Studieplan for Helseinformatikk, erfaringsbasert masterprogram (2023–2026)

I emnet HSI501 Master’s Project er det mulig med utveksling.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Masterprogrammet skal utdanne kandidater som har kompetanse til å bidra i utforming, utvikling, -, innføring, bruk og evaluering av ulike IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) baserte løsninger i helse-, omsorgs- og velferdssektoren.

Etter endt utdanning skal mastergradskandidatene:

Kunnskap

• ha inngående kunnskap om hvordan særtrekk ved helse-, omsorgs- og velferdssektoren påvirker innføring og bruk av IKT.

• ha avansert kunnskap om anerkjente teorier og metoder relatert til organisasjon og vurdering av teknologi.

• kunne kritisk vurdere muligheter og begrensninger ved anvendelse av IKT

• ha inngående kunnskap om relevant lovverk og etiske problemstillinger relatert til utvikling og bruk av IKT.

• kunne anvende ulike generelle og spesielle forskningsmetoder innenfor fagområdet.

• ha avansert kunnskap om kartlegging av ulike interessenter, brukere og pasienter sine behov relatert til IKT.

• ha inngående kunnskap i hvordan ny teknologi vil kunne påvirke arbeidsprosesser, roller og pasientsikkerhet, livskvalitet og mestring.

• kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helseinformatikkens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

Ferdigheter

• kunne identifisere, analysere og bidra til å løse sammensatte problemstillinger relatert til IKT i samarbeid med ulike interessenter, brukere og pasienter.

• kunne delta aktivt i og lede arbeid med nye prosjekter og/eller oppgaver knyttet til utvikling, implementering og evaluering av nye IKT-løsninger i helse- og omsorgssektoren.

• kunne tilrettelegge for relevante arbeidsprosesser i forbindelse med anvendelse av IKT.

• kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder innenfor området helseinformatikk og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer.

Generell kompetanse

• vise kreativitet og nytenkning i det å se sammenhenger på tvers av aktuelle kunnskapsområder innenfor området helseinformatikk.

• kunne identifisere og løse komplekse IKT-relaterte problemstillinger.

• kunne vurdere teorier og forskningsresultater innenfor området helseinformatikk og anvendelse av disse i ulike sammenhenger.

• ha utviklet en etisk og reflektert holdning til anvendelse av IKT i helse- og sosialsektoren

• kunne utforme og gjennomføre prosjekter relatert til problemstillinger innenfor området helseinformatikk.

• kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor helseinformatikken, både med spesialister og til allmennheten.

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

Faglig grunnlag er:

a) Minimum 3-årig helse- og/eller sosialfaglig utdanning på høyere nivå, og;

b) To år i 100% relevant yrkespraksis etter avsluttet utdanning. Som relevant yrkespraksis regnes erfaring som for eksempel sykepleier, radiograf, lege, vernepleier, barnevernspedagog, bioingeniør, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom og tannlege, eller erfaring fra andre relevante stillinger i helse- og/eller sosialsektoren

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Det gis ikke betinget opptak til masterprogrammet i helseinformatikk.

Generell beskrivelse av studiet

Masterstudiet i helseinformatikk er et samarbeid mellom Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for samfunnsvitenskap. Studiet bygger på en problemorientert tilnærming, sentralt i dette er kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig tilnærming til problemstillinger i helse- og sosialfaglig praksis. Forskningsmetode og prosjektarbeid er sentralt i programmet.

Studiet er bygd opp av sju emner fordelt over tre studieår. I alle studieår er ett av emnene organisert som prosjektarbeid.

Undervisnings-og læringsformer

Problembasert læring er en sentral læringsform i programmet. Læring forutsetter at studenten jobber selvstendig, samtidig skjer læring også i samhandling med andre, i et læringsfellesskap der både medstudenter, lærere og andre inngår.

Det benyttes ulike former for studentaktive undervisnings- og læringsformer som:

• Fysiske ukesamlinger på universitetet hvert semester kombinert med nettbasert undervisning

• Veiledning både under ukesamlingene og i mellomperiodene

• Gruppearbeid, prosjektarbeid og rapportskriving

I arbeidet med oppgaver deltar studentene i prosjektseminarer. Her legges det særlig vekt på progresjon i arbeidet med oppgaven, blant annet gjennom presentasjon av problemstilling og metodevalg med respons fra medstudenter og lærere.

Vurderingsformer

I programmet vurderes studentene gjennom hjemmeeksamener, prosjektarbeid i gruppe og individuell eller gruppebasert masteroppgave. Vurderingsformene i studiet framgår av emnebeskrivelsene. Vurderingsformene er varierte og nært knyttet til arbeidsformen i hvert enkelt emne.

Internasjonalisering

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap legger til rette for studentutveksling gjennom etablerte mobilitetsprogrammer. Det er lagt opp til at studentene kan søke om utvekslingsopphold ved en av fakultetets samarbeidsinstitusjoner i utlandet i ett eller to semestre mens masterprosjektet gjennomføres.

Betydelige deler av pensum er på engelsk, og studentene lærer slik engelsk fagterminologi. Noe av undervisningen blir også gitt på engelsk. Emnet HSI501-G Master’s Project kan gjennomføres på engelsk, og er tilgjengelig for innreisende utvekslingsstudenter.

Vilkår for å gå videre i studiet

Før oppstart i masteroppgaven HSI501-G, må emnene HSI414-G og HSI417-G, samt metodeemnet HSI418-G være bestått. Alle emner må være bestått før masteroppgaven kan leveres.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Studiet gir grunnlag for tilsetting i stillinger hvor helseinformatikk er en sentral kompetanse i arbeidet med å forbedre tjenestetilbudet i helse-, omsorgs- og velferdssektoren.

Annet aktuelt arbeid er undervisning, forskning, fagutvikling i helsetjenestene eller vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler, samt lederstillinger.

Fører til grad

Programmet fører fram til graden Master i helseinformatikk.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.