Studieplan for Psykososialt arbeid med barn og unge, videreutdanning, deltid (2023–2025)

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Utdanningen inngår som et tiltak i regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. Den etableres som et tverrfaglig og tverretatlig deltidsstudium, og skal gi kompetanse til å fremme og styrke mestring, trivsel og psykososiale beskyttelsesfaktorer samt kartlegge og dempe innflytelsen av psykososiale belastninger i hjem, barnehage, skole og nærmiljø. Studiet fokuserer på mennesker i alderen 0 til 23 år, og berører spørsmål knyttet til sped- og småbarn, eldre barn, ungdom og unge voksne. Deltakerne skal etter endt utdanning kunne initiere og gjennomføre forebyggende og helsefremmende arbeid med barn og unge og familier i krise. Utdanningen har tre hovedmål, jmfr nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk:

1) Kunnskap:

Kandidaten skal etter endt studium ha:

• Kunnskap om barn og unges kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling

• Kunnskap om grunnleggende vilkår for å fremme barn og ungdoms vekst og læring.

• Kunnskap om hvordan sosiale problemer, rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser i barns og ungdoms nære omgivelser påvirker barns og ungdoms utvikling.

• Kunnskap om forhold i familienettverk og i lokalsamfunnet som kan ha betydning for barn og ungdoms evne til å mestre psykososiale utfordringer.

• Kunnskap om de spesialiserte tjenestene innen barne- og ungdomsfeltet

• Kunnskap om vold- og traumefeltet

2) Generell kompetanse

Kandidaten skal etter endt studium ha:

• Kunnskap til å kunne anvende lovverk og forskrifter som er relevant.

• Kunnskap om tjenestetilbudets oppbygging lokalt, samt oversikt over lokale og regionale tiltak overfor barn og unge som har til hensikt å bedre deres psykiske helse.

• Kreativitet og mot til å initiere utviklingsprosesser på egen arbeidsplass

• Evne til flerfaglig samarbeid

• Kunnskap om brukerperspektivet, samt evne til å involvere barn, unge og deres familier i eget endringsarbeid

3) Ferdigheter

Kandidaten skal etter endt studium ha:

• Kunnskap og ferdigheter til å identifisere psykiske, fysiske og sosiale betingelser knyttet til det enkelte barn eller den enkelte ungdom som fremmer eller hemmer deres psykiske helse.

• Evne til faglig og etisk refleksjon over egen praksisutøvelse

• Evne til å formidle kunnskap og ferdigheter

• Kunnskaper og ferdigheter som gjør en i stand til å evaluere og vurdere iverksatte tiltak

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Krav til opptak er bachelorgrad (180 studiepoeng) i barnevern, førskolelærer, helse- og sosialfag, medisin, pedagogikk, politiarbeid eller psykologi, og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende utdannings- og praksisnivå kan etter individuell vurdering bli tatt opp som student. Søkere med realkompetanse kan søke opptak til studiet i tråd med Lov om universiteter og høyskoler.

Deltakere må arbeide direkte med barn og/eller ungdom i minimum 50 % stilling under hele studiet, og må bekrefte arbeidsforholdet i søknaden. Ved evt. langvarige arbeidsavbrudd underveis i studiet (eks. langvarige sykmeldinger) må individuelle studieforløp avklares med studieledelsen. Det er mulig for et mindre antall studenter å gjennomføre studiet uten fast arbeidstilknytning, men dette må avklares med studieledelsen i forkant. For disse studentene kommer veiledet praksis i tillegg. Ved konkurranse om studieplass skal arbeidsgivers behov for kompetanse veie tungt.

Anbefalte forkunnskaper

Studiet retter seg i hovedsak mot helse- og sosialfaglig og pedagogisk høyskoleutdannede og andre med høyskole- eller høyere universitetsutdannelse med relevante arbeidsforhold.

Videreutdanningen forutsetter at studentene innehar grunnleggende kunnskaper innen de fagområder som inngår i studiet. Det forventes at studenten før oppstart har generelle kunnskaper innen vitenskapsteori, etikk, kommunikasjon, sosiologi, psykologi, psykiatri og metodisk arbeid.

