kunne anvende faglig kunnskap i kommunikasjon med både spesialister og allmennheten

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng). I opptaksgrunnlaget skal det inngå:

 

1. Enten: fordypningsenhet på minst 80 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige fag, hvorav minst 20 studiepoeng på påbyggingsnivå,
   
   eller: integrert studium av minst 2 års varighet innen samfunnsvitenskapelige fag.
   Eksempler på relevante fagområder er samfunnsplanlegging og/eller kulturstudier, geografi, utviklingsstudier, statsvitenskap, sosiologi eller sosialantropologi.
   

2. Samfunnsvitenskapelig metode, minst 7,5 studiepoeng.

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre.

 

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Generell beskrivelse av studiet

Masterprogrammet i samfunnsplanlegging, sted og prosess handler om planlegging både i teori og praksis for å forstå prosesser i utviklingen av bærekraftige byer, regioner og lokalsamfunn. Studiet bygger særlig på samfunnsgeografiske og planteoretiske perspektiver. Videre er kunnskap om det offentlige plansystemet, planleggingspraksis og gjennomføring av planprosesser, samhandling og håndtering av konflikter sentrale aspekter. Studiet henter også teoretiske og metodiske bidrag fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, samt fra medier og kommunikasjon.

 

Gjennom studiet lærer studentene om endring og utvikling av steder og hvordan disse også er iboende forbundet med nasjonale og globale prosesser. Planlegging er i økende grad ansett som viktig for utformingen av fremtidens samfunn, ikke minst i lys av utfordringer knyttet til bærekraft, demokrati og rettferdighet. Det er behov for kompetanse og evne til å kunne forstå, analysere og balansere sosiale, kulturelle, økonomiske og økologiske verdier og interesser i både planlegging og handling. Planlegging handler om å utvikle kunnskapsbaserte løsninger og prosesser for fremtidens utvikling i samspill med en rekke ulike aktører med ulike interesser og tidshorisonter. Det er dermed viktig å forstå hvordan kunnskap og handling kobles i politiske prosesser og i politikkutforming, og hvordan maktforhold påvirker dette.

 

Gjennom studiet tilegner studentene seg kompetanse i å håndtere planleggingsprosesser både innenfor de formelle lovbestemte prosedyrer (det offentlige plansystemet) og med aktører og interesser utenfor dette plansystemet. Studiet gir studentene samhandlingskompetanse og prosessforståelse, samt perspektiver på stedsutvikling og planleggingens/planleggerens rolle og mulighetsrom. Gjennom studiet settes studentene i stand til å møte kompleksiteten av utfordringer som målet om et mer bærekraftig og robust samfunn og nye styringsformer innebærer. Gjennom studiet lærer studentene å håndtere den komplekse og til tider uoversiktlige planleggingssituasjonen planleggere står overfor, enten de befinner seg i private eller offentlige organisasjoner.

 

Studentene vil arbeide med problemstillinger knyttet til forholdet mellom menneske og natur generelt, bytransformasjon, utvikling av steder og områder, nærings- og energiutvikling eller lignende. Studentene lærer å analysere, planlegge og utforme prosesser i praksis. Dette innebærer å 3 lære og utprøve ulike modeller for design av dialogverksteder, utvikle samhandlingskompetanse og kritiske refleksjoner over planleggerens rolle i komplekse prosesser. Dette skjer blant annet gjennom problemorientert læringsopplegg og samarbeid med regionale aktører. Her får studentene kunnskap og kompetanse i å samarbeide med politikere, næringsliv, innbyggere og offentlige aktører. Studentene lærer å møte og håndtere kompleksitet, konflikt og potensialer i utviklingen av steder/lokalsamfunn, byer og regioner.

Undervisnings-og læringsformer

Undervisningsmetodikken bygger på problembasert læring, med omfattende bruk av case-basert undervisning og feltstudier. Studentene får trening i å jobbe med case-studier, og til å foreslå strategier for konkrete planleggingsutfordringer fra et interdisiplinært perspektiv. I undervisningen legges det også vekt på hvordan studenten kan tilnærme seg sin egen og fremmede kulturer gjennom et hverdagslivsperspektiv.

I studiet inngår en ukes studietur/feltkurs til en nordisk by/region i andre semester av studiet. For studenter som ikke har anledning til å delta, vil det være et alternativt undervisningsopplegg. Nærmere informasjon gis ved studiestart.

Vurderingsformer

Vurderingsformene består blant annet av essayskriving, prosjektoppgaver, feltarbeid, mappevurdering, muntlige presentasjoner og hjemmeeksamen.

Internasjonalisering

Undervisningsspråk i programmet er først og fremst norsk, men undervisning på engelsk kan forekomme, se den enkelte emnebeskrivelse. Studieprogrammet benytter internasjonal pensumlitteratur i aktuelle emner, og internasjonale og globale perspektiver på lokal og regional utvikling står sentralt.

 

Det er lagt til rette for utveksling i 3. semester. På utveksling har studentene mulighet til å velge mellom mange interessante emner ved samarbeidende institusjoner, som for eksempel: Advanced Urban Planning, GIS, Geographies of Sustainable Futures, Geographies of Global Economic Change, Engaging with People and Place: Doing Geographical Research, Envisioning Sustainable Cities, Entrepreneurship and Regional Development, Revitalising Neighbourhoods, Sustainability Oriented Innovations osv.

 

Studenter som drar på utveksling, velger emner som forhåndsgodkjennes av studieprogramleder slik at de passer inn i studentens utdanningsplan. Ta kontakt med studieprogramleder eller studieveileder for mer informasjon om våre partnerinstitusjoner.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Kandidater fra masterprogrammet vil kvalifisere til jobb i offentlige, private eller frivillige organisasjoner innen sektorer som arbeider med samfunnsplanlegging, lokal og regional utvikling, byutvikling, kommunikasjon, bærekraft, samfunnsanalyser og innbyggerinvolvering. Mulige yrker er by- og regionutvikler, planrådgiver, samfunnsplanlegginger, prosjektleder eller planansvarlig for ulike utviklings- og mobiliseringsprosjekter.

 

Studiet kan kvalifisere for opptak til en rekke forskerutdanninger nasjonalt og internasjonalt.

Fører til grad

Fullført studium gir graden Master i samfunnsplanlegging, sted og prosess.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Andre opplysninger

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.