Studieplan for Kystsoneøkologi, masterprogram (2021–2023)

Emner tatt ved andre studiesteder kan innpasses etter søknad.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

En kandidat med fullført masterprogram i kystsoneøkologi skal ha følgende læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap:
Kandidaten

• har innsikt i vitenskapelige teorier og metoder som benyttes i økologiske undersøkelser i kystsonen

• har avansert kunnskap om havbruk og miljøutfordringer

• har kunnskap om prinsipper og prosedyrer for etablering og forvaltning av nasjonale verneområder i kystsonen

• har kunnskap om vitenskapelig presentasjon og publisering

Ferdigheter:
Kandidaten

• kan analysere og skille menneskeskapte miljøbelastninger fra naturlige

• kan gjennomføre avgrensete FoU-prosjekter innenfor kystsoneøkologi i samsvar med teori, gjeldende forskningsetiske normer og nasjonalt lovverk

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å formulere faglige resonnementer om økologisk tilstand, f.eks. i forbindelse med videreutvikling av havbruk

• kan lede team som utreder f.eks. etablering av verneområder i kystsonen

Generell kompetanse:
Kandidaten

• kan formidle selvstendig arbeid innenfor kystsoneøkologi og behersker fagområdets uttrykksformer

• kan analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor kystsoneøkologi

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye problemstillinger innenfor relaterte fagområder

• kan bidra til nytenking i innovasjonsprosesser som f.eks. dyrking av tare

• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner, både med spesialister og til allmennheten

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Opptakskrav er fullført bachelorgrad eller tilsvarende med minimum 80 studiepoeng fordypning i biologi/økologi hvorav minst 20 studiepoeng på påbyggingsnivå.

Generell beskrivelse av studiet

Kystsoneøkologi er et omfattende fagfelt. Overordnet målsetning for et masterprogram på området er å gi studenten kunnskap om økologi, etablere systemforståelse samt gi innsikt i kystøkosystemet og de prosesser og interaksjoner som skjer der land/elv møter fjord/hav.
Da vår tidsalder kjennetegnes av at mennesket er den viktigste driveren av miljøendringer, vil programmet fokusere på menneskelig påvirkning i vår tid (Antropocen). I tillegg skal studenten introduseres til muligheter kyst og hav har for bærekraftig produksjon og verdiskapning. Aktuelle problemstillinger i studiet er:

• Hva kjennetegner et sunt kystmiljø.

• Hva betyr klimaendringer for kystnaturen.

• Hvordan påvirker næringsstoffer, miljøgifter og andre kjemikalier kystressursene.

• Hvordan oppnå bærekraft i vår bruk av kystressursene, f.eks. tare, og det marine naturmiljøet langs kysten.

• Hva er økosystemtjenester og hvordan sette verdier på varer og tjenester fra et økosystem.

• Hvordan kan internasjonale konvensjoner bidra til en ansvarlig forvaltning av kystsonen.

Undervisnings-og læringsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er forelesninger, seminarer, oppgaver og øvinger, workshops og laboratorie- og feltorientert undervisning. Det blir satt krav til selvstendig arbeid fra studentenes side, da undervisningen i utstrakt grad er basert på presentasjoner, oppgaveløsinger og problembasert læring.
De fleste emnene har krav om at obligatoriske oppgaver og/eller rapporter må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Laboratorie- og feltarbeid og deltakelse på seminarer og workshops er normalt obligatorisk i emner der dette inngår. I forbindelse med arbeid med masteroppgave, er det obligatorisk frammøte til veiledningsmøter. 3
Masterprogrammet undervises normalt på engelsk. I tilfeller der det bare er norske studenter til stede, kan undervisningsspråket endres til norsk.

Vurderingsformer

Vurderingsformene som benyttes er skriftlig individuell eksamen, muntlig presentasjon og eksamen, samt oppgaveskriving. Emnene har som hovedregel obligatoriske krav som må gjennomføres før eksamen, der studentene blant annet skal gjennomføre praktisk laboratorie- og feltarbeid, samt rapportskriving knyttet til dette.
Etter at masteroppgaven er levert og vurdert, blir det holdt muntlig eksamen knyttet til oppgaven. Karakteren på masteroppgaven kan justeres ved den muntlige eksamen, og en samlet karakter blir ført på vitnemålet.
Sensur og karaktersetting skjer i henhold til anbefalte retningslinjer for sensur av masteroppgaver innenfor MNT-fagene, se
http://www.uhr.no/index.php?objectId=3899&method=contents

Internasjonalisering

UiA legger til rette for studentutveksling gjennom etablerte mobilitetsprogrammer som Erasmus+ og Nordplus, se UiA sine nettsider om studentutveksling:
https://www.uia.no/student/utveksling
Studentutveksling er i utgangspunktet lagt til andre semester. I spesielle tilfeller kan hele første år tas ved en annen institusjon. Aktuelle nasjonale eller internasjonale samarbeidsinstitusjoner for studentutveksling er Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og James Cook University, Australia.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Mastergrad i kystsoneøkologi kvalifiserer til faglige stillinger både i offentlig og privat sektor, for eksempel forvaltning i ulike departementer, direktorater, i fylkene og kommunene, i privat oppdragsog utredningsvirksomhet, innenfor havbruksnæringen eller i miljøforskningsinstitutter og i industrien. Med ettårig praktisk-pedagogisk tilleggsutdanning ut over mastergraden vil kandidatene være kvalifisert til å undervise både på ungdomstrinnet og i videregående skole.
Mastergraden kvalifiserer for ph.d.-studier f.eks. innenfor marin økologi ved Fakultet for teknologi og realfag.

Fører til grad

Programmet fører frem til graden Master i kystsoneøkologi (Master of Science in Coastal Ecology)

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.