Studieplan

Høst 2024

Choose course according to background

For students with a BSc in Mechatronics or Mechanical Engineering

For students with a BSc in Electronics or Electrical Engineering

Velg studieretning for å se emner

Vår 2026

Velg studieretning for å se emner

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført studium skal kandidaten

  • ha inngående teoretisk kunnskap om ulike mekatroniske elementer og systemer

  • ha inngående kunnskaper om modellering og simulering av mekatroniske systemer

  • ha inngående kunnskaper om valg, analyse og dimensjonering av mekatroniske systemer

  • ha inngående kunnskaper om elektriske og hydrauliske aktuatorer og systemer

  • kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Etter fullført studium skal kandidaten

  • kunne designe og videreutvikle mekaniske komponenter og systemer

  • kunne modellere og simulere sammensatte mekatroniske produkter

  • kunne benytte dataverktøy ved analyse og ved teknisk design av mekatroniske produkter

  • kunne anvende produktutvikling som metode ved framtakning av mekatroniske produkter

  • kunne anvende prosjektstyring som verktøy til planlegging, gjennomføring og rapportering

  • kunne bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte

  • kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer

  • kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Etter fullført studium skal kandidaten

  • kunne drive modellbasert utvikling av mekatroniske produkter og systemer

  • kunne være prosjektleder ved større mekatroniske prosjekter

  • beherske fagområdets uttrykksformer og kunne formidle omfattende selvstendig arbeid

  • kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten

  • kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Opptakskravet er fullført og bestått treårig bachelorgrad i ingeniørfag, basert på nasjonal rammeplan, innen fagområdene mekatronikk, maskin, elektro eller fornybar energi. Videre stilles følgende krav som delvis går ut over minimumskravene i rammeplanen:

    • Minst 25 studiepoeng i relevant matematikk

    • Minst 5 studiepoeng i statistikk

    • Minst 7,5 studiepoeng i fysikk

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Det anbefales at søkere har kunnskaper i reguleringsteknikk tilsvarende MAS239 Reguleringsteknikk 1, og kunnskaper i materiallære/materialteknologi tilsvarende emnene ENE237 Materialer og korrosjon eller MAS135 Materialteknologi.

Generell beskrivelse av studiet

Studiet skal utdanne kandidater med høy kompetanse i mekatronikk. Mekatronikk er integrasjonen av maskinteknikk, analog og digital elektronikk og styringsteknikk ved design og framstilling av produkter og prosesser. Studiet skal utvide og styrke kompetansen til ingeniører innen dette feltet.

Master i mekatronikk gir muligheten til fordypning i tre retninger:

  • Industrielle systemer

  • Velferdsteknologi

  • Anvendt maskinlæring og robotikk

 

Det blir lagt vekt på å bruke den teoretiske kunnskapen til relevante anvendelser og produktutvikling, der alle sider av en produktutviklingsprosess blir behandlet.

Studiet bygger på bachelorgrad i ingeniørfag fra studieprogram mekatronikk, maskin, elektro eller fornybar energi. Studentene vil derfor ved opptak til studiet ha ulik bakgrunn og kompetanse avhengig av studieprogram. Første og andre semester i studiet kompenserer for den ulike bakgrunnen ved at det tilbys "harmoniseringsemner", hvert på 7,5 studiepoeng.

I første semester må studenter med maskinbakgrunn ta emnet MAS417 Programmering og programvareutvikling (7,5 sp), og studenter med elektrobakgrunn må ta emnet MAS412 Maskinelementer (7,5 sp).

I andre semester må studenter med maskinbakgrunn velge enten MAS418 Programmering for intelligent robotikk og industrielle systemer (7,5 sp) eller MAS413 Maskintekniske systemer 1 (7,5 sp). Merk at MAS413 er et grunnleggende kurs i elementmetoden/maskinelementer tilpasset studenter med elektrobakgrunn, og vi anbefaler normalt studenter med maskinbakgrunn å velge MAS418.

Studenter med elektrobakgrunn må følge emnet MAS413 Maskintekniske systemer 1 (7,5 sp), men kan velge om de ønsker å følge enten MAS418 Programmering for intelligent robotikk og industrielle systemer (7,5 sp) eller MAS411 Industriell IT (7,5 sp).

Matematikk er et viktig og nødvendig verktøy i de fleste emnene i masterprogrammet. Studiet inneholder derfor et emne i matematikk på 7,5 studiepoeng som bygger på de obligatoriske matematikkemnene og Matematikk 3 i bachelorstudiet. Hovedvekten i emnet Matematikk for mekatronikk er lagt på løsning av høyere ordens differensiallikninger (lineære, ikke-lineære og partielle), teori og anvendelse av Laplace-transformasjonen og optimeringsteori (lineær, kvadratisk og mixed-integer).

De tekniske emnene Reguleringsteknikk, Maskintekniske systemer, Modellering og simulering av mekatroniske systemer og Industriell IT utgjør kjernen i studietilbudet. Dette er emner der samspillet i mekatronikk mellom mekanikk, elektronikk og datateknologi, brukt i mekaniske produkter og systemer, blir utviklet og analysert.

I fordypningen industrielle systemer er konstruksjon og produksjon av utstyr rettet mot maritim- og offshoresektor, og her vil ofte "sluttproduktet" (det man styrer og regulerer) være mekaniske systemer i lineær eller roterende bevegelse der store krefter og momenter inngår og skal reguleres og styres. Industriens behov på dette området er tatt hensyn til ved utformingen av studiet. Emnene Elektriske motordrifter og Hydraulikk-komponenter og -systemer gir det nødvendige grunnlaget for arbeidet med slike mekaniske systemer.

