Studieplan for Barnehagelærerutdanning, bachelorprogram (2024–2027)

Med forbehold om endringer og igangsettelse av fordypninger.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Læringsutbytte

Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere kandidaten til å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, bachelorgradsnivå.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter

• har bred pedagogikkfaglig og fagdidaktisk kunnskap, kunnskap om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid, og om lek, omsorg og læring

• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold

• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter

• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø

• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet

 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring og utvikling og til å begrunne sine valg

• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser

• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling

• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger

• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring

• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser

• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak

• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning

• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver

• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap

• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid

• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage

• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

 

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Generell beskrivelse av studiet

Studieplanen bygger på forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012 (revidert 30.06.2023), Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen revidert 17.10.2018 og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen er en forskningsbasert utdanning der studentene skal utvikle seg til å bli profesjonsutøvere med god barnehagefaglig handlingskompetanse og evne til analytisk refleksjon. Studentene inngår i en danningsprosess der de arbeider med etiske og historiske perspektiver på egen profesjonsrolle og med kritiske perspektiv på barns oppvekst og samfunnsrollen til barnehagelærerprofesjonen. Utdanningen legger lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver til grunn. Utdanningen skal fremme forståelse for betydningen av menneskeverd, respekt og medvirkning.

Det legges vekt på forståelsen av mangfold i barnehagen og nødvendigheten av samarbeid og dialog med barns foresatte. Studentene skal utvikle kunnskap om hvordan en kan stimulere det enkelte barns evner og ta hensyn til ulik bakgrunn og ulike forutsetninger. Gjennom både praksis og teori skal studentene utvikle forståelse for barnet som subjekt, verdien av barns helhetlige læring, og for barns deltakelse i kreative prosesser og i kultur- og naturopplevelser.

Barnehagelærerutdanningens innhold er strukturert i seks kunnskapsområder, samt fordypning og bacheloroppgave. Kunnskapsområdene skal være profesjonsrettede og integrere relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens rammeplan.

Barnehagelærerutdanningen bygger på kunnskapsbaser fra pedagogikk, norsk, samfunnsfag, matematikk, drama, forming, musikk, naturfag, bevegelse, mat og helse og religion, livssyn og etikk. Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag, og har et særlig ansvar for helhet, progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.

Tema som vektlegges

Utdanningen skal gjennomgående ta hensyn til barnehagens rolle for barns danning. Studiet vil vektlegge:

• pedagogisk ledelse

• mangfold og likeverd

• urfolksperspektiv, herunder samisk kultur, språk og samfunnsliv

• barn med behov for særskilt omsorg og oppfølging

• barns livsmestring og helse

• profesjonsfaglig digital kompetanse

• bærekraft

Det er utarbeidet et rammeverk som synliggjør hvordan utdanningen ivaretar helhet, sammenheng og progresjon knyttet til disse temaene. (Link til nettsted/rammeverk)

Undervisnings-og læringsformer

I hvert kunnskapsområde vil studenten møte varierte arbeidsformer. Undervisningen vil bli organisert som seminararbeid, forelesninger, selvstudium og deltakelse i prosjekt og utviklingsarbeid. Studenten får god trening i å arbeide selvstendig, sammen med andre i gruppe og i vurdering av eget og andres arbeid. Digitale verktøy tas også i bruk i utdanningen for å fremme studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Det stilles krav til at studentene kan jobbe sammen med andre medstudenter uavhengig av bakgrunn (kjønn, etnisitet, religion, alder og liknende).

Praksis:

Praksis er en integrert del av utdanningen og er forankret i alle kunnskapsområder og fordypninger. Praksis skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Pedagogikkfaget og fagdidaktikken blir reflektert i praksis gjennom utdanningsløpet som en støtte for studentenes egenutvikling som profesjonsutøvere.

