Studieplan for Ingeniørfag - fornybar energi, bachelorprogram (2019–2022)

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført studium skal kandidatene:

• ha bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innenfor fornybar energi

• ha grunnleggende kunnskap innenfor matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i energifaglig problemløsning

• ha grunnleggende kunnskap om ulike energikilder med særlig vekt på fornybare kilder som vannkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi

• ha kjennskap til de viktigste sider ved teknologiens historie og utvikling med vekt på den norske energiforsyning og den internasjonale energisituasjon

• forstå begrepsapparatet som brukes for produksjon, overføring og bruk av elektrisk energi og varme

• for de som velger å spesialisere seg innenfor elkraft:
  kjenne til elektriske kraftsystemers viktigste karakteristikker og hvordan elektrisk energiteknikk spiller en sentral rolle i fremtidens bærekraftige energisystemer enten de er basert på vann, vind, olje, gass, hydrogen, biobrensel eller annet

• for de som velger å spesialisere seg innenfor energiteknikk (varme):
  kjenne til virkemåten og oppbygningen til moderne varmesystemer, herunder varmepumper, varmevekslere, ventilasjonsanlegg, kjøleanlegg og energieffektive bygninger

• kunne oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis

Ferdigheter

Etter fullført studium skal kandidatene kunne:

• redegjøre for de viktigste fornybare energiressursene og anvende denne kunnskapen for å analysere konkrete tekniske problemstillinger og utnyttelsen av disse

• anvende begrepsapparatet som brukes for produksjon, overføring og bruk av elektrisk energi

• anvende begrepsapparatet som brukes for produksjon, overføring og bruk av varmeenergi og kjenne til varme- og kjølesystemers viktigste karakteristikker

• analysere de miljømessige konsekvensene av energibruk og kunne påvirke energibruk i en mer bærekraftig retning

• finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

• bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger

Generell kompetanse

Etter fullført studium skal kandidatene:

• beherske prosjekt som arbeidsplattform (planlegging, gjennomføring, rapportskriving og presentasjon)

• kunne ta med seg kunnskapen om energisystemer ut i næringslivet, samt være med på å implementere de nye løsningene i samfunnet rundt oss

• kunne samarbeide med ingeniører med annen fagbakgrunn og tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon

• ha innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kunne sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv

• kunne formidle energifaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kunne bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser

• ha grunnleggende kunnskap om bruk av programmeringsverktøy og datasikkerhet

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Opptakskrav er ett av følgende:

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende. Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 kan søke lokalt opptak til tresemestersordningen (TRES).

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning.

3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1.

4) Fagbrev som bygger på VG1 Elektrofag.

Anbefalte forkunnskaper

Ingeniørstudier forutsetter gode forkunnskaper i matematikk og fysikk. Studenter med dårligere karakter enn 4 fra videregående eller C fra forkurset i matematikk og fysikk anbefales å følge kursene MA-007 Matematikk oppgradering 2 og FYS002 Fysikk oppgradering i tillegg til ordinære emner 1. studieår.

Generell beskrivelse av studiet

Studiet skal utdanne kandidater med en bred bakgrunn innenfor fornybar energi. Studiet gir kunnskaper i produksjon, overføring, omforming og effektiv bruk av energi. Avhengig av fagkombinasjonen studentene velger, skal studiet kvalifisere for ingeniørarbeid med elektrisk energi og elkraftsystemer eller varme og varmesystemer. Studiet gir også muligheter for å velge grunnleggende ingeniørfag som reguleringsteknikk, prosjektledelse og fordypning i matematikk.

Studiet har to fordypningsretninger:

• Fordypningsretning Elkraftteknikk gir ferdigheter og teoretiske kunnskaper innenfor elkraftfag.

• Fordypningsretning Energiteknikk gir ferdigheter og kunnskaper innenfor forbrenning og varmetekniske løsninger.

Begge fordypningsretninger baserer seg på resultater fra nyere forsknings- og utviklingsarbeid.

I 3. semester velger studentene sin fagprofil. I 5. semester velger studenten relevante valgfag på Universitetet i Agder eller drar på et utvekslingsopphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet eller ved andre universiteter i Norge.

