Studieplan for Nordisk språk og litteratur, masterprogram (2022–2024)

Fordjupingsemne 3 kan takast i 2., 3. eller 4. semester.

Kva lærer du?

Læringsutbytte

Kandidaten skal ha følgjande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten:

• har avansert kunnskap innanfor delar av nordisk litteraturvitskap eller språkvitskap, eller ein kombinasjon av både

• har inngåande kunnskap om grunnleggjande fagspesifikke, vitskaplege teoriar, metodar og problemstillingar

• har generell kunnskap om vitskapleg teori og metode

• har generell kunnskap om fagområdets historie, tradisjonar, eigenart og posisjon i samfunnet

Ferdigheiter

Kandidaten:

• beherskar begge offisielle målformer i norsk

• kan uttrykkje seg klart og formålstenleg i tale og skrift i ulike kommunikasjonssituasjonar

• kan forklare, analysere og bruke sentrale omgrep, metodar og teoriar innafor litteratur- og språkvitskap for å beskrive og vurdere skjønnlitterære tekstar, sakprosatekstar og samansette tekstar ut frå relevante tekstlege, grammatiske, retoriske og litterære normer og kriterium

• kan gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa forskings- og utviklingsarbeid under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer

• kan gi råd om god og formålstenleg språkføring i ulike kommunikasjonssituasjonar

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan analysere relevante fag- og forskingsetiske problemstillingar

• kan bruke kunnskapane og ferdigheitene sine for å møte utfordringar og endringsprosessar i norsk og nordisk tekstkultur

• kan kommunisere om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innafor fagområdet, både med spesialistar og til allmenta

• kan bidra til fagleg nytenking om tekstkulturen

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

 

I opptaksgrunnlaget skal det inngå bestått fordypningsenhet i nordisk språk og litteratur på minst 80 studiepoeng. I fordypningsenheten skal inngå minimum 30 studiepoeng i språklige emner og minimum 30 studiepoeng i litterære emner. Minst 20 studiepoeng av fordypningsenheten må være på 200-nivå. Studentene skal være prøvd i og beherske begge de norske målformene.

 

Søkere som ikke har minst 80 studiepoeng i nordisk språk og litteratur, kan tas opp dersom deres bakgrunn anses faglig relevant og de har tilstrekkelig bredde og fordypning.

 

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre, beregnet på grunnlag av fordypningsenhet.

Rangering skjer på grunnlag av vektet gjennomsnittskarakter for fordypningsenhet.

 

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Generell skildring av studiet

Masterstudiet inneber ei fagleg fordjuping på tre nivå. For det fyrste skal studentane arbeide nærgåande med utvalde delar av nordisk språk og litteratur, til dømes språkhistorie, språknormering, retorikk, romankunst eller poesi. Dette skjer både gjennom arbeidet med masteroppgåva og gjennom dei tre fordjupingsemna som studenten fylgjer dei tre fyrste semestera. For det andre skal studentane arbeide med meir overgripande teoriar om språk og litteratur. Dette skjer i eit særskilt teoretisk emne i det fyrste semesteret. Teori er per definisjon internasjonal, men her vert teoriane relaterte til eit nordisk språkleg og litterært materiale. For det tredje skal studentane lære å forske i faget ved å skrive ei masteroppgåve under veiledning.

På masterstudiet kan ein spesialisere seg i anten litteratur eller språk, eller kombinere litteratur- og språkemne.

Masterstudiet er på 120 sp, sett saman slik:

• eitt teoretisk emne, anten litteraturteori eller språkteori (15 sp)

• tre fordjupingsemne (à 15 sp, i alt 45 sp)

• masteroppgåva (60 sp)

 Det teoretiske emnet inneheld:

• litteraturvitskapleg eller språkvitskapleg teori

• teori i bruk

• faghistorie

• vitskapsteori

Fordjupingsemna
Dei tre fordjupingsemna skal representere klart åtskilde disiplinar i faget. Dei kan veljast fritt innafor nordisk litteratur eller språk. Det blir tilbode undervisning både i språklege og litterære emne kvart semester. Eventuelle individuelle fordjupingsemne skal godkjennast av oppnemnd faglærar. Fordjupingsemna har ulike eksamensformer, og eksamensforma avgjer om dei blir kalla Fordjupingsemne 1, 2 eller 3. I Fordjupningsemne 2 er det to vekers praksis. I særlege tilfelle kan praksis erstattast av andre typer oppgåver.