Generell beskrivelse av studiet

Psykososialt arbeid handler om å skape og forsterke barn og unges muligheter for å innta verdsatte sosiale roller, og gjennom deltakelse og samarbeid som tar utgangspunkt i barn og unges ressurser og sosiale kompetanser, øke egenverd, fremme selvstendighet og muligheter for å mestre dagliglivets krav i et inkluderende fellesskap. Arbeidet baserer seg på en forståelse av mestring og psykososiale problemer der de relasjonelle aspektene vektlegges, og fokuserer på samhandling og dialog i og med familie, nettverk og lokalsamfunn.

Utdanningen er delt inn i fire hovedemner, og undervisning og pensum relateres til både lokal, regional, nasjonal og internasjonal erfaring og forskning. Vektlegging av sentrale tema innen de ulike hovedemnene gjøres ut fra lokale forutsetninger og behov, men det understrekes at utdanningen skal forankres i helsefremmende og forebyggende arbeid.

Undervisnings-og læringsformer

Videreutdanningen i psykososialt arbeid med barn og unge stimulerer til både personlig og faglig videreutvikling. Studiet utfordrer studentene på egne verdier og holdninger til mennesker med psykososiale vansker og andre samarbeidspartnere. Det blir lagt opp til ulike og fleksible studie- og arbeidsformer, og disse presenteres i tilknytning til de ulike emnene.

Innenfor studieplanens rammer gis mulighet for at studentene kan delta aktivt med utvikling av læresituasjoner og metoder i samarbeid med studiets lærere. Aktiv påvirkning og evaluering av studiet skjer gjennom organer som klasseråd, studieråd og fakultetsstyre.

Utdanningen skal muliggjøre systematisk kunnskaps- og tjenesteutvikling gjennom å skape dialoger på tvers av fagbakgrunn og tjenestested, og skal åpne for erfaringsutveksling og veiledning på eget arbeid. Felles undervisning kombinert med tverrfaglig og tverretatlige veilednings- og studiegrupper hvor en knytter det faglige innholdet til praktisk arbeid med barn og ungdom, er den vesentligste læringsformen. Veiledningen skal være et bindeledd mellom teoretisk tilfang og praktisk arbeid.

Veiledningen gjennomføres i geografisk nærhet av de aktuelle samarbeidskommunene, og skal så langt det er mulig settes sammen av fagpersoner fra samarbeidende tjenestenettverk. Det forutsettes at de benytter Canvas eller annet kommunikasjonsverktøy mellom studiested og student.

Praksisveiledning/veiledning på utføring av oppgaver i egen arbeidssituasjon er en vesentlig del av utdanningsprogrammet. Praksisveiledningen bør være gruppebasert, dette for å styrke samarbeidet innad og mellom forvaltningsnivå. Det blir arrangert møter mellom veilederne og resten av undervisningspersonalet. På samme måte er det viktig at veiledning på prosjekt- og forskningsarbeid gjøres av dertil kvalifiserte personer. Det skal gis undervisning om barn og ungdoms opplevelser og behov, og undervisningskreftene til denne undervisningen skal gjennomføres i samarbeid med personer som selv har erfaring med psykisk uhelse og vanskelige psykososiale levekår.

Undervisningsspråk er norsk. Undervisningen er fordelt mellom Grimstad og Kristiansand. Alle studenter må derfor påregne noe reisetid i forbindelse med studiet.

Vurderingsformer

Det skal avlegges eksamen for hvert hovedemne. "Brukernes stemme" (brukermedvirkning) skal synliggjøres i vurderinger av deltakernes arbeid og kompetanse. Det skal benyttes både prosessorienterte vurderingsordninger og mer kunnskapsprøvende eksamensordninger.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Utdanningen leder ikke frem til en ny tittel, men mange går inn i stillinger der utdanningen er et krav og av den grunn også gir lønnsmessig uttelling. Andre får gjennom en utdanning et bedre redskap til å utføre den jobben de allerede har eller vi ha i fremtiden, og da ikke bare innen psykososialt helsearbeid. De langt fleste finner sin arbeidsplass innenfor den kommunale helse- og sosialtjeneste, spesialisttjenesten og opplæringssektoren.
Videreutdanningen kan innpasses som del av masterprogrammet i psykisk helsearbeid.

Andre opplysninger

Utdanningen gjennomføres på deltid over 2 år, og skal organiseres slik at tjenestene ikke tappes unødvendig for personell.