Studieplan for Historie, bachelorprogram (2024–2027)

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Studenten skal etter endt studium

Kunnskap

• ha oversikt over eldre og moderne norsk og internasjonal historie

• forstå sentrale begreper i historiske studier

• ha teoretisk og realhistorisk dybdekunnskap innen utvalgte tematiske felt

• være fortrolig med terminologi og sentrale temaer innen historiefagets metodologi og vitenskapsfilosofi

• bedre forstå nåtiden i lys av den historiske utvikling av politikk, religion, økonomi og kultur

Ferdigheter

• kunne anlegge ulike geografiske, kulturelle, sosiale, økonomiske og politiske perspektiv på historiske prosesser og begivenheter, globalt, i Europa, og i Norge

• kunne analysere historiske kilder og litteratur

• vurdere bruk og misbruk av historie

• kunne samle, analysere og formidle informasjon, muntlig og skriftlig

 Generell kompetanse

• kunne forholde seg aktivt i samfunnsdebatten

• kunne reise problemstillinger og kritisk vurdere argumentasjon

• kunne søke opp informasjon ved bruk av relevante søkeverktøy

• ha erfaring i grunnleggende bruk av relevante dataverktøy

• ha erfaring med kollektiv oppgaveløsing

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Opptakskrav for innpassing til 2. studieår:

Årsstudium i historie som inneholder

• nyere historie, både global og norsk historie

• eldre historie, både global og norsk historie

For betinget opptak kan ikke søker mangle mer enn 30 sp i nåværende studium.

 

Generell beskrivelse av studiet

Studiet i historie favner vidt. Det tar for seg kulturelle, sosiale, økonomiske, politiske og miljømessige forhold og hvordan disse er utviklet og har endret seg over tid. Kunnskap om dette er viktig i seg selv, men gir også grunnlag for utvikling av en reflektert historiebevissthet som setter individer og grupper bedre i stand til å forstå og handle reflektert i de samfunn vi lever i i dag – globalt, så vel som nasjonalt eller lokalt. Hvordan har menneskelige samfunn, fra de tidligste tider og til vår samtid utviklet seg i dynamikk mellom mennesker og deres bruk av naturressurser? Hva betyr forståelse av kjønn, generasjon, minoriteter og majoriteter i kunnskaper om og fortolkning av historiske prosesser i fortid og nåtid? Hvorfor har det oppstått konflikter og brutt ut store kriger? Hvordan har forståelsen av samfunn, individer, plikter og rettigheter utviklet seg over tid? Hvordan har kulturelle forhold fremmet eller hemmet innovasjonsprosesser? Hvorfor fikk Europa i en periode global dominans, og hva fører til at globale maktforhold endres? Hva har vært driverne i historiens ulike revolusjoner, de sosiale, kulturelle, teknologiske og politiske? Spørsmålene vi stiller og de ulike svarene som gis, kan ha stor samfunnsmessig betydning. Historieforståelse er en virksom del av alle større samfunnsprosesser og håp for framtida. Historieforståelser berører makt og interesser, og bekrefte eller utfordre menneskers identitet.

 

Bachelorstudiet i historie ved UiA gir deg kunnskap om mennesker og samfunn i fortida og i store historiske prosesser som pågår i vår samtid. Gjennom historiske studier og innsikt i kritisk historievitenskap utvikler studenter sin historiebevissthet. Du lærer å oppdage og utforske historiske problemstillinger i fortid og nåtid, og kritisk vurdere historiske framstillinger og kilder. I historiefaget utforsker og diskuterer vi ulike forståelser, betingelser og muligheter for å søke sann kunnskap og omsetter dette i egne granskninger av ulike historiske tema. Historiestudiet vil trene deg i å forstå store sammenhenger, gjør deg bedre i stand til selv å bygge opp argumentasjon og til å reflektere kritisk omkring rimelige og urimelige påstander om historiske sammenhenger.

