Studieplan for Folkehelsevitenskap, masterprogram (2020–2022)

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Etter endt utdanning skal studenten:

 Kunnskap

• kunne redegjøre for det strukturelle folkehelsearbeidet nasjonalt og internasjonalt

• kunne redegjøre for arbeid med påvirkningsfaktorer, levekår og nærmiljøfaktorer

• kunne redegjøre for systematikken i folkehelsearbeidet

• ha avansert kunnskap om folkehelseutfordringene knyttet til ernæring, fysisk aktivitet og psykisk helse på ulike nivå

• ha avansert kunnskap om hvordan en jobber helsefremmende innen ernæring, fysisk aktivitet og psykisk helse

• ha inngående kunnskap om vitenskapelig arbeid innenfor folkehelsefag

Ferdigheter

• kunne utvikle, lede og gjennomføre helsefremmende prosjekter

• kunne anvende kunnskap om folkehelseforvaltning og - politikk til å fremme befolkningens helse på regionalt og lokalt nivå

• kunne stimulere til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid med et folkehelsep erspektiv

• ha inngående ferdigheter i vitenskapelig arbeid innenfor folkehelsefag

• kunne analysere forskningsetiske problemstillinger

• kunne tolke, utvikle og anvende forskning innenfor fagområdet folkehelsevitenskap

Generell kompetanse

• kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter i folkehelsevitenskap på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter

• kunne formidle omfattende selvstendig arbeid knyttet til masteroppgaven og beherske fagområdets uttrykksformer

• kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor folkehelsevitenskap, både med spesialister og allmennheten

 

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Det tas opp studenter én gang pr år, med studiestart hvert høstsemester. Grunnlag for opptak til masterprogrammet i folkehelsevitenskap er bachelorgrad i folkehelsearbeid, vernepleie, sykepleie, idrett eller ernæring. Søkere med annen relevant bachelorgrad eller tilsvarende utdanning kan etter individuell vurdering bli tatt opp som studenter. Eksempler på slike utdanninger er kandidater innen medisin eller kandidater med bachelorgrad i sosialt arbeid, barnevern, fysioterapi, ergoterapi og tannpleier.
Opptak skjer etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder og utfyllende regler for opptak til Folkehelsevitenskap, masterprogram.
(https://www.uia.no/studietilbud/hvordan-soeke-opptak/opptaksforskrifter-og-utfyllende-regler-for-opptak-til-masterprogram/lover-regler-og-forskrifter/utfyllende-regler-for-opptak-til-folkehelsevitenskap-masterprogram).
Studenter som er tatt opp på masterstudiet inngår i 1. semester en veiledningsavtale med fakultetet.

 

Generell beskrivelse av studiet

Folkehelsevitenskap er den vitenskapelige disiplinen som generer og systematiserer kunnskap om befolkningens helse og de faktorer som påvirker denne. Det ligger også innenfor folkehelsevitenskap å foreslå tiltak for å bevare og forbedre befolkningens helse samt å utjevne sosiale ulikheter i helse.

Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Studiet i folkehelsevitenskap har to hovedfokus. Det ene er det strukturelle folkehelsearbeidet som omhandler styringssignalene i folkehelsepolitikken, hvor organisering og implementering av tiltak for å bevare og forbedre befolkningens helse på et strukturelt nivå er sentralt. Det andre fokuset er folkehelseutfordringer knyttet til fagområdene ernæring, fysisk aktivitet og psykisk helse. Det vektlegges hvordan en kartlegger og systematiserer kunnskap om befolkningens helse og hva som påvirker denne og samtidig hvordan en kan gjennomføre helsefremmende arbeid innen de nevnte fagfeltene.

Masterprogrammet i folkehelsevitenskap er et ledd i kompetansehevingen innenfor folkehelsearbeid både nasjonalt og lokalt. Det skal medvirke til å øke teoretisk og forskningsbasert kunnskap innenfor arbeidsområdet folkehelse og legge grunnlag for forskning og undervisning innenfor et tverrfaglig fagfelt. Studentene kvalifiseres i kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig tilnærming til folkehelse. Masteroppgaven er en sentral del av studiet og et selvstendig vitenskapelig arbeid innenfor det valgte fordypningsområdet.

Studiet består av flere emner som skal gi innsikt i både kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner og metoder med spesiell relevans for forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor folkehelsearbeid. De forskjellige delene av studiet knyttes sammen i masteroppgaven.

