Studieplan for Historie, årsstudium (2024–2025)

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Studentene skal

 Kunnskap

• ha grunnleggende oversikt over både verdenshistorien og norgeshistorien fram til vår egen tid

Ferdigheter

• ha opparbeidet innsikt i og forståelse for økonomiske, politiske og kulturelle utviklingsprosesser, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt

• ha fått oppøvd forståelse for forskjellige samfunnssystemer, utviklingstrekk og drivkrefter i og utenfor den vestlige verden

• kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskningstradisjonen i utarbeidelsen av to semesteroppgaver fra henholdsvis eldre og nyere historie

Generell kompetanse

• ha skaffet seg grunnleggende kjennskap til hovedprinsippene i historisk teori og metode og forståelse for sentrale problemstillinger knyttet til formidlingen av historie

• ha utviklet en historiebevissthet og evne til kildekritikk som borger for konstruktiv deltakelse i aktuell samfunnsdebatt.

 

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Generell beskrivelse av studiet

Historiestudiet tar sikte på å utvikle en bred forståelse av samfunn og hvordan de har forandret seg over tid. Årsstudiet kan være starten på et studieløp som fører til bachelor- og mastergrad i historie, eller det kan inngå som breddefag i andre studieløp. Det består av seks emner, fire oversiktsemner og to fordypningsemner som til sammen behandler så vel lange linjer i verdenshistorien som mer avgrensede temaer i norsk, europeisk og internasjonal historie. Fordypningsemnene gir anledning til å gå inn på spesielle historiske temaer eller på historiefaget som vitenskap og dets ulike samfunnsmessige funksjoner.

Undervisnings-og læringsformer

• Forelesninger

• Oppgaveskriving, individuelt eller i grupper

• Litteratur- og oppgaveseminarer

• Kollokviegrupper

• Selvstendige litteraturstudier

Det blir gitt undervisning i to oversiktsemner og minst ett fordypningsemne hvert semester. Innenfor enkelte tidsperioder kan særemnene alternere fra semester til semester.

Hvert emne utgjør en enhet for seg, med et avgrenset pensum. Studiet er i utgangspunktet et fulltidsstudium. Ved siden av undervisningsaktiviteter forutsettes det selvstendig arbeid med pensumlitteraturen og med skriftlige oppgaver som blir gitt. Det er lagt vekt på at studentene skal møte en variasjon av undervisnings- og vurderingsformer i løpet av studiet.

Vurderingsformer

Aktuelle vurderingsformer er skriftlig eksamen og semesteroppgave. Tre av oversiktsemnene har en portprøve som må bestås for at studenten kan gå opp til eksamen.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Studiet i historie er nyttig bakgrunn i undervisning og samfunnsanalyse. I kombinasjon med andre fag kan det gi arbeid både i offentlige og private virksomheter. Det er en aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner. Med tanke på undervisning vil det være viktig å ta et sentralt skolefag i tillegg.

Studenter i 4. året i grunnskoleutdanningene kan velge 30 studiepoeng historie som et skolerelevant fag.

Årsstudiet kan inngå i bachelorprogrammet i historie, og det er mulig å søke overgang til 2. studieår. I tillegg kan det inngå i flere andre bachelorprogrammer ved UiA, eller kombineres med andre studier.

Studiet kan inngå som en del av et studieløp som leder til mastergrad og deretter opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU-A) ved UiA, noe som gir mulighet for tilsetting i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i grunnskolen. Se egen nettside om PPU.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2. I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Kontaktperson

Studieprogramleder: Nils Martinius Justvik (nils.justvik@uia.no)
Studierådgiver: Silje Ramfjord Lykkedrang (silje.lykkedrang@uia.no)