Studieplan for Fysikk, årsstudium (2023–2024)

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Kunnskap

• kunne anvende Newtons lover og gravitasjonsteori til å beskrive bevegelser

• kunne anvende teorien om elektrisitet om elektromagnetisme til å beskrive elmotorer, generatorer og partikkelakseleratorer

• ha kunnskap om de store oppdagelsene i fysikkens utvikling

• kunne anvende den spesielle relativitetsteorien til å beskrive bevegelser med stor fart og forstå sammenhengen mellom energi og masse.

• ha kunnskap om hvordan kvantefysikken beskriver egenskaper til atomer og atomkjerner.

• kunne bruke termodynamiske relasjoner til å beskrive temperaturen i atmosfæren, drivhuseffekten og forskjellige maskiner og kjølesystemer

• ha kunnskap om hvordan kjernefysikk brukes innen medisin og elektrisk energiproduksjon

• ha kunnskap om medisinske avbildningsteknikker som MRI, PET og Røntgen.

• ha kunnskap om dataprogrammering og forskjellige numeriske metoder som brukes innen fysikk

• ha forståelse for betydningen av usikkerheter i målinger

Ferdigheter

• kunne gjennomføre fysiske eksperimenter og bruke usikkerhetsberegninger til å si hvor troverdig resultatet blir

• lage simuleringer av fysiske fenomener

• kunne bruke fysikk-teori til å forklare fysiske fenomener

Generell kompetanse

• kunne referere til andres arbeid i egne skriftlige arbeider

• kunne bruke egen fagkunnskap til å vurdere skriftlige og muntlige kilder

• ha forståelse av hvordan ny kunnskap utvikles i fysikken og betydelsen av eksperimentelt arbeid

• kunne vurdere troverdigheten i vitenskapelige påstander basert på usikkerhetene i eksperimentene.

• kunne vurdere troverdigheten i påstander basert på datasimuleringer

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og matematikk R1(eller matematikk S1og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2.

Generell beskrivelse av studiet

Fysikkens teorier beskriver fysiske fenomener på hele naturens skala, fra de minste partiklene til de største galaksene. Teoriene er et resultat av et samspill mellom teori og observasjoner om å fremstille et sett med naturlover som kan formuleres i matematikkens språk. Testen for en fysisk teori er dens evne til å sammenfatte mange forskjellige erfaringer i en enkel, matematisk likning, som kvantitativt kan redegjøre for de empiriske data.

Det er flere innfallsvinkler til fysikken. Fra et hjørne fokuseres det på fysikkens dannelse av begreper og teorier og fra et annet hjørne på naturfenomenene. En tredje innfallsvinkel er den historiske. De store skrittene i fysikkens begreps- og teoridannelse har funnet sted etter den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet.

Fysikkens teorier handler om bevegelser, stoff og energi i naturen. I denne årsenheten blir mange av fysikkens teorier presentert. Det gjelder mekanikk, termodynamikk, elektromagnetisme, kvantefysikk og relativitetsteori. Det er imidlertid tette forbindelser mellom disse, og derfor anvendes ofte ulike temaer på samme fysiske problemstilling.

Undervisnings-og læringsformer

Undervisningen består hovedsakelig av forelesninger og veiledning i oppgaveløsning, obligatorisk laboratorie- og prosjektarbeid. Vurdering av studentene er basert på skriftlig og muntlig eksamen samt prosjektarbeid.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Fysikk årsstudium danner grunnlag for videre studier i fysikk ved universitetene.

Emnene i årsstudiet inngår i bachelorprogrammet i matematikk og fysikk.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Kontaktperson

Instituttleder Hans Wilhelm Weinberger og studieprogramleder Reidun Renstrøm

Andre opplysninger

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d