Studieplan for Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, 5-årig masterprogram (2021–2026)

Kunst og håndverk 2, Mat og helse 2 og masterfordypning i de to fagene, alternerer med opptak annet hvert år. Mat og helse 2 og masterfordypning i mat og helse, tilbys for studenter med opptak høsten 2017. Kunst og håndverk 2 og masterfordypning i kunst og håndverk tilbys for studenter med opptak høsten 2018, deretter tilbys mat og helse til studenter med opptak høsten 2019 osv. Dette stiller krav til at studenter som ønsker å velge en masterfordypning med alternering, må følge ordinært studieløp for å unngå forsinkelser i studiet.

I studieplanen vises obligatoriske fag og fag til valg i de fem årene utdanningen varer. Det tas forbehold om at enkelte fag i den valgfrie delen ikke vil bli igangsatt hvis det er for få studenter og endringer kan forekomme. Enkelte fag har begrenset antall studieplasser og dersom det blir flere søkere enn plasser, kan det bli aktuelt med rangering.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende samlede læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk/spesialpedagogikk

• har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)

• har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen

• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori, samt vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk

• har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage-skole og om overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn

• har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene

• har inngående kunnskap om læringsteori og barns utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster

• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre

• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner

• kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning

• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser

• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling

• kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen

• kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning

• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling

• kan initiere og ivareta et godt skole¿hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet

• behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole

• kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen.

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og minimum 35 skolepoeng, samt et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timer) og 4,0 i matematikk (224 timer). Kravet om karakteren 4 i matematikk gjelder ikke for søkere med minst karakteren 2 i programfag i matematikk (S1, S2, R1 eller R2).

Generell beskrivelse av studiet

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7.

Universitetet i Agder skal utdanne lærere som har inngående faglig og didaktisk kompetanse og som kan møte barn og voksne i skolen på en tillitvekkende måte. Studiet skal ruste studentene for kontinuerlig utvikling av en profesjonsidentitet. Som fremtidige lærere skal de bidra til å videreutvikle skolen som en institusjon for danning og læring i et demokratisk og mangfoldig samfunn. Studiet skal også gi internasjonale perspektiver, sette lærerprofesjonen inn i en historisk, kulturell og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse.

Grunnskolelærerstudiet er et integrert, profesjonsrettet studium basert på forskning og erfaringskunnskap. Begynneropplæring og kontaktlærrollen står sentralt i studiet for trinn 1-7.

Internasjonalisering

Internasjonalisering i studiet skjer i form av studieturer til utlandet, studentutveksling, opplegg sammen med innreisende internasjonale studenter, bidrag fra studenter som har vært på utveksling og tverrfaglig dag med fokus på mangfold. Studentene skal også ha engelskspråklig pensum, få kjennskap til andre lands utdanningssystemer og møte utenlandske forelesere.

Fagene i utdanningen

Alle undervisningsfagene skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfag, omfatte fagdidaktikk og praksis og svare til et skolefag i gjeldende læreplan for grunnskolen. I tillegg skal fagene omfatte begynneropplæring, tilpasset opplæring, vurdering og grunnleggende ferdigheter. Fagene pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng), norsk (30 studiepoeng) og matematikk (30 studiepoeng), er obligatoriske. Utdanningen omfatter tre til fire undervisningsfag. Alle studenter skal ha minst 60 studiepoeng i minst ett av undervisningsfagene.

I den valgfrie delen kan studentene velge enten 150 studiepoeng undervisningsfag eller 120 studiepoeng undervisningsfag og 30 studiepoeng skolerelevant fag/internasjonalt semester, avhengig av hvilken masterspesialisering som velges.

Studentene kan velge masterfordypning i begynneropplæring, norsk, matematikk, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse. Kunst og håndverk og mat og helse alternerer med opptak hvert andre år.

Praksisstudiet

Praksisstudiet består av minimum 110 dager veiledet, variert og vurdert praksis fordelt over fire av årene. Minst 105 dager gjennomføres i grunnskolen og fem dager skal vektlegge overgangen barnehage-skole. I tillegg kommer fem dager tilrettelagt observasjon i grunnskolen i 1. studieår. Praksisstudiet er en integrert del av pedagogikk og elevkunnskap og undervisningsfagene i utdanningen. Det er tydelig progresjon i praksisstudiet med stigende krav til egenferdighet og evne til å reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse.