Studentene vil få erfaring med ulike sider av barnehagelæreryrket i et barnehagefelt preget av endring, mangfold og kompleksitet. Studentene vil få anledning til å være både deltakende, utforskende og observerende i pedagogisk arbeid i barnehagen. De vil få erfaring fra arbeid med barn med ulik alder og ulike forutsetninger. Gjennom praksis skal det bli tydelig for studentene hva pedagogisk lederansvar innebærer. Progresjon knyttet til profesjonsfaglig kompetanse og pedagogisk ledelse inngår i praksis gjennom følgende fokus: 1BLU: Ledelse av seg selv og barn, 2BLU: Ledelse av barn og medarbeidere, 3BLU: Ledelse av barn og barnehage.

Studentenes erfaringer og problemstillinger fra praksis i barnehagen knyttes til teoretiske og faglige perspektiv i det enkelte kunnskapsområde. Dette skal bidra til å gi studentene et erfarings- og forskningsbasert grunnlag for yrkesutøvelsen. Helhet og sammenheng i utdanningen forutsetter at alle parter samarbeider om utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis.

Etter hver praksisperiode får studenten en individuell skriftlig vurdering. Vurderingen bygger på læringsutbyttebeskrivelsene for den enkelte praksisperiode. For å sikre god progresjon i ledelse og praksis, skal studenten legge frem vurderingsrapportene for praksislærer ved starten av hver praksisperiode.

Praksisopplæringen har et omfang på 105 dager. 100 dager gjennomføres ved UiA sine partnerbarnehager i Agder. 5 dager har fokus på overgangen fra barnehage til skole.

Nærmere beskrivelse av innhold og progresjon i praksis finnes i emneplaner for praksis og på www.uia.no/praksisblu.

Forventet studieinnsats – læringsmiljø:

En stor del av studiet er organiserte læringsaktiviteter og foregår på campus og i praksisbarnehagene. Det forventes at studentene er engasjerte og deltar aktivt i slike læringsaktiviteter. Profesjonskompetansen utvikles gjennom øvinger, dialog og samhandling med faglærere, praksislærere og medstudenter. Aktiv deltakelse er avgjørende for et godt læringsmiljø mellom studentene, noe som er eksemplarisk for yrket de kvalifiserer seg for. Studiet legger også i stor grad opp til at studentene må arbeide selvstendig med ulike typer oppgaver og forberedelser, noe som kjennetegner den profesjonelle barnehagelærer. Gjennom studiet er studieinnsats, læringsmiljø og egen profesjonell utvikling helt sentralt.

Det er krav om minimum 70 prosent obligatorisk oppmøte til undervisning i alle emner i barnehagelærerutdanningen. Fravær utover 30 prosent kan innvilges ved særskilt tungtveiende grunner og dersom studenten kan dokumentere tilsvarende kunnskaper (kompensatorisk(e) arbeidskrav), jf. forskrift om studier og eksamen ved UiA § 41.3.

I 6. semester skal studentene utarbeide en bacheloroppgave der de viser innsikt i forskning og vitenskapelig metode, samt ferdigheter i akademisk skriving.

Vurderingsformer

Studentene vil gjennom studiet møte varierte vurderingsformer, i form av både underveis- og sluttvurdering. Vurderingsformene er tilpasset læringsutbytte og arbeidsformer i studiet. Studentene vil bli prøvd i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidrar til progresjon hos studenten og ivaretar studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov.

Emnene vurderes etter karakterskalaen A-F. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått.

 

Internasjonalisering

Emnebeskrivelser og undervisning legger til rette for internasjonalisering gjennom hele studieprogrammet. Dette omfatter tilrettelegging av et internasjonalt semester, studentutveksling, praksis i utlandet og integrering av globale og flerkulturelle perspektiver i studiet. Studentene kan møte pensum på dansk, svensk og engelsk i løpet av studietiden.

Lærerutdanningene ved Universitetet i Agder har etablert et godt samarbeid med flere institusjoner i utlandet. Studenter ved barnehagelærerutdanningen kan i 5. semester utveksle til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet. Studentene kan ta ulike emner rettet mot barn i barnehagealder, inkludert 2 ukers praksis.

I sitt 6. semester har studenter også mulighet til å gjennomføre sin praksisperiode i utlandet.