I fordypningen velferdsteknologi vil studentene få de kunnskaper som er nødvendig for å utvikle hjelpemidler for funksjonshemmede samt utstyr for diagnose, trening og terapi. Studentene vil få grunnleggende kunnskaper i bioinstrumentering og biomekatronikk. Studentene vil også tilegne seg relevante ferdigheter for design og utvikling gjennom et realistisk utviklingsprosjekt. Velferdsteknologi handler om å gi personer med hjelpebehov bedre livskvalitet, økt trygghet og større mulighet til å klare seg på egenhånd.

Kunstig intelligens eller maskinlæring gir maskiner og systemer muligheten til å lære seg mønstre i data uten eksplisitt programmering. Typiske applikasjoner er objekt gjenkjenning og tale-til-tekst. I fordypningen anvendt maskinlæring og robotikk vil studentene få de kunnskaper som er nødvendig for å bygge denne teknologien inn produkter og system. Studentene vil også få relevante ferdigheter for design og utvikling gjennom et realistisk utviklingsprosjekt. Maskinlæring handler om å utnytte datakraft og store datamengder for å trene opp ønsket atferd av maskiner og roboter.

Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet. Gjennom arbeidet med masteroppgaven, og deltakelse i metodeseminaret som inngår i MAS500, vil studentene få en innføring i forsknings- og utviklingsarbeid. De vil lære å vurdere forskning og vitenskapelige publikasjoner, og de vil få nødvendige kunnskaper om dokumentasjon av utviklings- og forskningsarbeider.

Undervisnings-og læringsformer

Undervisnings- og arbeidsformene i studiet går fram av emnebeskrivelsene i studieplanen.

Det vil bli brukt en rekke forskjellige undervisnings- og arbeidsformer: vanlige forelesninger, individuelle øvinger, gruppeøvinger, laboratoriearbeid og prosjektarbeid. Innslaget av forelesninger er størst i begynnelsen av studiet. Utover i studiet er det sterkere innslag av prosjektarbeid med strenge krav til rapportering og presentasjon av prosjektet. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte deler av et emne kan ha obligatorisk frammøte.

Arbeidsformene skal foruten å legge til rette for faglig utvikling også utvikle studentenes evne til praktisk problemløsning og teamarbeid. Gjennom hele studiet er prosjektarbeid i grupper sentralt. Prosjektarbeidet skal gi studentene trening i å anvende teoretisk kunnskap og verktøy til å sette opp og analysere konkrete problemstillinger og til utvikling av nye systemer og produkter. I tillegg skal gruppearbeidet utvikle studentenes evner til samarbeid og kommunikasjon. I forbindelse med arbeid med masteroppgave, er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

Vurderingsformer

Vurderingsformene er varierte og nært knyttet til arbeidsformen i hvert enkelt emne. I enkelte emner skjer vurderingen på grunnlag av gjennomføring, rapportering og presentasjon av prosjektarbeid. De fleste emner vil imidlertid bli avsluttet med individuell skriftlig eksamen som utgjør hele eller deler av vurderingsgrunnlaget. Prosjektoppgave og deleksamener vil utgjøre en annen del av vurderingsgrunnlaget i emner der dette inngår. I alle emner med skriftlig eksamen er det krav om godkjente obligatoriske øvingsoppgaver eller prosjektarbeid for å kunne gå opp til eksamen.

Internasjonalisering

Fakultet for teknologi og realfag har en rekke samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter. De mest aktuelle samarbeidspartnerne innen mekatronikk er Technische Universität Dresden i Tyskland, Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og Aalborg Universitet i Danmark og University of Minnesota i USA. Fakultetet har avtaler om studentutveksling med alle disse universitetene.

Studentene bør oppholde seg første semester av masterstudiet ved Fakultet for teknologi og realfag, fordi dette semesteret er spesielt tilrettelagt for å utjevne forskjellene i studentenes bakgrunn og forkunnskaper. Forøvrig vil det være mulig å avtale studentutveksling i hvilket som helst av de tre andre semestrene. 

Vilkår for å gå videre i studiet

For å få starte på masteroppgave, må minst 75 studiepoeng i utdanningsplanen være bestått før starten på det semesteret masteroppgaven skal skrives. Emner som masteroppgaven bygger videre på, må være bestått.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Med avsluttet mastergrad skal kandidaten kunne gå direkte inn i profesjonelt arbeid som sivilingeniør på ulike områder. Utdanningen kvalifiserer særskilt for stillinger i industri og næringsliv. Direkte relevans har studiet til maritim og offshore utstyrskonstruksjon og -produksjon eller tilsvarende industriell virksomhet, men arbeidsmulighetene er ikke begrenset til slik virksomhet.

Studiet skal også kvalifisere for forskerutdanning som leder til graden PhD innen ingeniørvitenskap på fagfelt som omhandler styring, regulering og produktutvikling av mekaniske og elektriske komponenter og systemer. Relevante Ph.D -program finnes ved Universitetet i Agder, men også ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Aalborg Universitet, Danmarks Tekniske Universitet (DTU), Kungliga Tekniska Högskolan (KTH), Linköpings Universitet i Sverige og Høgskolen i Telemark (HiT).

Fører til grad

Fullført studium gir graden Master i teknologi (sivilingeniør) - Mekatronikk

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Kontaktperson

Studieprogramleder Morten Ottestad

Andre opplysninger

Det er krav om obligatorisk HMS-kurs for studenter som tas opp på studieprogrammet.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. juni 2024 16:25:28