TRES-ordningen er for søkere til bachelorstudier i ingeniørfag som har generell studiekompetanse, men som mangler den nødvendige fordypning i matematikk og fysikk. Y-veien er for søkere med relevant fagbrev eller teknisk fagskole.

Studenter tatt opp på Y-vei og TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng:

- Oppgraderingskurs 1 matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) - 6 ukers kurs sommeren før 1. semester

- Oppgraderingskurs 2 matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) - gjennomføres 1. semester. Undervisningen i oppgraderingskurs 2 matematikk gjennomføres som bolkundervisning de første 5 ukene av semesteret. Deretter gjennomfører studentene med den ordinære undervisningen i Matematikk 1 de neste 8 ukene av semesteret.

- Oppgraderingskurs fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) - gjennomføres 2. semester. Undervisningen i oppgraderingskurs fysikk gjennomføres som bolkundervisning de første 5 ukene av semesteret. Deretter gjennomfører studentene med den ordinære undervisningen i Fysikk de neste 8 ukene av semesteret.

Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs.

Studenter tatt opp på Y-veien skal i tillegg ha NO-007 Norsk som redskapsfag i 1. semester. Undervisningen i norsk som redskapsfag vil går parallelt med den ordinære undervisningen i 1. semester. Studenter med teknisk fagskole er fritatt for NO-007.

Studenter tatt opp gjennom Y-veien vil få tilbud om å gjennomføre et laboratoriekurs med redusert omfang i første semester. Reduksjonen innebærer at emnet ENE112 Fornybar energi og energilab for Y-vei erstatter emnene ENE109 Energilab og ENE111 Fornybar energi.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Det tas forbehold om at det kan komme endringer i studieplanen, blant annet i forbindelse med oppdateringer av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter.

Bachelorprosjektet gjennomføres normalt i vårsemesteret. Fakultetet kan etter søknad godkjenne at bachelorprosjektet gjennomføres i høstsemesteret dersom studenten oppfyller forkunnskapskravene og det er tilgjengelig veiledningskapasitet for prosjektet.

Undervisnings-og læringsformer

Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer i studiet er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er utvekslingssemester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgave er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

Vurderingsformer

Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappevurdering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk.

Internasjonalisering

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonalt kontor.

I mange emner brukes pensumlitteratur på engelsk. På grunn av en internasjonal stab vil også undervisningsspråket være engelsk i en del emner.

Så langt det er praktisk mulig vil et begrenset antall studenter tilbys opphold på en internasjonal sommerskole, eller tilsvarende.

Vilkår for å gå videre i studiet

Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin.

For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav:

Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for at studenten skal få starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for at studenten skal kunne starte andre studieår.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Ingeniører med bakgrunn i fornybar energi har mange yrkesmuligheter. Aktuelle arbeidsplasser er energiverk, energidistributører, kraftintensiv industri, konsulent- og rådgivningsbransjen, bygningsbransjen, offshorevirksomhet, transportselskaper og offentlig virksomhet.

Samfunnets økte fokus på klimautfordringer medfører et økt fokus også på fornybar energi. Etterhvert som konkrete tiltak skal iverksettes, vil behovet for ingeniører med spesiell kompetanse i fornybar energi øke. Som ferdig utdannet ingeniør i fornybar energi kan en derfor regne med å bli svært attraktiv på arbeidsmarkedet, med arbeidsoppgaver som det ikke er mulig å fullt ut spesifisere innholdet i og omfanget av i dag.

Studiet kvalifiserer for videre masterstudier ved Universitetet i Agder innenfor fornybar energi, mekatronikk og industriell økonomi og teknologiledelse. Studiet kvalifiserer også for masterstudier ved en rekke universiteter i inn- og utland. Som konkrete eksempler kan nevnes mastergrad i fornybar energi ved Danmarks Tekniske Universitet, eller en kan spesialisere seg innenfor elektrisk energiteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Fører til grad

Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden Bachelor i ingeniørfag – Fornybar energi.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.

Egenbetaling

Dersom det arrangeres ekskursjoner i løpet av studiet vil disse være frivillige og egenbetaling vil måtte påregnes.

Kontaktperson

Studieprogramleder Rune Strandberg eller studiekonsulent Anne Augland.

Andre opplysninger

Det er krav om obligatorisk HMS-kurs for studenter som tas opp på studieprogrammet fra og med høsten 2018.

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d