Studieplan for Folkehelsearbeid, bachelorprogram (2024–2027)

2. studieår: Andre breddeenheter enn de som framgår over kan godkjennes av fakultetet etter søknad. Studentene kan også søke om å dra på utveksling i enten ett eller begge semestrene ved en av fakultetets samarbeidsinstitusjoner i utlandet.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Etter fullført studium skal studenten:

Kunnskap

• ha kjennskap til hva et systematisk, bærekraftig og kunnskapsbasert folkehelsearbeid innebærer, herunder sentrale begreper, lovverk og føringer

• ha kunnskap om sentrale folkehelseutfordringer samt relevante målgrupper og arenaer for folkehelsearbeidet

• ha bred kunnskap om determinanter som påvirker befolkningens helse og livskvalitet generelt, og kunnskap om kartlegging av folkehelsen i befolkningen

• ha kunnskap om folkehelseforvaltning og folkehelsearbeid som et disiplin- og sektorovergripende fagfelt

• ha kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor folkehelsearbeid

• ha kunnskap om sosial ulikhet i helse og tiltak for utjevning

• ha kunnskap om sammenhengen mellom miljø, bærekraftig utvikling, helse og livskvalitet, inkludert betydningen av nærmiljø, og ulike samfunnsforhold

 

Ferdigheter 

• kunne anvende relevante verktøy, kommunisere med og veilede grupper til atferdsendring

• kunne definere, planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak og beherske samarbeid og prosjektarbeid innen kosthold, fysisk aktivitet og psykisk helse

• kunne anvende fagkunnskap i faglige diskusjoner og utviklingsarbeid, muntlig og skriftlig, samt kunne anvende grunnleggende vitenskapelige metoder og arbeidsformer i folkehelsearbeid

• kunne anvende sentrale begreper relatert til folkehelse og følge opp føringer i relevante styringsdokumenter for å treffe begrunnede valg i praktisk folkehelsearbeid

• kunne kritisk reflektere, muntlig og skriftlig, over egen praksis i folkehelsearbeid, og justere denne under veiledning

 

Generell kompetanse

• ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger i folkehelse, samt kunne reflektere over egen rolle i faglig veiledning og kommunikasjon • ha evne til kritisk refleksjon i egen profesjonelle rolle og utøvelse av denne i forhold til skikkethet i folkehelsearbeid

• kunne kritisk vurdere og holde seg oppdatert på forskningsbasert kunnskap innenfor fagområdet og kunne fordype seg i en relevant folkehelsetematikk basert på tilgjengelig vitenskapelig og praksisnær dokumentasjon

• kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser i folkehelsearbeid samt ha innsikt i betydningen av brukermedvirkning i folkehelsearbeid.

I tillegg skal studentene ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med valgt breddeenhet.

Studieplanen tar utgangspunkt i de nasjonale kjernekompetanseområdene for bachelorprogram som omhandler folkehelsearbeid (utarbeidet av Norsk nettverk for utdanning og forskning innen helsefremming (https://helsefremmingsnettverket.no/)), samt gjeldende lover og føringer som for eksempel folkehelseloven fra 2011 og relevante stortingsmeldinger.

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Generell beskrivelse av studiet

Bachelorprogrammet i folkehelsearbeid består av et toårig integrert studium i folkehelsearbeid og en ettårig breddeenhet. Programmet gir en bred innføring i folkehelsebegreper og verdigrunnlag, folkehelseutfordringer, helsekommunikasjon, praksis i folkehelsearbeid, levevaner og helseatferd samt planleggings- og prosjektarbeid. Andre temaer er samfunnsernæring, vitenskapelig metodikk og fysisk aktivitet og helse. Studiet er basert på en bred og tverrfaglig forståelse av helse og fokuserer på at grunnlaget for god helse først og fremst legges utenfor helsetjenesten. Etter gjennomført studium skal studentene ha bred kunnskap om hvordan helsen fordeler seg i befolkningen og hvilke faktorer som er med på å legge til rette for god helseatferd i samfunnet. Videre skal studentene ha innsikt i systematisk folkehelsearbeid knyttet til plan- og prosjektarbeid. Studentene skal ha kompetanse om ulike tiltak for å fremme fysisk aktivitet, et helsemessig godt kosthold og god psykisk helse på gruppe- og arenanivå, samt ha kunnskap om relaterte faktorer på individ- og samfunnsnivå. Studentene skal ha opparbeidet seg kompetanse innenfor kommunikasjon og motivasjon til endring av helseatferd, og erfaring med folkehelsearbeid gjennom praksisstudier

Undervisnings-og læringsformer

Følgende undervisnings- og læringsformer benyttes i studiet: Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, litteraturstudier, veiledning, ekskursjoner og arbeid med presentasjons-, prosjekt-, semester og bacheloroppgaver. Undervisnings- og læringsformene er videre praksis, seminargrupper, arbeid i datalaboratorie, laboratorieundervisning, praktisk feltbasert undervisning og dialogbasert undervisning. Noen emner er hovedsakelig digitalt baserte. Undervisnings- og læringsformer kan variere med valgt breddeenhet og under utveksling.

Flere emner har krav om deltakelse i obligatorisk undervisning. Det vil fremgå av semesterplanen i de respektive emnene hvilke timer og oppgaver som er obligatoriske. For øvrig vises det til universitetets "Retningslinjer for obligatorisk undervisning".

Vurderingsformer

Skriftlig eksamen, hjemmeeksamen, bacheloroppgave, prosjektarbeid og muntlig eksamen.
Se også vurderingsformer i valgt breddeenhet.

Internasjonalisering

Det legges til rette for utveksling i tredje og/ eller fjerde semester ved en av universitetets mange samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Et opphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon gir muligheter til å fordype seg i tema og emner utover emnetilbudet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Utenlandsopphold gir også en tilleggsdimensjon i form av møter med andre språk og kulturer i en faglig sammenheng.

Fakultetet er internasjonalt engasjert bl.a. gjennom programmene Nordplus og Erasmus og ellers i Europa, samt i Australia og New Zealand. Det henvises for øvrig til fakultetets nettsider og Internasjonalt kontor for detaljert informasjon.

Undervisningsspråk i programmet er norsk.
Undervisningsspråk under utveksling avhenger av valgt studiested.

Vilkår for å gå videre i studiet

For å kunne fortsette i 3. studieår, må hele 1. studieår være bestått.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Studiet skal kvalifisere til arbeid med folkehelse, forebygging og helsefremming innenfor offentlig, frivillig og privat sektor. Dette kan være stillinger innen ulike fagsektorer i kommunene og fylkeskommunene. Avhengig av hvilket breddeår som velges kan bachelorgraden kvalifisere til stillinger, eksempelvis i NAV, frisklivsarbeid, idretts- og friluftslivsorganisasjoner, og etablering av egen bedrift. Studiet kvalifiserer for opptak til mastergrad i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder, andre mastergrader ved Universitetet i Agder gitt bestemte fagkombinasjoner og mastergrader ved andre høyskoler og universitet.

Fører til grad

Bachelorgrad i folkehelsearbeid.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Egenbetaling

Ved breddevalg som inkluderer ernæringsemner med praktisk matlaging må det påregnes kostpenger. Studentene må også ha hensiktsmessig arbeidstøy i forhold til hygieniske krav ved praktisk matlaging.

Andre opplysninger

I programmet foregår det løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet. Denne skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i arbeid rettet mot brukere. Det er viktig at du som student setter deg inn i dette. Du finner ytterligere informasjon om skikkethetsvurdering her: https://www.uia.no/studier/for-studenter/administrer-dine-studier/skikkethetsvurdering.html