Masteroppgåva
Masteroppgåva er eit sjølvstendig vitskapleg arbeid, utført i samråd med ein oppnemnd rettleiar. Studentane får tildelt rettleiar på grunnlag av ei prosjektbeskriving. Omfanget av masteroppgåva er normalt 80-120 sider (Times New Roman, 12 pkt., 1,5 linjeavstand).

Undervisnings-og læringsformer

Forelesing, seminar og skrivekurs. Det inngår to veker praksis i Fordjupingsemne 2, der studentene arbeider med formidling av språk og/eller litteratur. Masteroppgåva, NO-500, er eit sjølvstendig vitskapleg arbeid under rettleiing.

Vurderingsformer

Vurderingsformene er varierte og omfattar heimeeksamen, skriftleg eksamen, munnleg eksamen, eksamensforelesing og masteroppgåve.

Masteroppgåva skal vere skriven på ei anna målform enn heimeeksamenen i NO-416 Litteraturteori eller NO-417 Språkteori.

Internasjonalisering

Nordisk språk og litteratur er pr. definisjon internasjonalt, dvs. orientert mot norsk, dansk, svensk og islandsk språk og litteratur. Dette kjem til syne både i undervisninga og pensumlitteraturen.

Det blir gitt høve til studieopphald både i nordiske land og andre land med skandinaviske studiar, jfr. universitetets nettsider om utvekslingsmoglegheiter.

Masterprogrammet er tilrettelagt for utenlandske studentar (definert som studentar som har eit annet morsmål enn norsk og ei anna vidaregående opplæring enn norsk vidaregåande opplæring). Utenlandske studentar kan ta alle emne med ein NOU-kode, som mellom anna gir fritak frå målformkravet.

Vilkår for å gå vidare i studiet

Eksamen i det litteratur- eller språkteoretiske emnet og eksamen i Fordjupingsemne 1 og i Fordjupingsemne 2 må vere bestått før masteroppgåva blir levert til sensur.

Yrkesmoglegheiter og vidare utdanning

Kombinert med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) vil studiet gi undervisningskompetanse i norsk i dei øvste trinna i grunnskulen, i vidaregåande skule og i vaksenopplæring. Studiet kan også gi grunnlag for å arbeide innan offentleg administrasjon, i bibliotek, på kulturinstitusjonar eller innan forlagsverksemd, media og reklame. Den faglege spesialiseringa vil vere avgjerande for etterspørselen frå ulike felt, og for kva slags oppgåver ein vil kunne få i arbeidslivet.

Etter fullført masterstudium kan ein kvalifisere seg til forsking og forskarstillingar gjennom doktorgradsstudium. Universitet og høgskular har også høve til å ansette personar med fullført masterstudium i andre stillingar knytta til undervisning, forskning og administrasjon.

Fører til grad

Master i nordisk språk og litteratur.

Studentevaluering

Studieevaluering skal gjennomførast årleg i studieråd, i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.

Kontaktperson

For meir informasjon kontakt studiekoordinator Bjarne Markussen (38 14 20 80, bjarne.markussen@uia.no) eller studierettleiar Anne Marit Foss (38 14 10 33, anne.m.foss@uia.no).

Andre opplysningar

Studentar som tar studiet som deltidsstudium, må ta kontakt med studierettleiar for å få justert utdanningsplanen.

Emne tatt i masterstudiet i nordisk språk og litteratur for utanlandske studentar (NOU-emne) blir ikkje godtatte som emne i masterstudiet i nordisk språk og litteratur.

Det vert stilt krav om at alle studentar ved UiA har eigen berbar datamaskin til bruk i undervising og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.