Studieplan for Bioingeniørfag, bachelorprogram (2019–2022)

Ved studiestart inngår det obligatorisk deltakelse i:

• HMS-kurs

• To dager med omvisning i medisinske sykehuslaboratorier ved Sørlandet sykehus helseforetak, Kristiansand og Arendal

 

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Studentene skal ha følgende læringsutbytte etter endt studium:

Kunnskap

Studenten skal ha kunnskap om:

• Kvantitative og kvalitative analysemetoder og laboratorieteknikker

• Automatiserte og avanserte analyseinstrumenter og laboratorieutstyr

• Kontrollsystemer og kvalitetssikring av eget arbeid

• Analysemetoders begrensninger og feilkilder

• Analyseresultaters pålitelighet og deres statistiske og medisinske sannsynlighet

• Analysers anvendelse og prøveresultats betydning i relasjon til kroppens normale funksjon og sykdom

• Kvalitetsmessige, sikkerhetsmessige og etiske problemstillinger knyttet til anvendelse, analyse og oppbevaring av biologisk prøvemateriale

• Laboratoriemedisinens plass i helsevesenet

• Inneha nødvendig kompetanse for kontinuerlig oppdatering av kunnskap og grunnlag for studier på høyere nivå

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• Beherske analyseteknikker og anvende metoder, laboratorieutstyr og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier

• Ivareta pre-analytiske forhold og behandle biologisk materiale korrekt

• Vurdere laboratoriemetoders muligheter, begrensninger og feilkilder

• Utføre blodprøvetaking

• Beherske faglige uttrykk og kunne formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

• Arbeide systematisk og nøyaktig etter gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter

• Arbeide kunnskapsbasert og reflektere over profesjonsutøvelsen

• Følge yrkesetiske retningslinjer

• Arbeide tverrfaglig og samhandle med andre yrkesgrupper

• Respektere individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller

• Beherske generelle smittevernrutiner

• Anvende enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og Matematikk R1 eller Matematikk S1 og S2 og enten Fysikk 1 eller Kjemi 1 eller Biologi 1 eller tilsvarende.

 

Anbefalte forkunnskaper

Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende Biologi 1 og Kjemi 1.

 

Generell beskrivelse av studiet

Bioingeniørutdanning er en unik og spennende kombinasjon av helsefaglig og teknologisk utdanning.

Formålet med bioingeniørstudiet er å utdanne ansvarsbevisste bioingeniører som er kvalifiserte for bioingeniørfaglig arbeid i alle typer medisinske laboratorier.

Bioingeniørens arbeid utgjør et viktig ledd i forebygging, screening, diagnostisering, behandling og oppfølging av sykdom. Bioingeniørens teknologiske og metodiske kompetanse gjør kandidaten kvalifisert til oppgaver innen andre typer laboratorier og industriell virksomhet.

Fullført studium gir graden bachelor i bioingeniørfag og grunnlag for å søke autorisasjon som bioingeniør i henhold til lov om helsepersonell.

Bioingeniørutdanningen bygger på Rammeplan for bioingeniørutdanning og Forskrift til Rammeplan for bioingeniørutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Fullført studium kvalifiserer til autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 1. januar 2001,§48.

Utdanningen skal være faglig oppdatert, framtidsrettet og i dialog med yrkesfeltet.

Etter fullført bioingeniørstudium skal studenten ha utviklet en helhet av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å møte de aktuelle behov for bioingeniørfaglige tjenester. Bioingeniørfaget har naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Sentralt i utøvelsen av yrket er innsamling, bearbeiding og analyse av human-biologisk prøvemateriale. Det analytiske arbeidet bioingeniørene utfører henger nøye sammen med en medisinsk forståelse.

Studiet omfatter 180 studiepoeng fordelt på tre hovedemner

1 Naturvitenskapelige emner (75 studiepoeng)

2 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner (15 studiepoeng)

3 Medisinske laboratorieemner (90 studiepoeng)

Innholdet i bioingeniørutdanningen omfatter teoretisk kunnskap, erfarings basert kunnskap og laboratorietekniske ferdigheter. Praksisstudier i utdanningsinstitusjonens laboratorier og i medisinske laboratorier inngår som en integrert del av studiet. Praksisstudier og fordypningsoppgaver kan være knyttet til alle hoved emner. Utdanningen skal være faglig oppdatert, framtidsrettet og i dialog med yrkesfeltet.

Undervisnings-og læringsformer

Studiet er organisert slik at studentene først gis et solid naturvitenskapelig fundament før de begynner på de medisinske laboratorieemner og de samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner.

Arbeids- og studieformene skal føre til integrering av kunnskaper, ferdigheter og holdninger/generell kompetanse og ha størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Aktuelle arbeidsformer kan være; forelesninger, demonstrasjoner, ekskursjoner, litteraturstudier, gruppearbeid, seminar, prosjektarbeid, selvstudium, e-læring, muntlige og skriftlige presentasjoner. Omfanget av studentaktive arbeids- og studieformer øker utover i studiet. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet, selvstendighet og vilje til samarbeid.

