Studieplan for Ingeniørfag - Mekatronikk, bachelorprogram (2021–2024)

Valgfagene kan kombineres etter eget ønske, og det legges til rette for at de mest naturlige kombinasjonene ikke overlapper hverandre i timeplanen. Opplysninger om dette blir gitt i god tid før 5. semester starter.

Studenter som ønsker å fortsette med masterstudier i teknologi må velge Matematikk 4.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført studium skal studentene

• ha grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunnsfag

• ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

• ha teoretiske kunnskaper innen elektro- og maskinteknikk

• ha grunnleggende kunnskaper innen reguleringsteknikk og måleteknikk

• ha bred kunnskap om digitale styresystemer

• ha bred kunnskap om elektriske og hydrauliske drivsystemer

• ha bred kunnskap om ulike materialer og bruken av disse

• ha bred kunnskap om hva som inngår i mekatroniske produkter og systemer

• ha grunnleggende kunnskaper om bruk av programmeringsverktøy og datasikkerhet

Ferdigheter

Etter fullført studium skal studentene

• kunne utvikle multidisiplinære produkter

• beherske moderne dataverktøy innen teknisk design og analyse

• kunne beherske og videreutvikle digitale styresystemer

• kunne beherske og videreutvikle elektriske og hydrauliske drivsystemer

• ha ferdigheter innen strukturert produktutvikling

• ha praktiske ferdigheter innen elektro- og maskinteknikk

• kunne bruke programmering i sentrale mekatronikkfag

Generell kompetanse

Etter fullført studium skal studentene

• ha innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv

• kunne formidle fagkunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

• kunne reflektere over egen faglig utøvelse, og tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

• beherske prosjekt som arbeidsplattform (planlegging, gjennomføring, rapportering og presentasjon)

• ha kompetanse til å drive utvikling av mekatroniske produkter og systemer innen industri og næringsliv 

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Opptakskrav er en av følgende:

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende. Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 kan søke lokalt opptak til tresemestersordningen (TRES).

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning

3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1.

4) Fagbrev innen utdanningsprogrammene Teknisk industriell produksjon eller Elektrofag som bygger på følgende programområder fra VG2: Arbeidsmaskiner, Brønnteknikk, Kjøretøy, Maritime fag - motormannfaget, Industriteknologi, Kulde- og varmepumpeteknikk, Automatisering, Elenergi - elektrikerfaget, Flyfag. Tilsvarende fagbrev fra læreplaner før kunnskapsløftet godkjennes også som opptaksgrunnlag.

Anbefalte forkunnskaper

Ingeniørstudier forutsetter gode forkunnskaper i matematikk og fysikk. Studenter med dårligere karakter enn 4 fra videregående eller C fra forkurset i matematikk og fysikk anbefales å følge kursene MA-007 Matematikk oppgradering 2 og FYS002 Fysikk oppgradering i tillegg til ordinære emner første studieår.

Generell beskrivelse av studiet

Gjennom studiet får studentene grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og i hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning. Disse skal legge grunnlaget for de tekniske ingeniøremnene. Den tekniske delen av studiet er satt sammen av emner knyttet til produktutvikling, mekanisk design, hydrauliske systemer, servoteknikk, styringsteknologi og robotteknologi, og skal gi de nødvendige ferdigheter og kunnskaper for utvikling av mekatroniske produkter og systemer.

3. studieår velger studentene sin fagprofil. I 5. semester velger studenten relevante valgfag, fortrinnsvis mekatronikkfag, men det er også mulig å velge andre fag på Universitetet i Agder eller fag fra andre universiteter i Norge. 5. semester kan også brukes til et utvekslingsopphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet.

TRES-ordningen er for søkere til bachelorstudier i ingeniørfag som har generell studiekompetanse, men som mangler den nødvendige fordypning i matematikk og fysikk. Y-veien er for søkere med relevant fagbrev eller teknisk fagskole.

Studenter tatt opp på Y-vei og TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng:

• Oppgraderingskurs 1 matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) - 6 ukers kurs sommeren før 1. semester

• Oppgraderingskurs 2 matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) –gjennomføres 1. semester. Undervisningen i oppgraderingskurs 2 matematikk gjennomføres som bolkundervisning de første 5 ukene av semesteret. Deretter gjennomfører studentene med den ordinære undervisningen i Matematikk 1 de neste 8 ukene av semesteret.

• Oppgraderingskurs fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) - gjennomføres 2. semester. Undervisningen i oppgraderingskurs fysikk gjennomføres som bolkundervisning de første 5 ukene av semesteret. Deretter gjennomfører studentene med den ordinære undervisningen i Fysikk de neste 8 ukene av semesteret.

 Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs.

Studenter tatt opp på Y-veien skal i tillegg ha NO-007 Norsk som redskapsfag i 1. semester. Undervisningen i norsk som redskapsfag vil går parallelt med den ordinære undervisningen i 1. semester. Studenter med teknisk fagskole er fritatt for NO-007.

Studenter på Y-veien får fritak for emnet Praktisk ingeniørfag (5 stp) i 1. semester.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Det tas forbehold om at det kan komme endringer i studieplanen, blant annet i forbindelse med oppdateringer av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter.

Undervisnings-og læringsformer

Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer er fellesforelesninger, gruppearbeid, laboratoriearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er utvekslingssemester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å fullføre studiene tilfredsstillende.

Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgaven er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

Vurderingsformer

Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappevurdering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk.

Internasjonalisering

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonalt kontor.

Flere emner i 5. semester undervises på engelsk, og i flere emner benyttes internasjonal pensumslitteratur. Emnene som undervises i 5. semester er valgemner. Vi har god erfaring med å ta imot studenter som kommer inn på utveksling til oss, og det er dermed lagt opp til at disse studentene kan ta emner i 5. semester, som kan undervises på engelsk ved behov.

Vilkår for å gå videre i studiet

Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin. Enkelte emner har krav for at studentene skal kunne starte på disse.  

For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav:  

Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for at studenten skal få starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for at studenten skal kunne starte andre studieår.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Mekatronikkingeniører jobber med utvikling av elektromekaniske systemer. Jobbmuligheter finnes innenfor flere bransjer, fra medisinsk teknologi til olje- og gassutvinning til havs. Som mekatronikkingeniør har du jobbmuligheter innenfor blant annet produktutvikling og teknisk design, drift og vedlikehold i automatisert industri (mekanisk, prosess, offshore, næringsmiddel etc.), instrumentering, automatisering og styring av prosesser, konstruksjons- og konsulentbedrifter og teknisk salg.

Studiet kvalifiserer for opptak til masterstudier ved en rekke læresteder. Ved Universitetet i Agder kvalifiserer studiet til masterprogram i mekatronikk, masterprogram i fornybar energi, masterprogram i bygg og masterprogram i industriell økonomi og teknologiledelse.

Fører til grad

Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden Bachelor i ingeniørfag - Mekatronikk.

Studentevaluering

Studie- og emneevaluering gjennomføres i tråd med UiAs kvalitetssystem. I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Kontaktperson

Studieprogramleder Morten Hallquist Rudolfsen

Andre opplysninger

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.

Det er krav om obligatorisk HMS-kurs for studenter som tas opp på studieprogrammet.