Studieplan for Samfunnsplanlegging og kommunikasjon, bachelorprogram (2022–2025)

*Det tas forbehold om endringer i hvilke valgemner som tilbys.

Valgfrie breddeenheter

I 3. og 4. semester velger studentene en egen profil i sin utdanning ved å velge utveksling eller én av seks breddeenheter. Breddeenheten i bachelorstudiet består av totalt 40 studiepoeng i det andre studieåret, med 10 studiepoeng i høstsemesteret og 30 studiepoeng i vårsemesteret. Bredde velges forut 3. semester i StudentWeb, i perioden 10. juni – 20. august. Kommunikasjon og medier og Folkehelsearbeid har begrensning i antall plasser. Det tas forbehold om endringer i breddeenhetene. Studenter oppfordres til å velge utveksling i 4. semester.  

 

Utveksling som bredde

Studenter oppfordres til å velge utveksling i 4. semester. På utveksling godkjennes andre valg etter individuell vurdering. Studenter som velger utveksling i 4. semester, tar et valgemne ved UiA høsten 3. semester, hvor det anbefales ett av følgende:

• ORG100 Innføring i organisasjonsteori og analyse (10 sp)

• SV-133 Innføring i sosiologi (10 sp)

Se nærmere informasjon om utveksling under Internasjonalisering.

 

Breddeehheter:

Sustainable transformation - concepts, approaches and practice

For å møte aktuelle spørsmål om bærekraft, demokrati og økonomi, har Fakultet for samfunnsvitenskap utviklet en ny, aktuell breddeenhet: ‘Sustainable transformation – concepts, approaches and practices’. Breddeenheten på 30 sp gis som tre emner i vårsemesteret fra 2022. Studenter som tar bredden, vil få en dybdeforståelse for bærekraft, og forskjellige tilnærminger og verktøy vil gjøre dem i stand til å engasjere seg aktivt i utvikling av bærekraftprosesser. Emnene undervises på engelsk. I tillegg tas ORG100 på 10 sp på høstsemesteret.

 

Høstsemester:

ORG100 Organisasjonsteori og analyse (10 sp)

Vårsemester:

SV-156 Foundations of Sustainable Transformation (10 sp)

SV-157 Approaches, opportunities and challenges for sustainable transformation (10 sp)

SV-220 Practicing Sustainable Transformation (10 sp)

 

Folkehelsearbeid (40 sp) - (begrenset antall plasser)

Høstsemester:

HEL100 Folkehelsearbeid – begrepsavklaring og verdigrunnlag (10 sp)

HEL102 Folkehelseutfordringer (10 sp)

Vårsemester:

HEL103 Folkehelserettet planleggings- og prosjektarbeid (10 sp)

HEL104 Helsekommunikasjon (10 sp)

*på Folkehelsearbeid tas 20 sp av bredden på høstsemesteret og 20 sp på vårsemesteret. EX-100 flyttes derfor fra 3. semester til 4. semester

 

Statsvitenskap og organisasjon (40 sp)

Høstsemester:

ORG100 Innføring i organisasjonsteori og analyse (10 sp)

Vårsemester:

ST-101 Politisk teori (10 sp)

ST-102 Internasjonal politikk (10 sp)

ST-103 Komparativ politikk (10 sp)

 

Sosiologi (40 sp)

Høstsemester:

SV-133 Innføring i sosiologi (10 sp)

Vårsemester:

SV-209 Moderne sosiologi (10 sp)

SV-211 Flerkulturelle samfunn (10 sp)

SV-134 Klassisk sosiologi (10 sp)

 

Juss og ledelse (40 sp)

Høstsemester:

JU-300 Arbeidsrett og arbeidsmiljø (10 sp)

Vårsemester:

ORG219 Strategisk ledelse i privat og offentlig sektor (10 sp)

JU-200 Forvaltningsrett (10 sp)

JU-301 Velferdsrett (10 sp

 

Kommunikasjon og medier (45 sp) - (begrenset antall plasser)

Høstsemester:

KOM111 Medier og samfunn (15 sp)

Vårsemester:

KOM112 Mellommenneskelig kommunikasjon (15 sp)

KOM109 Digital formidling (15 sp)

 

Det er mulig å søke om godkjenning av breddeenhet som inneholder andre fagkombinasjoner og emner, og tidligere utdanning kan bli faglig vurdert og innpasset i bachelorstudiet. Ta kontakt med studieveileder for mer informasjon.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Etter fullført studium skal kandidatene:

Kunnskap

• ha grunnleggende kunnskap om flytte- og bosettingsmønster, verdiskaping, fordeling og forbruk, kulturell diversifisering, miljø- og ressursutfordringer, lokaliseringsproblematikk, politiske institusjoner, internasjonale relasjoner, globale mønstre for fordeling av velferd og historiske prosesser bak konflikter

• ha kunnskap om planleggingens historie

• kjenne til planlegging, kultur og medie- og kommunikasjon i et forskningsperspektiv

• ha kunnskap om samfunnsvitenskapelige grunnlagsproblemstillinger

Ferdigheter

• vite hvordan en kan bidra aktivt til samfunnsendringer gjennom å stimulere til deltagelse i planprosesser

• kunne delta i organisasjoners arbeid med utforming av plan- og kommunikasjonsstrategier, profilering av organisasjoner, mobilisering av interessegrupper

• kunne delta i offentlig planarbeid gjennom å finne, produsere og legge til rette for relevant kunnskap og organisere planleggingsprosesser, involvering av frivillige organisasjoner i offentlig planarbeid, innhenting av innspill fra ulike interessegrupper og utforming av brukerundersøkelser

