Studieplan for Ingeniørfag - byggdesign, bachelorprogram (2023–2026)

 

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført studium skal kandidaten

• ha grunnleggende kunnskap i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunnsfag

• med hovedvekt på byggfaget ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi

• ha kunnskap om planlegging og gjennomføring av tiltak på enkeltkonstruksjon, infrastruktur og større utbyggingstiltak

• ha kunnskap innenfor de områder som følger av valgt fordypning i femte semester

• kjenne til pågående forskning, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor byggfagene

• kunne oppdatere kunnskapen sin innenfor byggfagene gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer

• ha grunnleggende kunnskap om bruk av programmeringsverktøy og datasikkerhet

Ferdigheter

Etter fullført studium skal kandidaten

• kunne anvende begrepsapparatet for planlegging og gjennomføring av bygningsmessige tiltak, og for å kommunisere utfordringer, ideer, løsninger og konsekvenser av gjennomførte tiltak

• kunne anvende kunnskaper om ulike bygningsmaterialer og konstruktive prinsipper og konsekvenser av bruken av disse til å forstå utfordringer og velge løsninger som gir størst mulig nytte for oppdragsgiver og samfunn

• kunne identifisere, planlegge og gjennomføre tiltak på enkeltkonstruksjon, infrastruktur og større utbyggingstiltak

• beherske prosjekt som arbeidsplattform for planlegging, gjennomføring, rapportering og presentasjon av byggfaglige prosjekter

• ha oversikt over og kunne anvende gjeldende regelverk for bygningsmessige tiltak

• ha ferdigheter innenfor de områder som følger av valgt fordypning i femte semester

• kunne benytte sin byggfaglige kompetanse til innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger

Generell kompetanse

Etter fullført studium skal kandidaten

• ha innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kunne sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv

• kunne formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kunne bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser

• kunne reflektere over egen faglig utøvelse og tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon

• ha kompetanse til å arbeide i næringsliv og offentlig forvaltning med planlegging, nybygging, drift og vedlikehold av bygg og anlegg, samt med tilgrensende fagområder

• kunne bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Opptakskrav er ett av følgende:

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende. Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 kan søke lokalt opptak til tresemestersordningen (TRES).

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning.

3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1.

4) Fag- eller svennebrev i betongfaget, murerfaget, rørleggerfaget, stillasbyggerfaget, tømrerfaget eller veg- og anleggsfaget. Andre fagbrev kan komme i betraktning etter søknad.

Anbefalte forkunnskaper

Ingeniørstudier forutsetter gode forkunnskaper i matematikk og fysikk. Studenter med dårligere karakter enn 4 fra videregående eller C fra forkurset i matematikk og fysikk anbefales å følge kursene MA-007 Matematikk oppgradering 2 og FYS002 Fysikk oppgradering i tillegg til ordinære emner 1. studieår.

Generell beskrivelse av studiet

Studiet skal utdanne kandidater med bred kompetanse innenfor byggfag, og med valgbar fordypning innenfor konstruksjonsteknikk eller teknisk planlegging. Bygningsingeniøren samarbeider tett med andre faggrupper, særlig med arkitekter. Ofte utfører også bygningsingeniøren oppgaver som overlapper med arkitektens. Derfor gis alle bygningsingeniørstudenter opplæring i arkitekters språk og arbeidsmetode.

Studiet har to fordypningsretninger:

• Fordypningsretning Konstruksjonsteknikk gir dypere ferdigheter og teoretiske kunnskaper innenfor prosjektering, materiallære og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold).

• Fordypningsretning Teknisk planlegging gir tilsvarende innenfor prosjektledelse, arkitektur og vegbygging.

Dersom studenten ønsker å ta et utvekslingssemester ved et annet universitet i inn- eller utland, kan dette tilpasses i femte semester.

Studenter tatt opp på Y-vei og TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng:

• Oppgraderingskurs 1 Matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) 6 ukers kurs sommeren før 1. semester

• Oppgraderingskurs 2 Matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) gjennomføres 1. semester

• Oppgraderingskurs Fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) gjennomføres 2. semester

Studenter tatt opp på Y-veien skal i tillegg ha NO-007 Norsk som redskapsfag i 1. semester, det gis da fritak fra BYG126 Anleggsteknikk.

Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Det tas forbehold om at det kan komme endringer i studieplanen, blant annet i forbindelse med oppdateringer av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter.

Bachelorprosjektet gjennomføres normalt i vårsemesteret. Fakultetet kan etter søknad godkjenne at bachelorprosjektet gjennomføres i høstsemesteret dersom studenten oppfyller forkunnskapskravene og det er tilgjengelig veiledningskapasitet for prosjektet.

Undervisnings-og læringsformer

Undervisningsformene skal, i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt, er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger, individuelle øvinger og laboratoriearbeid. Det er ikke fremmøteplikt til ordinære forelesninger, men enkelte deler av undervisningen kan ha obligatorisk fremmøte. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er utvekslingssemester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

Studentene skal hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene har fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til utdanningsplan.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgave er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

Det tilrettelegges for bruk av digitale verktøy gjennom studiet. Der det forventes at digitale verktøy benyttes, sørger UiA for studentlisenser. Der studenter velger å benytte andre digitale verktøy enn det UiA tilbyr, må studenter selv finansiere dette alternativet. Digitale utgaver av standardverk, lover og regler regnes som pensumlitteratur og dekkes ikke av UiA.

Vurderingsformer

Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappevurdering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk.

Internasjonalisering

Bachelorprogrammet i byggdesign har et internasjonalt fagmiljø, med ansatte fra Kina, Ungarn, Russland, Etiopia og Danmark med flere.

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet der UiA har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonalt kontor.

Vi har i både 4. og 5. semester emner som undervises på engelsk, og i flere emner benyttes internasjonal pensumslitteratur. Emnene som undervises i 5. semester er valgemner. Vi har god erfaring med å ta imot studenter som kommer inn på utveksling til oss, og det er dermed lagt opp til at disse studentene kan ta emner i 5. semester, som kan undervises på engelsk ved behov.

Vilkår for å gå videre i studiet

Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin.

For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav:

Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for at studenten skal få starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for at studenten skal kunne starte andre studieår.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Ingeniører med bakgrunn i byggdesign har mange muligheter til å arbeide i næringsliv og offentlig forvaltning med planlegging, nybygging, drift og vedlikehold av bygg og anlegg, samt med tilgrensende fagområder. Aktuelle arbeidsplasser er for eksempel entreprenørbedrifter, rådgivende ingeniørvirksomheter, eiendomsforvaltere, offentlige virksomheter som vegmyndigheter og kommuner osv.

Samfunnets økte fokus på bedre forvaltning av ressursene (blant annet som følge av klimautfordringene) medfører økt fokus på ny kunnskap og praksis. Nyutdannede ingeniører er dermed attraktive på arbeidsmarkedet. Det vil alltid påhvile ingeniøren et ansvar for selv å oppdatere sine kunnskaper.

Utdanningen gir grunnlag for videre studier ved høgskoler og universiteter i inn- og utland, blant annet masterstudiene i bygg og i industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder.

Fører til grad

Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden Bachelor i ingeniørfag - Byggdesign

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Kontaktperson

Studieprogramleder Anette Heimdal eller studiekonsulent Anne Augland

Andre opplysninger

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.

Det er krav om obligatorisk HMS-kurs for studenter som tas opp på studieprogrammet.