Praksisstudiene i bioingeniørutdanningen skal utgjøre 60 studiepoeng, hvorav minimum 20 studiepoeng skal være ekstern praksis i medisinske laboratorier. De skal gi grunnlag for overføring av teoretisk kunnskap til praksisfeltet, gi kompetanse til å samarbeide med kollegaer og andre helsefaglige yrkesgrupper, og til å gå inn i selvstendige vaktrutiner etter opplæring ved det aktuelle arbeidsstedet.

Praksisstudiene omfatter planlegging, gjennomføring, rapportering og formidling av bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver.

Intern praksisundervisning er organisert som laboratoriekurs knyttet til både naturvitenskapelige emner og medisinske laboratorieemner i alle tre studieår og vil foregå i forsknings- og undervisnings laboratorier ved Universitetet samt i sykehuslaboratorier.

Gjennom hele studiet er det tett samarbeid med blant andre de medisinske laboratoriene på sykehusene i Sørlandet sykehus HF (SSHF). Ekstern praksis inngår i alle tre studieår. Blodprøvetaking undervises i 1.semester mens de lengste praksisperiodene foregår i 5. og 6.semester(5sp + 15sp) Det er utarbeidet en egen plan for ekstern praksis der blant annet organisering, læringsutbytte og vurderingsformer er beskrevet. Enkelte år kan det bli nødvendig å ta i bruk praksisplasser utenfor SSHF.

Bacheloroppgaven gjennomføres fortrinnsvis parvis og i siste semester enten ved Universitetet i Agder eller eksternt. Aktuelle steder er sykehusene i Arendal eller Kristiansand, Haydom Lutheran Hospital i Tanzania eller andre samarbeidspartnere i inn- og utland.

 

 

 

Vurderingsformer

Vurderingsformene skal ha som mål å gi universitet og studenter informasjon om studieframgang, herunder tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger/generell kompetanse. Vurderingsformene skal sikre at studentene har tilegnet seg de kvalifikasjoner som rammeplanen beskriver som nødvendige for yrkesutøvelse, og bidra til at studentene deltar aktivt i læreprosessen.

 

Det benyttes ulike vurderingsformer.

 

• skriftlig eksamen

• muntlig eksamen

• vurdering av laboratoriearbeid, laboratoriejournaler, prosjektoppgaver og andre obligatoriske oppgaver

• mappevurdering

• studentene vurderes kontinuerlig i praksisstudiene og individuelle vurderingssamtaler inngår i ekstern praksis

 

I praksisemnene får studentene skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning/ikke bestått.

 

Vurderingsformene og vurderingsuttrykk er angitt i emnebeskrivelsene.

 

 

Vilkår for å gå videre i studiet

Minimum 40 studiepoeng hvert år må være bestått for å fortsette i neste studieår. Alle studiepoengene i første studieår må være bestått for å fortsette i 3. studieår.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier i offentlige sykehus. Det er også gode yrkesmuligheter utenfor det offentlige helsevesen i bl.a. forskningslaboratorier, private analyselaboratorier, legemiddelfirmaer og farmasøytiske bedrifter.

Bachelorgraden kan benyttes som grunnlag for videre studier mot en mastergrad ved andre høgskoler eller universitet.

Fører til grad

Bachelor i bioingeniørfag

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Kontaktperson

Studiekoordinator Vigdis Landsverk, studiekonsulent Ingebjørg Aase, Instituttleder Dag Olav Andersen.

 

Andre opplysninger

Studenter som ikke møter på laboratoriet 1. laboratoriedag etter semesterets begynnelse, kan bli fratatt sin studieplass, såfremt ikke gyldig fravær er meldt.

Studenter som ikke avlegger eksamen i et emne etter at laboratorie-/felt-/seminarrapporter er godkjent kan gå opp til eksamen på et senere tidspunkt.

Studenter som ikke følger normal studieprogresjon har ikke automatisk praksisplass i siste semester. 

 

Skikkethetsvurdering

Fra høsten 2006 er studenter i Bioingeniør, bachelorprogram, underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høgere utdanning (nr.859) med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høgskoler § 4-10 sjette ledd.

Den løpende skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden. Vurdering av en students skikkethet vil være sammensatt og kriteriene i bestemmelsene må suppleres med skjønn. De studentene som får merknad vedrørende tvil om skikkethet, skal følges spesielt opp.

 

Tuberkulose og MRSA 

Studentene må følge gjeldende krav til utfylling av egenerklæringsskjema, gjennomgå tuberkuloseundersøkelse og eventuell testing for MRSA før praksisstart i sykehus.

LAR

Studenter som deltar i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er pliktige til å opplyse om dette til praksisstedet i forbindelse med at de får tilbud om praksisplass.

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d