Studieplan for Industriell matematikk, bachelorprogram (2024–2027)

Emnene Ikke lineære differensiallikniger og dynamiske systemer (MA-310) og Fourieranslyse (MA-313) undervises i partallsår. Emnene Numerisk lineær algerbra (MA-311) og Stokastiske prosesser (MA-312) undervises i oddetallsår. Emnene gis felles for studenter i første semester på masterprogrammet i matematikk og femte semester på bachelorprogrammet i industriell matematikk. Regelen gjelder fra og med høsten 2024.

Høsten 2024 undervises MA-310 og MA-313.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

KUNNSKAP

Studenten kan

• vise bred kunnskap om sentrale problemstillinger og metoder innenfor matematikk

• kjenne til forsknings og utviklingsarbeid innenfor matematikk

 FERDIGHETER

Studenten kan

• anvende noen av de matematiske og statistiske teknikkene som brukes mest i praksis

• bruke programvare relevant for matematikk

GENERELL KOMPETANSE

Studenten kan

• sette seg inn i matematiske problemstillinger, bearbeide disse og kommunisere løsningene til andre

• presentere matematikk skriftlig og muntlig

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og ett av fagene R1/(S1+S2) og enten (R1+R2) / fysikk (1+2) / kjemi (1+2) / biologi (1+2) / informasjonsteknologi (1+2) / geofag (1+2) eller teknologi og forskningslære (1+2).

Studenter som har bestått alle emner fra første semester på MAT60 Matematikk årsstudium kan søke direkte til UiA om innpassingsopptak til 2. studieår. Se UiAs nettsider for informasjon om frister og hvordan man søker innpassingsopptak.

Anbefalte forkunnskaper

R1 eller S1+S2 (2MX) (er en fordel å ha fullført R2) 

Generell beskrivelse av studiet

Studiet gir studentene solide kunnskaper i matematikk, samt et grunnlag i statistikk. Fordypningsenheten (80 studiepoeng) i matematikk bachelorprogrammet består av matematikkemner fra 1. og 3. studieår der minimum 20sp er på nivå 2. Andre året i bachelorpogrammet velges breddeenhet bestående av enten et årsstudium eller valgfrie emner etter gjeldende reglement for breddeenhet.

Undervisnings-og læringsformer

Undervisningen gis i form av fellesundervisning, arbeid i smågrupper og laboratorier. Det inngår obligatorisk arbeid i form av oppgaver og prosjektarbeid.

Vurderingsformer

Vurderingen av studentene er basert på avsluttende skriftlig og muntlig eksamen samt prosjektarbeid. De konkrete vurderingsformene framgår av emnebeskrivelsene. Graderte karakterer.

Internasjonalisering

I 5. semester gis det muligheter for utenlandsopphold. breddefaget i andre studieår kan også tas i sin helhet som utveklsing.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Med en utdanning innenfor matematikk finnes det mange mulige arbeidsplasser. For eksempel i industri med forsknings- og utviklingsavdelinger, ulike ingeniør og teknologibedrifter, oljeindustri, mediebedrifter, forvaltning, undervisning, kartlegging, miljøovervåkning, mobilkommunikasjon, multimedieanvendelse, forsikring, bank og finans, IT, energi, bioteknologi, medisinsk forskning, legemiddelindustri og sykehus.

Studiet gir god bakgrunn for videre studier i matematikk og i matematikktunge fag som for eksempel fysikk, geofysikk og mekanikk, og for studier i ingeniørfag og andre realfag. Studiet kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i matematikk ved UiA. Studiet kan, sammen med en mastergrad kvalifisere for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning i allmenne fag (PPU-A) ved UiA, og gi mulighet for tilsetting i skolen. Det er da viktig å velge et skolefag i andre året.

Fører til grad

Bachelor i matematikk

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  

Kontaktperson

Ingvald Erfjord (instituttleder), André Martiny(studieprogramleder), Trine Engeland (studierådgiver)