Studieprogrammet gir kompetanse med relevans for følgende bærekraftsmål:

• Historiefaget vil bidra til god utdanning gjennom å legge vekt på at kunnskapen om fortida skal reflektere mangfold og inkludering, gi historisk innsikt i betydningen av rettferdighet og utdanning og at historiske kunnskaper er i stadig utvikling og endring og kan søkes meningsfullt og videreutvikles i alle faser av livet.

• Fred, rettferd og velfungerende institusjoner: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.

• Bærekraftsmålene som omhandler forholdet mellom mennesker, ressursbruk og livsmiljø, og her særlig målene om bærekraftig forbruk og produksjon, bærekraftige byer og lokalsamfunn, utrydde sult, livet på land og stanse klimaendringene.

• Likestilling: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet.

 

Progresjonen i bachelorstudiet i historie er til dels forhåndsbestemt, men du må også ta egne valg. I det første året skal du gjennomføre fire obligatoriske innføringsemner og to valgemner. HI-136 Historisk tenkning og historie som vitenskap må gjennomføres i løpet av studiet, og anbefales i andre semester. Hvilke valgemner som ellers tilbys, kan variere noe år for år.

I andre studieår tas ex.phil./ex.fac og tre påbyggingsemner, hvorav ett er bacheloroppgaven. I tillegg skal du valge et fritt valgt emne. Det kan være et historieemne eller et mer praksisrettet emne.

I tredje studieår kan du velge mellom flere ulike årsstudier eller emnegrupper. Dette året eller deler av det kan du også velge å tilbringe ved et lærested i utlandet. Du har også anledning til å bytte om på andre og tredje studieår.

 

Undervisnings-og læringsformer

• forelesninger

• oppgaveskriving, individuelt eller i grupper

• litteratur- og oppgaveseminarer

• kollokviegrupper

• selvstendige litteraturstudier

Hvert emne utgjør en enhet for seg, med et avgrenset pensum. Studiet er i utgangspunktet et fulltidsstudium. Ved siden av undervisningsaktiviteter forutsettes det selvstendig arbeid med pensumlitteraturen og med skriftlige oppgaver som blir gitt. Det er lagt vekt på at studentene skal møte en variasjon av undervisnings- og vurderingsformer i løpet av studiet.

Vurderingsformer

Aktuelle vurderingsformer er skriftlig eksamen, semesteroppgave, mapper med flere oppgaver, og muntlig eksamen. I de fleste emnene må oblogatoriske arbeidskrav være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Internasjonalisering

Studiet i historie fanger opp i seg teoretisk og empirisk kunnskap som er grenseoverskridende. Historie om norsk, nasjonal samfunnsutvikling settes inn i et videre, internasjonalt, europeisk og globalt perspektiv.

Studiet forutsetter engelskkunnskaper, og studentene får videreutviklet disse kunnskapene gjennom arbeid med pensum, siden betydelige deler av dette er engelskspråklig. I flere av fordypningsemnene er også undervisningsspråket engelsk. Det er et mål at disse skal rekruttere tilreisende utenlandske studenter og at studiemiljøet også på den måten får et internasjonalt preg.

Vilkår for å gå videre i studiet

Bestått 40 studiepoeng i historie (nivå 1) for å kunne ta bacheloroppgaven i historie (nivå 2).

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Studiet i historie er nyttig bakgrunn innen undervisning, samfunnsanalyse og informasjons-/kommunikasjonsarbeid. I kombinasjon med andre fag kan det gi arbeid både i offentlige og private virksomheter. Det er en aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner. Med tanke på undervisning vil det være viktig å ta et sentralt skolefag i tillegg.

Studiet kan inngå som en del av et studieløp som kvalifiserer for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU-A) ved UiA, og gi mulighet for tilsetting i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i grunnskolen. Opptak til PPU forutsetter fullført mastergrad. Se egen nettside for PPU.

Fører til grad

Programmet fører fram til graden Bachelor i historie.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2. I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Kontaktperson

Studieprogramleder: Nils Martinius Justvik, nils.justvik@uia.no Studierådgiver: Silje Ramfjord Lykkedrang, silje.lykkedrang@uia.no