Praksisstudiet skal fordeles på høyere og lavere årstrinn på grunnskolens trinn 1-7 og være tilpasset studentenes fagvalg.

Praksisstudiet gjennomføres på UiAs partnerskoler i Agder. Ved UiA samarbeider lærerutdannere fra campus og praksisfelt gjennom hele utdanningen for å skape en utdanning hvor fagstudiene er profesjonsrettet og praksisnære og praksisstudiet er teoriforankret og forskningsbasert. Det er etablert flere møteplasser for å få til en slik profilering:

• Praksismøter knyttet til praksisperiodene

• Felles fagdager/kurs

• Praksislærere som underviser på campus og faglærere som hospiterer på partnerskoler

• Tverrfaglige profesjonsdager

• FoU-dag og forskningssamarbeid

• Partnerskoleledermøter

Gjennomgående dimensjoner, helhet og progresjon

Studiet legger vekt på helhet, sammenheng og progresjon. Seks dimensjoner i studieprogrammet vies spesiell oppmerksomhet og ivaretas gjennom studieløpet, fremstilt i modellen Agdertrappa (se www.uia.no/agdertrappa). Gjennom fagstudier, praksisstudiet, kurs, verksted og digitale læringsmoduler blir det arbeidet med innhold i de ulike dimensjonene. På denne måten ivaretas progresjon og sammenheng innenfor viktige områder, samt fagovergripende tema som nevnes i § 4 i forskrift om rammeplan.

Forventet studieinnsats - læringsmiljø

Arbeidsomfanget i et studieår er 1600-1800 timer. En stor del av studiet er organiserte læringsaktiviteter og foregår på campus/praksisskolene. Det forventes at studentene er engasjerte og deltar aktivt i slike læringsaktiviteter. Gjennom øvinger, dialog og samhandling med faglærere, praksislærere, medstudenter og elever utvikles profesjonskompetanse og lærerdyktighet. Aktiv deltakelse er avgjørende for et godt læringsmiljø mellom studentene, noe som er eksemplarisk for yrket de kvalifiserer seg for. Studiet legger også i stor grad opp til at studentene må arbeide selvstendig med ulike typer oppgaver og forberedelser, noe som kjennetegner den profesjonelle lærer.

Gjennom studiet vil det bli fokusert på studieinnsats, læringsmiljø og egen profesjonell utvikling.

Det er krav om minimum 70 % obligatorisk oppmøte til undervisning i alle emner i grunnskolelærerutdanningene i syklus 1 (1. - 3. studieår). Fravær utover 30 % kan innvilges ved særskilt tungtveiende grunner og dersom studenten kan dokumentere tilsvarende kunnskaper (kompensatorisk(e) arbeidskrav), jf. forskrift om studier og eksamen ved UiA § 41.3.

Undervisnings-og læringsformer

Fagstudiene på campus skal være eksemplariske i den forstand at studentene møter et bredt spekter av arbeidsformer som er relevante for senere yrkesutøvelse. Bruk av digitale læringsverktøy skal være en del av alle fagene. Studentene vil bli utfordret på å reise problemstillinger og gi eksempler fra den praktiske skolehverdagen de møter, og vurdere dem i lys av pedagogisk og didaktisk teori. I studiet brukes rollespill, øvinger, film, autentiske elevprodukter o.l og lærerutdannere fra praksisfeltet bidrar inn i undervisning med eksempler på arbeidsmåter og læremidler i de ulike fagene.

Lærerutdannere i praksisfeltet har en viktig oppgave som modeller og mentorer. Dette innebærer modellering og refleksjon rundt sentrale læreroppgaver. Det innebærer også at praksislærer viser hvordan teori/forskningsbasert kunnskap og erfaringskunnskap anvendes for å planlegge og vurdere ulike læreroppgaver.

