Studieplan for Lektorutdanning for trinn 8-13, 5-årig masterutdanning (2022–2027)

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor valgte fag og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde

• har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål

• har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag og bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet

• har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og planverk, og kan anvende denne på nye områder som er relevant for profesjonsutøvelsen

• har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster

• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene

• kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder

• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

• kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter og planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser

• kan ivareta opplæring om samiske forhold, herunder ha kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk

• kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø

• kan benytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon samt veilede unge i deres digitale hverdag

• kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling.

• kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen

• kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå

• kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger

• kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling

• kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket.

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og

enten

• minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timer) og 4,0 i fellesfaget matematikk (224 timer)

eller

• minimum 40 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timer) og 3,0 i fellesfaget matematikk (224 timer).

Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk (for eksempel matematikk S1 og R1) med et omfang på minst 140 årstimer eller tilsvarende. Se § 4-7 i forskrift om opptak til høgere utdanning: https://lovdata.no/forskrift/2017-01-06-13/%C2%A74-7.

For lektorutdanning som inneholder matematikk eller naturfag, gjelder i tillegg realfagskravet: Ett av fagene matematikk R1 eller (S1+S2) og én av fagkombinasjonene matematikk (R1+R2)/fysikk (1+2)/kjemi (1+2)/biologi (1+2)/informasjonsteknologi (1+2)/geofag (1+2)/teknologi og forskningslære (1+2), eller tilsvarende.

Anbefalte forkunnskaper

For lektorutdanning som inneholder språkfag, gjelder følgende:

Engelsk: Engelskkunnskaper utover minstekravet (Vg1) i studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole.

Fremmedspråk: Det kreves gode forkunnskaper i 2. fremmedspråk, og undervisningen forutsetter språkferdigheter tilsvarende nivå 2 fra videregående skole.

Generell beskrivelse av studiet

Studiet er en integrert lektorutdanning som er underlagt Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13, vedtatt 18.mars 2013 og Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13.

Lektorutdanningen preges av både disiplinfaglige og profesjonsfaglige tradisjoner. Utdanningen er profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert. Skolefagene i lektorutdanningen inneholder emner fra disiplinfagenes bachelor- og masterstudier, mens profesjonsfaget binder sammen fagstudier, profesjonsstudier og praksis.

Studentene skal gjennom studiet utvikle sin profesjonsidentitet og få et godt grunnlag for å videreutvikle skolen som institusjon for danning og læring i et demokratisk og mangfoldig samfunn.

Studiet er satt sammen av to skolefag, der fag 1 har et omfang på 180 studiepoeng og fag 2 60 studiepoeng. Fullført studium gir undervisningskompetanse i disse skolefagene.

Studiet inneholder også et profesjonsfag (pedagogikk, fagdidaktikk og praksis) på 60 studiepoeng. Det inngår obligatorisk praksis i de fire første studieårene.

I UiAs modell gis studentene mulighet til å:

• sette sammen sin lektorutdanning på tvers av fakultetenes fagtilbud

• velge fordypning (masterfag) først etter andre studieår

For å sikre helhet og sammenheng i studiet, og for å utvikle profesjonstilhørigheten, skal lektorstudentene ha kontakt med skoleverket og jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet. De to første årene gjennomføres profesjonsfaglige samlinger i pedagogikk og fagdidaktikk i tilknytning til praksisperiodene.

Undervisnings-og læringsformer

Undervisningen på campus skal være eksemplarisk i den forstand at studentene møter et bredt spekter av arbeidsformer som er relevante for senere yrkesutøvelse. Studenter med fag som er fellesfag i videregående skole, skal få kjennskap til hvordan de kan legge til rette for yrkesrettingav fagene på yrkesfaglige studieretninger. Studentene skal ha en aktiv rolle i egen læringsprosess.

Undervisningen gis som forelesninger, seminarer og arbeid med oppgaver i grupper og individuelt. I enkelte emner inngår det også undervisning i laboratorium og i felt. Bruk av digitale læringsverktøy skal være en del av alle fagene.

Sentralt i profesjonsfaget er at studentene trener på profesjonsutøvelsen og kan reflektere over og videreutvikle kunnskap individuelt så vel som kollektivt. Dette fordrer studentenes faktiske deltakelse i undervisningen og det vil derfor være krav om obligatorisk deltakelse i undervisningen i emnene som inngår i profesjonsfaget. Det kan også være tilsvarende krav i enkelte andre emner.

