Studieplan for Biologi, bachelorprogram (2024–2027)

Ved studiestart inngår det obligatorisk deltakelse i HMS kurs.
Det er mulig å ta EX-100 vår eller høst i 2. eller 3. studieår.

Det er mulig å søke om opptak til følgende emner ved UNIS:

Emner ved UNIS 4.semester: AB-202 Marine Arctic Biology (15sp) og AB-203 Arctic Population Ecology (15sp)

Emner ved UNIS 5.semester: AB-201 Terrestrial Artic Biology (15sp) og AB-204 Arctic Population Ecology (15sp)

For informasjon kontakt studieveileder Sophia Mendoza Jeffs

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Etter fullført studium skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kunnskap om:

• Organisasjonsnivåene i biologien (molekyler, celler, organer, organismer, populasjoner, økosystemer, biosfæren) og hvordan disse samvirker

• Arv og hvordan arvelige egenskaper overføres. Hvordan RNA og DNA kan overføre informasjon, hvordan genene virker og hvordan genene styrer en organismes egenskaper

• Hvordan en organisme kan fungere i sitt livsmiljø og bygningstrekk som setter den i stand til å overleve der. Vekt er lagt på marine organismer

• Klassifisering av dyr og planter, og hvordan artene har utviklet seg fra mer primitive organismer

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• Anvende sin biologiske kunnskap på gamle og nye problemstillinger, vurdere ny kunnskap kritisk og sette den inn i en sammenheng

• Reflektere over sin forståelse av biologiske sammenhenger

• Justere sine ferdigheter under veiledning

• Anvende vitenskapelige instrumenter som analysevekt, mikroskop, pipette med flere for senere å kunne bruke instrumentene på kjente og ukjente materialer

• Bruke faglige kilder, finne ny informasjon og knytte denne til en problemstilling

• Planlegge enkle eksperimenter, gjøre observasjoner og teste hypoteser

• Bruke enkle matematiske og statistiske verktøy på innsamlede biologiske data

• Skrive og presentere et vitenskapelig arbeid basert på gjeldende normer for naturvitenskapelig publisering

Generell kompetanse

• Kandidaten kan samarbeide med andre om tilegnelse og anvendelse av kunnskap, og kan diskutere problemstillinger med fagfeller

• Kandidaten har kunnskap om biologifagets stilling i dagens samfunn, særlig i forhold til at naturmangfoldet endres som følge av habitatødeleggelse og klimaendringer

• Kandidaten skjønner verdien av biologisk mangfold

• Kandidaten kan hente inn, tolke og anvende kvalitetssikret fagstoff for å skrive utredninger, og kan presentere stoffet muntlig for ulike målgrupper

• Kandidaten kan oppdatere sin biologiske kunnskap og søke i relevant faglitteratur

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og matematikk R1(eller matematikk S1og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2.
Studenter som har bestått alle emner fra første semester på BIO60 Biologi årsstudium kan søke direkte til UiA om innpassingsopptak til 2. studieår. Se UiAs nettsider for informasjon om frister og hvordan man søker innpassingsopptak.

Anbefalte forkunnskaper

Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende Biologi 2, R1 og Kjemi 1.

Generell beskrivelse av studiet

Bachelorstudiet i biologi er et integrert 3-årig studieprogram som gir en bred kunnskapsbase i biologiske emner med vekt på økologi. Bachelorstudiet er lagt til rette for å kunne fortsette med masterstudium i Kystsoneøkologi ved UiA. Studiet har en bestemt rekkefølge av emner som er satt opp slik at grunnleggende og videregående emner inngår i en logisk sekvens. Alle emner er på 10 studiepoeng i omfang unntatt Bio300 Bacheloroppgave som er på 20 studiepoeng. Første til tredje samt sjette semester består av obligatoriske emner som må inngå i hver students studieplan.
I fjerde og/eller femte semester kan du søke om utveksling til et utenlandsk universitet eller eventuelt studier ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).
Feltundervisning inngår som en del av emnene Bio112, Bio102, Bio103, Bio201 og Bio206.
Relevante påbygningsemner fra andre læresteder kan inngå i studiet.
Laboratorieøvelser inngår i de fleste emner. Denne undervisningen er obligatorisk, og ofte skal det skrives rapport fra øvelsen. Formålet er å gi ferdigheter til selvstendig arbeid på lab. Laboratorieøvelsene vil gjøre det lettere å forstå teorien i emnet. 