• kunne analysere og vurdere flytte- og bosettingsmønster, verdiskaping, fordeling og forbruk, kulturell diversifisering, miljø- og ressursutfordringer, lokaliseringsproblematikk og mønstre for fordeling av velferd

• kunne oppdatere sin kunnskap omkring planutfordringer i samfunnet og relevante faglige metoder

• beherske relevante faglige verktøy innenfor offentlig planlegging

Generell kompetanse

• ha innsikt i generelle etiske, politiske og kunnskapsteoretiske problemstillinger som er sentrale for offentlig planlegging, kommunikasjons- og formidlingsarbeid og innovasjon og nytenkning

• kunne ta i bruk tverrfaglige samarbeidsformer som benyttes i ulike former for planlegging, kommunikasjons- og formidlingsarbeid

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Generell beskrivelse av studiet

Bachelorprogrammet i samfunnsplanlegging og kommunikasjon gir studentene grunnleggende kunnskap om hvordan samfunnsvitenskapelig kunnskap kan brukes aktivt i plan- og kommunikasjonsprosesser som bidrar til endring av regioner, byer og steder. For å kunne bidra til endringer i samfunnet gjennom plan- og kommunikasjonsarbeid, er det avgjørende at studentene kjenner til grunnleggende prosesser som påvirker utforming og endring av det samfunnet som omgir oss. Gjennom problembasert læring utforskes og analyseres problemstillinger i samfunnet i samspill med veiledere og lokale aktører. I studiet belyses disse prosessene i løpet av det første året gjennom følgende tema:

• Kulturelle endringsprosesser og befolkningsutvikling

• Utviklings- og endringsperspektiver på fordeling, fattigdom, velferd og miljø

• Politiske prosesser og utviklingen av politiske systemer

• Økonomisk globalisering, verdiskaping, fordeling og forbruk

Et sentralt trekk ved alle disse områdene er at ulike deler av verden i stadig sterkere grad knyttes sammen. Derfor er globalisering et gjennomgående tema når endringer i samfunnet studeres. Det rettes søkelys mot hvordan og i hvilken grad samfunnsendringer kan påvirkes. Her ser vi på tre tilnærminger til hvordan vi som enkeltmennesker og som deltakere i samfunnet kan bidra til endringer:

• Samfunnsplanlegging og regional utvikling

• Kultur, planlegging og byutvikling

• Betydningen av medier og kommunikasjon i politikk og planlegging

Studentene får en grunnleggende innføring i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode, hvor de også lærer å utforme egne empiriske undersøkelser. Sentrale teoretiske verktøy er planleggingsteori, medie- og kommunikasjonsteori, geografiske endringsperspektiver og kulturanalyse.

Undervisnings-og læringsformer

Målet med valg av undervisnings- og arbeidsformer er at studentene skal få erfaring med ulike måter for tilegnelse av kunnskap og hvordan denne kunnskapen kan formidles videre. Eksempler på undervisningsformer er forelesninger, gruppearbeid, seminarer og veiledning. I flere av emnene vil læringen ta form av gruppearbeid med utgangspunkt i konkrete problemer, såkalt problembasert læring.

Vurderingsformer

Vurderingsformene består blant annet av muntlige presentasjoner, essayskriving, prosjektoppgaver og skoleeksamen.

Internasjonalisering

Bachelorprogrammet i samfunnsplanlegging og kommunikasjon henvender seg til et tverrfaglig og internasjonalt miljø innenfor “planning studies” og er relevant for planlegging i en internasjonal kontekst. Studentene møter internasjonale perspektiver gjennom en rekke av emnene, gjennom det globale perspektivet på fremveksten av massemedier og kulturell og økonomisk globalisering. Eksempler fra ulike plankontekster globalt anvendes i en rekke av de planfaglige emnene. Noe av styrken i programmet er anvendelsen av case fra planlegging i en internasjonal kontekst i undervisningen. Flere emner undervises på engelsk og vil være åpne for innkommende utvekslingsstudenter. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men noen emner vil bli undervist på engelsk.

 

Det er lagt opp til utveksling primært i 4. semester, men det vil være mulig å dra på utveksling i hele 2. studieåret. Vi har avtaler med gode universitet som gir spennende tilbud innenfor planleggingsstudier. På utveksling kan du for eksempel studere Urban design, Sustainable environmental studies, GIS (Geografiske Informasjonssystemer), Communication osv. Se universitetets nettsider for informasjon om aktuelle steder for utveksling: https://www.uia.no/student/utveksling

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Studiet kvalifiserer studentene for arbeid relatert til:

• Samfunnsplanlegging

• By- og regionalutvikling

• Informasjons- og formidlingsarbeid

• Kommunikasjonsstrategier og samfunnskontakt

• Offentlige virksomhet, frivillige organisasjoner, men også næringslivsorganisasjoner er relevante arbeidssteder

 

Studiet kvalifiserer for opptak på følgende masterprogram ved UiA:

• Master i Global utvikling og samfunnsplanlegging

• Master i samfunnskommunikasjon

• Master i statsvitenskap og ledelse (fordel med breddeenhet i statsvitenskap og organisasjon)

• Master i innovasjon og kunnskapsutvikling (gis i Grimstad)

• Master i sosiologi og sosialt arbeid (fordel med breddeenhet i sosiologi i bachelorgraden)

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2. I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Andre opplysninger

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.