Retningslinjer for å søke om delstudium i utlandet:

• Studenten må ha fullført minst 60 studiepoeng før utenlandsoppholdet.

• Studenten må oppfylle kravene til vertsuniversitet/-høgskole.

• Studiet i utlandet må være forhåndsgodkjent av UiA.

Informasjon om partnerinstitusjoner og søknadsfrister, se http://www.uia.no/om-uia/fakultet/avdeling-for-laererutdanning/internasjonalisering

Vilkår for å gå videre i studiet

Praksis må være bestått for å gå opp til eksamen i det enkelte kunnskapsområde/fordypning.

Praksisperioden i det enkelte semester må være bestått for å gjennomføre praksis i påfølgende semester.

For å kunne starte på 2. studieår må praksis i 1. studieår være bestått.

For å kunne starte på 3. studieår må praksis i 1. og 2. studieår være bestått, samt at studenten må ha fullført og bestått alle 60 studiepoeng i første studieår.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Etter å ha fullført dette studiet kan man jobbe som barnehagelærer, pedagogisk leder eller styrer/leder i barnehagen. Som barnehagelærer har man også mulighet for å jobbe innenfor andre virksomheter rettet inn mot arbeid med barn.

Studiet kvalifiserer for opptak til masterprogram i barnehagekunnskap og flere andre masterprogram ved UiA. Med to år relevant praksis kvalifiserer utdanningen for opptak til UiAs masterprogram i ledelse med spesialisering i barnehageledelse.

Studiet kvalifiserer også for en rekke studier på mastergrads- og videreutdanningsnivå på andre høgskoler og universitet, både innen barnehagefag/-vitenskap og tverrfaglige fagområder.

Fører til grad

Fullført barnehagelærerutdanning gir graden Bachelor barnehagelærer.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.

Kontaktperson

Studieleder for barnehagelærerutdanningen.

Andre opplysninger

Egenbetaling

Studenter dekker reiseutgifter i forbindelse med praksis selv. Se retningslinjer for bekrivelse av unntak: https://www.uia.no/student/retningslinjer-for-dekning-av-utgifter

Skikkethetsvurdering

Et vitnemål om barnehagelærerutdanning sertifiserer for å utøve barnehagelæreryrket. Denne sertifiseringen ivaretas gjennom skikkethetsvurdering basert på forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Universitetet skal vurdere om barnehagelærerstudenten er skikket for barnehagelæreryrket. Vurderingen foregår gjennom hele studiet og omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger.

Alle aktører i barnehagelærerutdanningen, både medstudenter, ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved UiA har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser liten egnethet til yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette. Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenters skikkethet.

Politiattest

I henhold til forskrift om politiattest ved opptak til høyere utdanning kap.6, fastsatt 01.01.2021, skal alle studenter ved barnehagelærerutdanningen levere politiattest ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest får ikke delta i praksis. Politiattesten er gyldig i tre år.

Annet

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d. Se nærmere informasjon om kravene til egen PC og Mac: https://www.uia.no/student/uia-hjelp/krav-til-studenters-datamaskin

Ansvarlig fakultet

Ansvarlig fakultet for studieprogrammet er Avdeling for lærerutdanning.

Kontaktperson: Studieleder for barnehagelærerutdanningen.

Faglig ansvar for hvert kunnskapsområde, fordypning og bacheloroppgave er fordelt mellom fakultetene på følgende måte:

Fakultet for humaniora og pedagogikk:

• Barns utvikling, lek og læring

• Bacheloroppgave

• Småbarnspedagogikk

• Språk, litteratur og nye medier i barnehagen

• Samfunn, religion, livssyn og etikk

Fakultet for samfunnsvitenskap:

• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid

• Samfunnet og lokalmiljøet

Fakultet for teknologi og realfag:

• Språk, tekst og matematikk

Fakultet for kunstfag:

• Kunst, kultur og kreativitet

• Forming

• Kreativitet og kunstfaglig utviklingsarbeid

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap:

• Natur, helse og bevegelse

• Utefag

• Mat og måltid i barnehagen