Vitenskapsteori og metode, FoU-oppgave og masteroppgave

Det er viktig at framtidige lærere har kompetanse til å kunne orientere seg i aktuell skoleforskning, reflektere over denne og kunne ta ny kunnskap i bruk «forskende lærere». Studenten må derfor tilegne seg ferdigheter til å finne, forstå, vurdere, anvende og bidra til forskning. Studenten vil underveis i studiet øve opp evner til å forske på profesjonsutøvelsen fra ulike perspektiver. For å oppnå disse målsettingene introduseres vitenskapsteori og metode allerede i 1. studieår og behandles på ulike måter gjennom hele studieløpet. Agdertrappa (se www.uia.no/lu) viser skjematisk progresjon innenfor temaet, og de enkelte emnebeskrivelser i fag og praksis utdyper dette nærmere.

I tredje studieår skal studentene utarbeide en selvstendig FoU-oppgave der de viser innsikt i forskning og vitenskapelig metode samt ferdigheter i akademisk skriving. Formålet med oppgaven er at studentene i sitt kommende yrkesliv skal være i stand til å kartlegge, vurdere og sette inn tiltak i egen klasse for å bedre egne elevers læring. For å forberede FoU-oppgaven vil pedagogikk og elevkunnskap i 2. studieår gi en enkel innføring i vitenskapsteori og metode med vekt på metoder som er aktuelle for den «forskende lærer». FoU-oppgaven må være bestått før studentene kan begynne på masteroppgaven.

I 5. studieår skal studentene skrive en profesjonsrettet og praksisorientert masteroppgave på 30 studiepoeng. For å forberede denne oppgaven vil studentene få et emne i vitenskapsteori og metode som er tilpasset masterfordypningen de tar. Masteroppgaven i undervisningsfag skal ha solid forankring i fag og fagdidaktikk, og kan i tillegg omfatte elementer fra pedagogikk og spesialpedagogikk. Masteroppgaven i begynneropplæring skal ha solid forankring i fag, fagdidaktikk og pedagogikk og/eller spesialpedagogikk.

Vurderingsformer

Studentene skal gjennom studiet møte varierte og eksemplariske vurderingsformer, både i form av underveis- og sluttvurdering. Vurderingsformene skal være tilpasset læringsutbytte og arbeidsformer i studiet. Det legges opp til at studenter øver seg på å vurdere hverandre og seg selv og gi tilbakemeldinger underveis i studiet. Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått. Fagene vurderes etter karakterskalaen A-F (A=fremragende, F = ikke bestått).

Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan ha et semester ved en utdanningsinstitusjon i utlandet i 6. semester. UiA har inngått utvekslingsavtaler med en rekke institusjoner, mer informasjon på: https://www.uia.no/om-uia/fakultet/avdeling-for-laererutdanning/internasjonalisering.

UiA har også samarbeid med noen skoler om mulighet for praksisstudium utenlands. Tilbudet vil variere ut fra studentenes fagvalg.

Vilkår for å gå videre i studiet

Vilkår for å kunne fortsette i 3. studieår

Studenten må ha fullført og bestått minimum 90 studiepoeng, inkludert 60 studiepoeng fra første studieår.

Vilkår for å kunne fortsette i 4. studieår

Studenten må ha fullført og bestått minimum 150 studiepoeng inkludert 30 studiepoeng i Pedagogikk og elevkunnskap og de obligatoriske norskemnene NO-155 og NO-156. Studenten må ha bestått 60 studiepoeng i masterfaget.

Vilkår for å kunne fortsette i 5. studieår

Studenten må ha bestått FoU-oppgaven for å kunne begynne på masteroppgaven.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Studiet kvalifiserer for arbeid med elevene på 1.-7. trinn i grunnskolen.

Fullført studium gir også grunnlag for opptak til videre studier på ph.d.-nivå. Opptak til slike studier vil kunne kreve tilleggseksamener.

UiA har også et bredt etter- og videreutdanningstilbud for lærere.

Fører til grad

Master i grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2. I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Andre opplysninger

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jf forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006.Ved opptak må søkere legge fram politiattest.

Studentene må også dokumentere tuberkuloseundersøkelse før deltakelse i praktiske studier hvis forutgående opphold på minst 3 måneder i visse land.