Emneoversikt

• ME-418 Vitenskapsteori og metodelære, 15 sp, 1. semester

• HEL-424 Det strukturelle folkehelsearbeidet,15 sp, 1. semester

• ME-427 Research Methods. Common Subject., 5 sp og ME-428 Quantitative Research Methods, 10 sp eller ME-429 Qualitative Research Methods, 10 sp, 2. semester

• HEL425 Folkehelsevitenskap med fokus på ernæring, fysisk aktivitet og psykisk helse 15 sp, 2. semester

• ME-516 Masteroppgave i folkehelsevitenskap, 60 sp, 3. og 4. semester

1. semester

I 1. semester vil studentene få en innføring i vitenskapsteori og metodelære med spesiell vekt på folkehelsevitenskapens ståsted og utvikling. 1. semesters første utfordring er å få studentene til å forstå vitenskapsteoriens grunnleggende føringer og hvordan disse føringene har påvirket studier i folkehelsevitenskap. Studentene har også fokus på det strukturelle folkehelsearbeidet i første semester.

2. semester 
I 2. semester forsterkes forskningskunnskap med et emne i metoder, design og analyse ME-419 Forskningsmetoder, design og analyse). I dette semesteret tilbys også emnet HEL425 Folkehelsevitenskap med fokus på ernæring, fysisk aktivitet og psykisk helse (15 sp). Kurset gir opplæring i hvordan man kan utvikle og gjennomføre folkehelsetiltak på ulike nivå og innen ulike grupper innen temaene ernæring, fysisk aktivitet og psykisk helse.

3. og 4. semester
3. og 4. semester skal brukes til å skrive masteroppgaven. Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Den sikrer at studenten tilføres de nødvendige kunnskaper og innebærer en nødvendig kvalitetssikring ved innsamling og behandling av data, samt at dette foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Veiledning på minimum 10 timer er derfor en obligatorisk del av studiet.

Undervisnings-og læringsformer

Studiet legger opp til varierte undervisnings- og arbeidsmåter og tett oppfølging av den enkelte student. Det gis ulike tilbakemeldinger underveis, blant annet i form av veiledning og flere mindre eksamener samt innleveringsoppgaver. Det vil bli gitt forelesninger og benyttet ulike former for studentaktive metoder som gruppearbeid av forskjellige typer, seminar- og veiledningsgrupper. Det er obligatorisk veiledning på masteroppgaven, se emnebeskrivelsen til ME-516 Masteroppgave i folkehelsevitenskap. Undervisningsspråk er norsk, men enkelte timer kan bli undervist på engelsk.

Vurderingsformer

Det benyttes forskjellige vurderingsformer for best mulig å sikre sammenhengen med de ulike emnenes mål og arbeidsformer og for å sikre helhet og kvalitet i utdanningen. Teoretiske emner vurderes med skriftlige eksamensoppgaver. Hensikten er å vurdere tilegnelsen av grunnleggende fagkunnskap.

 

Masteroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Oppgaven presenteres og drøftes med kandidaten i en muntlig avsluttende eksamen.

Internasjonalisering

Det er lagt opp til internasjonal utveksling. Fakultetet er internasjonalt engasjert bl.a. gjennom EU- programmene Nordplus og Erasmus og ellers i Europa samt i Afrika og Oceania. Det er også lagt opp til at studenten kan gjennomføre 3. og eventuelt 4. semester i utlandet. Det henvises for øvrig til fakultetets nettsider og Internasjonalt kontor for utdanning for detaljert informasjon.

Vilkår for å gå videre i studiet

Vilkår for å få levert masteroppgaven er at alle forutgående emner fra første og andre studieår må være bestått. Se ellers progresjonskrav under den enkelte emnebeskrivelse.
En skriftlig prosjektplan for mastergradsprosjektet skal være levert i løpet av andre semester i studiet. Arbeidet med masteroppgaven kan ikke starte før prosjektplanen er godkjent. Prosjektplanen må følge retningslinjer som er beskrevet i masterhåndboken.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Studiet kvalifiserer til folkehelsearbeid på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, innenfor offentlig og privat sektor og i frivillige organisasjoner:

• stillinger innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid som fordrer høy faglig kompetanse i folkehelsearbeid

• stillinger innenfor forskning, fagutvikling og ledelse

• vitenskapelige stillinger ved universiteter og høyskoler

 

Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudier.

Fører til grad

Fullført studium fører fram til graden master i folkehelsevitenskap.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Andre opplysninger

Masteroppgavens temavalg begrenses normalt til de områder hvor instituttets ansatte har sin forskningskompetanse, og skal bygge på valgt spesialisering. Instituttet skal godkjenne temaet og oppnevne veileder.