Studieplan for Rettsvitenskap, bachelorprogram (2024–2027)

MERK: Endringer kan forekomme. Spesialiseringene tilbys under forutsetning av at det er nok påmeldte studenter og tilgjengelige ressurser.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

En kandidat som har fullført dette programmet, skal ha følgende læringsutbytte definert i form av generell kompetanse, kunnskap og ferdigheter:

 

GENERELL KOMPETANSE (programmål)

Kandidaten skal:

• ha kjennskap til sentrale internasjonale dimensjoner av hovedtemaene i programmet

• ha kjennskap til hvordan nye juridiske begrep og teori oppstår og endrer juridisk praksis

• kunne identifisere etiske, juridiske og politiske problemstillinger som er sentrale for private virksomheter og for den offentlige forvaltningen

• reflektere kritisk og selvstendig

• kommunisere sentrale idéer både skriftlig og muntlig

• ta i bruk tverrfaglige samarbeidsformer som benyttes både i private virksomheter og i forvaltningen

 

KUNNSKAP

Kandidaten skal kunne vise:

• grunnleggende kunnskap om juridiske begreper, metode og verdier i nasjonal og internasjonal rett

• kunnskap om sentrale privatrettslige rettsområder

• kunnskap om reglene om forvaltningens oppbygging, saksbehandling og kompetanse

• kunnskap om enkeltindividers rettigheter og plikter ovenfor offentlige myndigheter

 

FERDIGHETER

Kandidaten skal kunne:

• anvende de aktuelle regler på generelle og konkrete problemstillinger

• treffe selvstendige avgjørelser på relevante fagområder

• tilegne seg nye kunnskaper på relevante fagområder

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Generell beskrivelse av studiet

Alle deler av samfunnet blir i stadig større utstrekning regulert av lover, kontrakter og ulike former for vedtak fattet av forvaltningen. Disse reguleringene har stor betydning for private bedrifter, sentral og lokal forvaltning.

Dette treårig integrerte bachelorprogrammet skal gi studentene grundige kunnskaper om sentrale juridiske begreper, metode og verdier. I tillegg skal det gi studentene en grundig innføring i noen av de viktigste rettsområder som møter dem som arbeider i både privat og offentlig sektor. Dette gjelder f.eks. kontraktsrett, menneskerettigheter, arbeidsrett og forvaltningsrett. Gjennom forelesninger, seminarer, gruppearbeid og individuelle oppgaveløsninger skal studentene lære å forstå og løse teoretiske og praktiske juridiske problemstillinger som er aktuelle både for private virksomheter og for den offentlige forvaltningen.

Undervisnings-og læringsformer

Undervisningen er basert på prinsippene for problembasert læring og vil bestå av forelesninger, seminarer og omfattende bruk av gruppearbeid. Det er i hovedsak sekvensiell undervisning der det undervises i ett og ett emne av gangen, med avsluttende eksamen før man begynner på neste emne.

I hvert emne vil studentene bli inndelt i grupper på ca ti personer. I gruppearbeidet jobbes det med teoretiske og praktiske problemstillinger i tilknytning til det aktuelle emnet. Det vil være 3-12 individuelle innleveringsoppgaver i hvert emne, avhengig av emnets størrelse. Det vil være krav om minimum 75 % deltagelse på obligatoriske arbeidskrav. Dette omfatter deltakelse i gruppearbeid, skriving og kommentering av besvarelser samt deltakelse i storgrupper. I tillegg må en obligatorisk gruppeoppgave være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen.

Studenter som ikke oppfyller de obligatoriske arbeidskravene og/eller ikke har bestått den obligatoriske gruppeoppgaven, kan ikke avlegge eksamen og må ta hele emnet om igjen. Studentene må benytte Canvas som er universitetets læringsstøttesystem.

Vurderingsformer

Vurderingsformen for det enkelte emne fastsettes i emnebeskrivelsen. Dersom begge deleksamener ikke er bestått for emner på 30 studiepoeng, må begge deleksamener tas på nytt.

