Studieplan for Cybersikkerhet, masterprogram (2021–2024)
Fakta om programmet
- Studiepoeng:
- 120
- Studiets varighet:
- 2 år
- Organisering:
- Heltid
- Studiested:
- Campus Grimstad
- Undervisningsspråk:
-
- Norsk
- Engelsk
- Studienivå:
- Mastergrad iht §3, 2 år
Studieplan
Høst 2021
Cybersikkerhet studieretning
Obligatoriske emner 1. studieår
Obligatoriske emner 1. studieår
Velg studieretning for å se emner
Vår 2022
Obligatoriske emner 1. studieår
Obligatoriske emner 1. studieår
Velg studieretning for å se emner
Høst 2022
Sikkerhetsledelse - obligatoriske emner
Valgemne 3. semester
Sikkerhetsteknologier - obligatoriske emner
Valgemne 3. semester
Velg studieretning for å se emner
Vår 2023
Sikkerhetsledelse - obligatoriske emner
Sikkerhetsteknologier - obligatoriske emner
Velg studieretning for å se emner
Studentene kan dra på utveksling i 3. semester i studiet.
Valgemner – Sikkerhetsteknologier
• IKT522-G Software sikkerhet og etisk hacking
Fra masterprogrammet i IKT:
• MA-430-G Probability Theory and Stochastic Processes
• IKT436-G Advanced Internet Services and Protocols
• IKT440-G ICT Seminar 1: Artificial intelligence and learning systems
• IKT444-G Mobile Communication Networks
Valgemner – Sikkerhetsledelse
• IS-506 Prosjekt innenfor informasjonssystemsikkerhet
• IS-408 Internship
Fra Sikkerhetsteknologier:
• IKT522-G Software sikkerhet og etisk hacking
Hva lærer du?
Læringsutbytte
Overordnet vil spesialiseringen innenfor Sikkerhetsteknologier gi større grad av fordypning innenfor kryptografi, mens spesialiseringen Sikkerhetsledelse vil gi større fordypning innenfor tema knyttet til organisering og administrasjon av sikkerhetsarbeid.
En kandidat med fullført mastergrad i cybersikkerhet skal ha følgende læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskap
Etter fullført studium skal kandidaten ha
- omfattende og dyp forståelse av begreper og metoder som benyttes innenfor fagfeltene
- omfattende teoretisk innsikt i virkemåte for grunnleggende sikkerhetstjenester, kryptografiske primitiver og kryptografiske protokoller
- bred oversikt over konkret virkemåte for de mest vanlige implementasjonene av de grunnleggende sikkerhetstjenester, kryptografiske primitiver og kryptografiske protokoller
- kunnskap om systemiske aspekter av sikkerhet og sikkerhetsarkitekturer
- kunnskap om begreper og metoder for gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser
- kunnskap om lovgivning innenfor sikkerhet og personvern
- kunnskap om prinsipper og metoder for ledelse av sikkerhetsrelaterte prosjekter
- kunnskap om livssyklus aspekter ved storskala sikkerhetsadministrasjon og ledelse
- bred forståelse for de strategiske, økonomiske, organisatoriske, politiske og etiske driverne for sikring av kritiske infrastrukturer
Ferdigheter
Kandidaten kan etter fullført studium
- arbeide selvstendig med teoretisk og praktisk problemløsning innenfor sikkerhet og sikkerhetsadministrasjon
- anvende relevante faglige metoder i forskning og faglig utviklingsarbeid
- analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innenfor digital sikkerhet og personvern
- gjennomføre og formidle selvstendig avgrensete FoU-prosjekter innenfor cybersikkerhet i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer og nasjonalt lovverk
Generell kompetanse
Kandidaten kan etter fullført studium
- analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger innenfor cybersikkerhet
- anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye problemstillinger innenfor relaterte fagområder
- bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser
- kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner, både med spesialister og til allmennheten
Oppbygging og gjennomføring
Opptakskrav
Faglig grunnlag er ett av følgende:
-
integrert studium av minst 2 års varighet innenfor informasjonssystemer, informasjonsteknologi, informatikk eller ingeniørfag innenfor fagområdene data eller elektronikk
-
fordypningsenhet på minst 80 studiepoeng innenfor informasjonssystemer, informasjonsteknologi eller informatikk
For studieretningen Sikkerhetsteknologier må det inngå minst 15 studiepoeng programmering og 25 studiepoeng relevant matematikk og statistikk i det faglige grunnlaget.
Se nærmere detaljer i "Utfyllende regler for opptak til Cybersikkerhet, masterprogram" og "Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder".
Generell beskrivelse av studiet
Cybersikkerheter et omfattende fagfelt. Overordnet målsetting for et masterprogram på området er å gi studenten kunnskap om og forståelse for sikkerhet som en nødvendig komponent for å sikre tillit og troverdighet til IKT-systemer. Kunnskap om IKT, kryptografi og dens anvendelser, samt å etablere systemforståelse, er blant temaene i programmet.
