Studieplan for Folkehelsearbeid, bachelorprogram (2019–2022)

2. studieår: Andre breddeenheter enn de som framgår over kan godkjennes av fakultetet etter søknad. Studenter som velger årsstudiet i ernæring, mat og kultur, vil få 10 studiepoeng overlapping, og må velge et annet relevant emne à 10 studiepoeng i 3. semester. Studenter som velger årsstudium i idrett vil få noe overlapp (IDR116), og andre relevante emner avtales med studiekoordinator. Studentene kan også søke om å dra på utveksling i enten ett eller begge semestrene ved en av fakultetets samarbeidsinstitusjoner i utlandet.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Etter fullført studium skal studenten:

Kunnskap

• ha kjennskap til hva et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid innebærer

• ha kunnskap om folkehelseutfordringer i et historisk- og samfunnsperspektiv generelt og i forhold til ulike målgrupper spesielt

• ha bred kunnskap om faktorer som påvirker folkehelsen generelt og livsstil spesielt

• ha kjennskap til ulike arenaer for folkehelsearbeid

• ha kunnskap om folkehelsearbeid som et profesjons- og sektoroverskridende fagfelt

• ha kunnskap om hvordan premissene for folkehelsen generelt, og folks livsstil spesielt, legges politisk

• ha kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor folkehelsearbeid

Ferdigheter

• kunne veilede andre til atferdsendring gjennom motivasjon og opplevelse av mestring

• kunne definere, planlegge og gjennomføre helsefremmende prosjekter gjennom vektlegging av kosthold, fysisk aktivitet og psykisk helse, alene og som deltaker i en gruppe

• kunne anvende ulike verktøy i arbeidet med en helsefremmende livsstil blant enkeltindivider og grupper

• kunne anvende fagkunnskap i faglige diskusjoner og utviklingsarbeid

• kunne anvende sentrale begreper relatert til folkehelse og følge opp føringer i nasjonale styringsdokumenter for å treffe begrunnede valg i praktisk folkehelsearbeid, og dermed fremme befolkningens helse på individ- og gruppenivå

Generell kompetanse

• ha innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger i folkehelse

• kunne reflektere over egen rolle i faglig veiledning og kommunikasjon

• kunne oppdatere seg på forskningsbasert kunnskap innenfor fagområdet

• kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser i folkehelsearbeid

• ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med valgt breddeenhet

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Generell beskrivelse av studiet

Studiet er basert på en bred og tverrfaglig forståelse av helse og fokuserer på at grunnlaget for god helse først og fremst legges utenfor helsetjenesten. Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning, f.eks. sosiale ulikheter i helse. Hvilken livsstil vi har, er et resultat av hvilke valgmuligheter vi har og hvilke valg vi gjør i hverdagen som igjen påvirker helsen vår. Studiet fokuserer på ulike helsefremmende tiltak som en fysisk aktiv livsstil, et helsemessig godt kosthold og god psykisk helse, samt hvilke verktøy som er nyttige for å kunne jobbe med helsefremmende tiltak og motivere til god helse.

Undervisnings-og læringsformer

Forelesninger, gruppeoppgaver, seminarer, ekskursjoner og arbeid med prosjekt-/semesteroppgaver. Emnet IDR116 er nettbasert.

Undervisningsspråk: norsk.

 

 

Vurderingsformer

Skriftlig eksamen, hjemmeeksamen i gruppe, individuell hjemmeeksamen, bacheloroppgave.

Se også vurderingsformer i valgt breddeenhet.

 

 

Internasjonalisering

Det legges til rette for utveksling i tredje og/ eller fjerde semester ved en av universitetets mange samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Et opphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon gir muligheter til å fordype seg i tema og emner utover emnetilbudet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Utenlandsopphold gir også en tilleggsdimensjon i form av møter med andre språk og kulturer i en faglig sammenheng.

Fakultetet er internasjonalt engasjert bl.a. gjennom programmene Nordplus og Erasmus og ellers i Europa, samt i Australia og New Zealand. Det henvises for øvrig til fakultetets nettsider og Internasjonalt kontor for detaljert informasjon.

Vilkår for å gå videre i studiet

For å kunne fortsette i 3. studieår, må hele 1. studieår være bestått.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Studiet skal kvalifisere til arbeid med folkehelse og helsefremming innenfor offentlig, frivillig og privat sektor. Dette kan være stillinger innen ulike fagsektorer i kommunene og fylkeskommunene. Avhengig av hvilket breddeår som velges kan bachelorgraden kvalifisere til stillinger, eksempelvis i NAV, frisklivsarbeid, idretts- og friluftslivsorganisasjoner, og etablering av egen bedrift. Studiet kvalifiserer for opptak til mastergrad i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder, og mastergrader ved andre høyskoler og universitet.

Fører til grad

Bachelorgrad i folkehelsearbeid.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Kontaktperson

Studieprogramleder Tormod Bjørkkjær.