Internasjonalisering

Studentene eksponeres for internasjonale dimensjoner og problemstillinger i undervisningen og i pensumlitteraturen. Flere av foreleserne har internasjonal bakgrunn og er aktive i internasjonale forskernettverk. Internasjonale studenter kommer også til Handelshøyskolen UiA for å ta deler av sin grad som innvekslingsstudent. Dette bidrar til et internasjonalt studiemiljø, hvor de fleste kommer i kontakt med utenlandske studenter og bruker engelsk aktivt i løpet av studietiden.

Det er lagt til rette for utveksling i fjerde semester i programmet. Et opphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon gir mulighet til å fordype seg i tema og fag utover emnetilbudet ved Handelshøyskolen UiA. Utenlandsopphold gir også en tilleggsdimensjon i form av møter med andre språk og kulturer i en faglig sammenheng.

For ytterligere informasjon om utvekslingsmuligheter for bachelorprogrammet i rettsvitenskap, se https://www.uia.no/student/utvekslingInternasjonalt kontors nettsider.

Undervisningsspråk er norsk. Rettsstaten/Rule of law (30 studiepoeng) kan undervises på engelsk dersom det er innvekslingsstudenter som skal ta emnet.

 

 

Vilkår for å gå videre i studiet

Alle emnene er obligatoriske og tas i den rekkefølgen studieplanen angir. Instituttet kan gjøre unntak fra dette i individuell utdanningsplan. Ved undervisning og vurdering i det enkelte emne forutsettes kunnskap fra tidligere emner i studieplanen. Minst 37,5 av første studieårs i alt 60 studiepoeng må være bestått før en kan begynne på andre studieår (Examen Philosophicum og Examen Facultatum må være 20 av de 37,5 studiepoengene). Ved etterslep på mer enn 20 studiepoeng kan studenten flyttes ned ett årskull.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Fullført bachelor i rettsvitenskap kvalifiserer for en rekke stillinger i det private næringsliv samt lokal- og sentralforvaltningen. Næringsvirksomheter har behov for juridisk kompetanse enten de driver med industri, handel eller service. Avtalerett, obligasjonsrett og arbeidsrett er viktige rettsområder både for bedriftsinterne og kunderettede oppgaver. Programmet kvalifiserer også for stillinger i kommunal og fylkeskommunal forvaltning og i statlig sektor (f. eks Skatteetaten, NAV, vei- og samferdselsforvaltning, og saksbehandler i politi og domstol).

Fullført bachelor i rettsvitenskap fra Universitetet i Agder med karakter C i snitt kvalifiserer til å søke om opptak til toårig masterprogram i rettsvitenskap ved Universitetet i Agder (UiA).

Fullført bachelor i rettsvitenskap fra UiA med karakter C i snitt kvalifiserer også til å søke om opptak til toårig masterprogram i rettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Bergen (UiB). Ved UiB har UiA en egen kvote for opptak til toårig master. For å kunne konkurrere om opptak må søker ha et karaktersnitt på C eller bedre i de karakterbelagte emnene som inngår i opptaksgrunnlaget. Fullført bachelor i rettsvitenskap fra UiA vil også kunne gi fritak for de tre første årene på femårig masterprogram i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Opptak til dette programmet går via Samordna opptak og gjøres på grunnlag av karakterene fra videregående, pluss eventuelle tilleggspoeng.

Fullført bachelor i rettsvitenskap med karakter C i snitt og samfunnsvitenskapelig metode, dekker nåværende opptakskrav til master i sosiologi og sosialt arbeid, master i statsvitenskap og ledelse, master SHIFT entreprenørskap og innovasjon, master i global utvikling og samfunnsplanlegging og master i innovasjon og kunnskapsutvikling (Grimstad) ved Universitetet i Agder.

 

Merk: Endringer kan forekomme både i hvilke masterprogram som tilbys og i regler for opptak til de nevnte masterprogrammene.

Fører til grad

Fullført studium fører frem til graden Bachelor i rettsvitenskap.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Kontaktperson

For ytterligere informasjon kontakt Handelshøyskolen ved UiA, karen.m.stavdal@uia.no.

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.