Vårt samfunn digitaliseres i stadig større grad, og dette medfører økt avhengighet av at systemene fungerer som tilsiktet. Dette er ikke selvsagt, og det finnes betydelig organisert kriminell aktivitet som har som hensikt å korrumpere de digitale systemene i vinnings hensikt. I tillegg er det aktører drevet av annen motivasjon (politisk aktivisme, opportunistisk hacking, hat/hevn, statlig passiv og offensiv cyber aktivitet). Utover de mange sikkerhetsutfordringene, finner man også personvern som et sterkt voksende område.
Studiet skal i hovedsak dekke behov innenfor norsk offentlig forvaltning og privat næringsliv. Det er klare forskningskomponenter i studiet, men studiet er allikevel primært designet for å gi jobb-relevant kompetanse.
Studiet har to spesialiseringer:
Sikkerhetsteknologier
Denne spesialiseringen krever ingeniørfaglig bakgrunn innenfor IKT. Spesialiseringen har en klar teknologisk profil og er tiltenkt de som skal jobbe med tilrettelegging, integrasjon og utvikling av teknologiske rettede sikkerhetsløsninger.
Sikkerhetsledelse
Denne spesialiseringen krever bakgrunn innenfor informasjonssystemer eller ingeniørfaglig bakgrunn innenfor IKT. Spesialiseringen har en klar profil mot ledelse, organisatoriske og brukersentrerte aspekter. Dette utgjør viktig kompetanse ved planlegging, ledelse, gjennomføring og utrulling av systemer der god og gjennomført sikkerhet er en avgjørende faktor.
Undervisnings-og læringsformer
Arbeidsformene som benyttes i studiet er forelesninger, seminarer, oppgaver og øvinger, workshops og laboratorieundervisning. Det blir satt krav til selvstendig arbeid fra studentenes side, da undervisningen i utstrakt grad er basert på presentasjoner, oppgaveløsning og problembasert læring.
De fleste emnene har krav om at obligatoriske oppgaver og/eller rapporter må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Laboratoriearbeid og deltakelse på seminarer og workshops er normalt obligatorisk i emner der dette inngår. I forbindelse med arbeid med masteroppgave er det obligatorisk frammøte til veiledningsmøter.
Vurderingsformer
Vurderingsformene som benyttes er skriftlig individuell eksamen, muntlig presentasjon og eksamen, samt oppgaveskriving. Emnene har som hovedregel obligatoriske krav som må gjennomføres før eksamen, der studentene blant annet skal gjennomføre praktisk laboratoriearbeid, samt rapportskriving knyttet til dette.
Etter at masteroppgaven er levert og vurdert, blir det holdt muntlig presentasjon og utspørring knyttet til oppgaven. Karakteren på masteroppgaven kan justeres etter den muntlige utspørringen, og en samlet karakter blir ført på vitnemålet.
Internasjonalisering
Masterprogrammet baserer seg på internasjonal forskning og inkluderer studier av både lokale og globale problemstillinger. IKT-infrastruktur og -systemer blir mer globale, og risikobildet er internasjonalt. Studentene vil gjennom studiet ha mulighet for kontakt med internasjonale fag- og forskningsmiljøer. Emnene i studiet undervises som hovedregel på norsk, men en del av emnene blir undervist på engelsk og tilbudt utvekslingsstudenter fra partneruniversiteter.
Studentene kan dra på utveksling i 3. semester i studiet. UiA har avtaler med University of Nebraska Omaha (USA), University of Minnesota (USA), QUT (Australia), UNSW (Australia), Deakin University (Australia), Curtin University (Australia), TU München (Tyskland) og Twente University (Nederland) som alle tilbyr relevante emner innenfor cybersikkerhet. UiA legger til rette for studentutveksling gjennom etablerte mobilitetsprogrammer som Erasmus+, se UiA sine nettsider om studentutveksling: https://www.uia.no/student/utveksling
Vilkår for å gå videre i studiet
For å starte på masteroppgaven må studentene ha bestått minst 75 studiepoeng på masterstudiet.
Yrkesmuligheter og videre utdanning
Mastergrad i cybersikkerhet kvalifiserer til faglige stillinger både i offentlig og privat sektor, for eksempel forvaltning i ulike departementer, direktorater, i fylkene og kommunene og i privat oppdrags- og utredningsvirksomhet.
Mastergraden kvalifiserer også for ph.d.-studier ved Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder.
Fører til grad
Programmet fører frem til graden Master i cybersikkerhet.
Studentevaluering
Studentevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.
Egenbetaling
Studieprogrammet har undervisning fordelt på campus Grimstad og campus Kristiansand. Studentene må selv dekke kostnader til reise mellom studiestedene.
I tilfelle hvor valgemner inkluderer arbeidspraksis, eller hvor valgemner gir mulighet for studenten å sitte på en bedrifts lokasjon, eller i emner hvor studenten selv velger å opprette samarbeid med bedrifter/organisasjoner, må studenten selv dekke reisekostnader.
Kontaktperson
Studieprogramleder Nadia Saad Noori
Andre opplysninger
Dette programmet er omfattet av regelverket om eksportkontroll. Eksportkontrollen gjelder for søkere fra land hvor det er mistanke om utvikling og bruk av masseødeleggelsesvåpen. UiA foretar en særskilt vurdering av disse søkerne.
Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.
Det er krav om obligatorisk HMS-kurs for studenter som tas opp på studieprogrammet.