Studieplan for Nordisk språk og litteratur, masterprogram for utenlandske studenter (2021–2023)

Fordypningsemne 3 kan tas i 2., 3. eller 4. semester.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Kandidaten skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten:

• har avansert kunnskap innenfor deler av fagområdet nordisk litteraturvitenskap eller språkvitenskap, eller en kombinasjon av begge

• har inngående kunnskap om grunnleggende fagspesifikke vitenskapelige teorier, metoder og problemstillinger

• har generell kunnskap om vitenskapelig teori og metode

• har generell kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og posisjon i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten:

• behersker en av de offisielle målformene i norsk

• kan uttrykke seg klart og formålstjenlig i tale og skrift i ulike kommunikasjonssituasjoner

• kan forklare, analysere og bruke sentrale begrep, metoder og teorier innenfor litteratur- og språkvitenskap for å beskrive og vurdere skjønnlitterære tekster, sakprosatekster og sammensatte tekster ut fra relevante tekstlige, grammatiske, retoriske og litterære normer og kriterium

• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

• kan gi råd om god og formålstjenlig språkføring i ulike kommunikasjonssituasjoner

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger

• kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter for å møte utfordringer og endringsprosesser i norsk og nordisk skriftkultur

• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten

• kan bidra til faglig nytenkning om tekstkulturen

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

For å bli tatt opp på programmet må søkerne både ha et annet morsmål enn norsk og annen videregående opplæring enn norsk videregående opplæring.

I opptaksgrunnlaget skal det inngå en bachelorgrad i skandinavistikk eller tilsvarende fra et utenlandsk universitet med minimum 80 studiepoeng i nordisk. Minimum 20 studiepoeng skal være emner på påbygningsnivå. Det stilles også krav om at gjennomsnittskarakteren i fordypningsdelen av bachelorgraden er C eller bedre.

Generell beskrivelse av studiet

Masterstudiet innebærer en faglig fordypning på tre nivå. For det første skal studentene arbeide nærgående med utvalgte deler av nordisk språk og litteratur, for eksempel språkhistorie, språknormering, retorikk, romankunst eller poesi. Dette skjer både gjennom arbeidet med masteroppgava og gjennom de tre fordypningsemnene som studenten følger de tre første semestrene. For det andre skal studentene arbeide med mer overgripende teorier om språk og litteratur. Dette skjer i et særskilt teoretisk emne i det første semesteret. Teori er per definisjon internasjonal, men her blir teoriene relatert til et nordisk språklig og litterært materiale. For det tredje skal studentene lære å forske i faget ved å skrive ei masteroppgave under veiledning.

 På masterstudiet kan en spesialisere seg i enten litteratur eller språk, eller kombinere litteratur- og språkemner.

Masterstudiet er på 120 sp, satt sammen slik:

• ett teoretisk emne, enten litteraturteori eller språkteori (15 sp)

• tre fordypningsemner (à 15 sp, i alt 45 sp)

• masteroppgava (60 sp)

 Det teoretiske emnet inneholder:

• litteraturvitenskaplig eller språkvitenskapelig teori

• anvendt teori

• faghistorie

• vitenskapsteori

Fordypingsemnene
De tre fordypingsemnene skal representere klart atskilte disipliner i faget. De kan velges fritt innenfor nordisk litteratur eller språk. Det blir tilbudt undervisning både i språklige og litterære emner hvert semester. Eventuelle individuelle fordypingsemner skal godkjennes av oppnevnt faglærer. Fordypingsemnene har ulike eksamensformer, og eksamensformen avgjør om de blir kalt Fordypingsemne 1, 2 eller 3. I Fordypningsemne 2 er det to ukers praksis. I særlige tilfeller kan praksis erstattes av andre typer oppgaver.

Masteroppgava
Masteroppgava er et selvstendig vitenskaplig arbeid, utført i samråd med en oppnevnt veileder. Studentene får tildelt veileder på grunnlag av en prosjektbeskrivelse. Omfanget av masteroppgava er normalt 80-120 sider (Times New Roman, 12 pkt., 1,5 linjeavstand).

Undervisnings-og læringsformer

Forelesninger, seminarer og skrivekurs. 2 ukers praksis i Fordypningsemne 2, der studentene arbeider med formidling av språk og/eller litteratur. Masteroppgaven, NOU500, er et selvstendig arbeid under veiledning.

Vurderingsformer

Vurderingsformene er varierte og omfatter hjemmeeksamen, skriftlig eksamen, muntlig eksamen, prøveforelesning og masteroppgave.

I vurderingen vil det bli lagt vekt på faglig kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Når det gjelder vurdering av språkføring, tar en noe hensyn til studentenes språklige bakgrunn.

Internasjonalisering

Nordisk språk og litteratur er pr. definisjon internasjonalt, dvs. orientert mot norsk, dansk, svensk og islandsk språk og litteratur. Dette kommer til syne både i undervisninga og pensumlitteraturen.

Det blir gitt anledning til studieopphold i andre land i 3. og/eller 4. semester, jf. universitetets nettsider om utvekslingsmuligheter. Eksamen fra utlandet kan erstatte en til to av fordypningsemnene (etter forhåndsgodkjenning). En kan søke om å få emner fra andre mastergradsstudium i nordisk innpasset i studiet.

Undervisningsspråket er norsk.

Vilkår for å gå videre i studiet

Eksamen i det litteratur- eller språkteoretiske emnet og eksamen i Fordjupingsemne 1 og i Fordjupingsemne 2 må være bestått før masteroppgava blir levert til sensur.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Studiet kvalifiserer ikke for undervisning i norsk i norsk grunnskole og videregående skole, men gir grunnlag for å arbeide med norsk og nordisk språk og litteratur på andre områder der en krever gode kvalifikasjoner i norsk språk, og der litteratur blir produsert og formidlet. De kvalifikasjonene en får gjennom mastergradsstudiet i nordisk språk og litteratur for utenlandske studenter, gir yrkesmuligheter både i forlagsvirksomhet, medier, reklamebransje, bibliotek og andre kulturinstitusjoner og i bedrifter som trenger tospråklig kompetanse enten i hjemlandet eller i Norge. En får også muligheter for ulike typer arbeid med formidling av norsk og nordisk språk og litteratur, særlig i eget hjemland. Norske universiteter og høgskoler har også anledning til å ansette personer med fullført masterstudium i stillinger knyttet til undervisning, forskning og administrasjon.

Fører til grad

Master i nordisk språk og litteratur for utenlandske studenter.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.

Kontaktperson

For ytterligere informasjon kontakt studieprogramleder Bjarne Markussen (38 14 20 80, bjarne.markussen@uia.no) eller rådgiver Anne Marit Foss (38 14 10 33, anne.m.foss@uia.no).

Andre opplysninger

Studenter som tar studiet som deltidsstudium, må ta kontakt med studieveileder for å få justert utdanningsplanen.

Emne tatt i masterstudiet i nordisk språk og litteratur for utenlandske studenter (NOU-emner) blir ikke godtatte som emner i masterstudiet i nordisk språk og litteratur.

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.