Undervisnings-og læringsformer

De naturvitenskapelige emner er basert på en sammenstilling av teori (forelesninger), praktiske laboratorieøvinger og/eller feltkurs. I enkelte emner gjennomføres også teoretiske øvinger i form av seminarer og/eller kollokviegrupper. Det er obligatorisk frammøte til laboratorieøvinger, feltkurs og seminarer i hvert emne. Godkjente laboratorie-, felt-, seminarrapporter er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Se emnebeskrivelse. Det forventes at studentene følger det oppsatte bachelorprogrammet i alle semestre. Individuelle avvik fra semesterplanen kan føre til kollisjoner mellom emner på timeplanen.

Fritak fra obligatorisk undervisning gis bare dersom studentene kan dokumentere tilsvarende kunnskaper. Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfelle kan fakultetet gi fritak fra obligatorisk undervisning under forutsetning av at studenten utfører andre aktiviteter som fastsettes av fakultetet og som vurderes til bestått.

Det arrangeres ikke ekstra laboratorieøvinger, feltkurs eller seminarer.

Universitetet i Agder satser på å øke bruken av digitale verktøy i studiene. Målsettingen er blant annet å ta i bruk nye kommunikasjonsformer og å prøve ut nye opplegg for undervisning og veiledning. Studenter ved UiA vil i økende grad bruke datamaskin i det daglige arbeidet med studiene. Overgang til digital eksamen er også en viktig del av denne satsingen. Studentene bør derfor ha bærbart datautstyr.

Vurderingsformer

Vurdering gis vanligvis ved semesterslutt, men kan alternativt gis midt i semesteret når all undervisning i emnet er lagt til semesterets første del. Grunnlaget for vurderingen vil være skriftlig prøve, muntlig prøve eller flervalgstest. Vurderingsformen for det enkelte emne er oppgitt i emnebeskrivelsen. I noen emner får den enkelte student anledning til å prøve seg i flere underveisvurderinger i løpet av semesteret. Disse vurderingene vil ikke telle i den avsluttende karakter for emnet, men er ment som en tilbakemelding på studentens nivå på det aktuelle tidspunkt. Vurderingen gis enten etter første gangs innlevering av den enkelte rapport fra laboratorieøvinger, feltkurs og/eller seminarer, eller på bakgrunn av flervalgstester i tilknytning til avgrensede deler av pensum. Vurderingen kan eventuelt gis i personlig møte med lærer.

Internasjonalisering

Det er mulig å benytte et eller to semester til opphold ved et utenlandsk lærested (fjerde og/eller femte semester). Man kan søke om å få godkjenning for emner med bestått eksamen fra dette lærestedet i egen bachelorgrad (ved overlapping av fagstoff må studiepoengreduksjon vurderes før godkjenning).

For programstudenter som ønsker å studere ett semester ved UNIS på Svalbard (www.unis.no), passer det best å dra i 5. semester. Emner som kan følges i høstsemesteret er AB-201 Terrestrial Arctic Biology (15 sp) og AB-204 Arctic Ecology and Population Biology (15 sp).

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Både offentlig forvaltning og privat næringsliv har behov for personell med naturvitenskapelig utdanning. Bachelorstudiet i biologi kvalifiserer for teknisk arbeid ved universiteter og høgskoler og i bedrifter som arbeider med miljørelatert virksomhet. Studiet kvalifiserer også for arbeid innen laboratorierettet virksomhet. Yrkesmuligheter finnes innenfor legemiddelindustri, arealplanlegging, ressursforvaltning og innenfor for informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet. I skoleverket er det et sterkt økende behov for kompetanse innen de naturvitenskapelige fagområdene. I følge NAV forventes det at personer med kompetanse i realfag vil stille sterkt på arbeidsmarkedet. Statistisk sentralbyrå har uttrykt at antall sysselsatte med utdanning i realfag vil være i sterk vekst fram mot 2025. Det vil kunne bli mangel på arbeidstakere både med lavere (bachelor) og høyere utdanningsnivå (master) i realfag fra universiteter og høgskoler.

Studiet gir grunnlag for opptak til masterstudier i biologi ved norske og utenlandske universiteter (jfr. omtale under Generell beskrivelse av studiet). Vær oppmerksom på at enkelte universiteter krever spesielle påbyggingsemner for opptak til noen av sine masterstudier.

Fører til grad

Bachelor i biologi

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Kontaktperson

Studieprogramleder Ane Timenes Laugen