 

Praksisopplæring

Det er obligatorisk veiledet og vurdert praksisopplæring gjennom hele studieprogrammet. Omfanget av praksisopplæringen er 100 hele dager fordelt over fire år, 10 dager i hvert av de fire første semestrene og 30 dager i henholdsvis 5. og 8. semester.

Praksisemnene har en tydelig progresjon og er knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Praksisopplæringen finner sted på utvalgte partnerskoler i Agder. I 5. semester har studentene en langpraksisperiode på ungdomstrinnet. Denne praksisperioden inkluderer én uke med skoleovertakelse. I 8. semester har studentene langpraksisperiode i videregående skole. Dette semesteret kan det også gis mulighet for gjennomføring av praksis i utlandet på institusjoner som universitetet samarbeider med. For mer informasjon om praksis i utlandet, se https://www.uia.no/om-uia/fakultet/avdeling-for-laererutdanning/utdanninger/praksis-i-utlandet.

 

Vitenskapelig arbeid

I tredje studieår skal studentene utarbeide en selvstendig bacheloroppgave der de viser innsikt i forskning og vitenskapelig metode, samt ferdigheter i akademisk skriving. Bacheloroppgaven er en del av fordypningen i fag 1.

I femte studieår inngår en masteroppgave på 30-45 studiepoeng. Masteroppgaven skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid med et disiplinfaglig eller fagdidaktisk tema. Masteroppgaven kan være en videreføring av bacheloroppgaven, den kan ta utgangspunkt i innsamlet materiale fra tidligere praksisperioder, eller være uavhengig av tidligere arbeid og praksis i studiet.

Vurderingsformer

Studentene skal gjennom studiet møte ulike eksamens- og vurderingsordninger, både i form av underveis- og sluttvurdering. Studentene vurderes i fagene og i praksis på grunnlag av formuleringene av læringsutbytte som er nedfelt i de enkelte emnebeskrivelsene.

Det benyttes graderte karakterer i fagemnene og Bestått/Ikke bestått i praksisemnene.

Internasjonalisering

Utveksling og utenlandssemester er aktuelt i 7. semester. For mer informasjon om utveksling og utvekslingsmuligheter, se https://www.uia.no/om-uia/fakultet/avdeling-for-laererutdanning/internasjonalisering og https://www.uia.no/om-uia/fakultet/avdeling-for-laererutdanning/utdanninger/praksis-i-utlandet.

Det internasjonale perspektivet for alle studenter søkes ivaretatt blant annet ved at alle fag i lektorstudiet har pensumlitteratur på engelsk, og at det i flere fag gis emner på engelsk. Det blir også organisert ulike former for temasamlinger med internasjonalt perspektiv i løpet av utdanningen.

Vilkår for å gå videre i studiet

Praksiskravene må til enhver tid være oppfylt for å kunne gå videre i studiet.

Studenten må ha fullført og bestått 45 studiepoeng for å kunne starte på det andre studieåret.

Studenten må ha fullført og bestått 105 studiepoeng for å kunne starte på det tredje studieåret.

Studenten må ha fullført og bestått 165 studiepoeng, hvorav 30 studiepoeng profesjonsfag og bacheloroppgaven, for å kunne starte på det fjerde studieåret.

Studenten må ha fullført og bestått 225 studiepoeng, hvorav 60 studiepoeng profesjonsfag, for å kunne starte på det femte studieåret.

Før studenten starter på masteroppgaven, lages en kontrakt for veiledning og gjennomføring av denne. For mer informasjon sjekk aktuelt masterfag.

I tillegg til de generelle kravene for studieprogrammet, kan det også ligge spesifikke forkunnskapskrav i de enkelte emnene. For mer informasjon - sjekk aktuelle emnebeskrivelser.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Studiet kvalifiserer for undervisning i grunnskolen, fortrinnsvis fra 8. trinn og oppover, og i videregående skole.

Studiet kan også kvalifisere for ulike stillinger innenfor universitets- og høgskolesektoren og utdanningssektoren forøvrig.

Fullført studium kan gi brunnlag for opptak til videre studier på ph.d.-nivå.

Fører til grad

Master i lektorutdanning for trinn 8-13.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Andre opplysninger

Politiattest må fremlegges første uken av studiet.

Studentene må også dokumentere tuberkuloseundersøkelse før deltakelse i praktiske studier (hvis forutgående opphold på minst 3 måneder i visse land).

Det vises til forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler § 4-10 sjette ledd. Den løpende skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden