Studieplan for Barnehagelærerutdanning, bachelorprogram, Grimstad (2019–2022)

Med forbehold om endringer og igangsettelse av fordypninger.

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter

• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse, om tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser

• har bred kunnskap om barns danningsprosesser, om barndom, barnekultur og barns ulike oppvekstsvilkår i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold

• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive-, og matematikkferdigheter

• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø

• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

• har kjennskap til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring og utvikling og til å begrunne sine valg

• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser

• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling

• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger

• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring

• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser

• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste

• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning

• kan finne fram til, vurdere, henvise til og fremstille relevant informasjon og fagstoff

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger særlig knyttet til ansvar, respekt og makt

• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap

• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

• bidrar til at globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, innarbeides i barnehagens hverdag

• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage

• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Generell beskrivelse av studiet

Studiet bygger på nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012, med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 § 3-2 annet ledd.

Barnehagelærerdanningen ved Universitetet i Agder tilbyr studentene en forskningsbasert utdanning der de kan utvikle solide kunnskaper og ferdigheter knyttet til utøvelsen av yrket. Studentene inngår i en danningsprosess der de arbeider med etiske og historiske perspektiver på egen profesjonsrolle og med kritiske perspektiv på barns oppvekst og samfunnsrollen til barnehagelærerprofesjonen. Målet er å forme trygge og dyktige profesjonsutøvere som kan lede både barn og voksne. Utdanningen legger globale, internasjonale og nasjonale perspektiver til grunn, herunder det samiske perspektiv. Utdanningen skal fremme forståelse for menneskeverd, respekt og medvirkning.

Det legges vekt på forståelsen av økt mangfold i barnehagen og nødvendigheten av samarbeid og dialog med barns foresatte. Studentene skal utvikle forståelse for hvordan en kan stimulere det enkelte barns evner og ta hensyn til ulik bakgrunn og ulike forutsetninger. Både gjennom praksis og teori skal studentene utvikle forståelse for verdien av barns helhetlige læring, og for barns deltakelse i kreative prosesser, og i kultur- og naturopplevelser. Et av barnehagetradisjonens særtrekk er dens flerfaglighet.

Det faglige innholdet i barnehagelærerutdanningen er organisert i seks kunnskapsområder, samt fordypning og bacheloroppgave. Innenfor kunnskapsområdene er fagemner, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis koplet sammen, både innholdsmessig og organisatorisk. Organiseringen i kunnskapsområder bidrar til en integrert og profesjonsrettet utdanning.

Barnehagelærerutdanningen bygger på kunnskapsbaser fra pedagogikk, norsk, samfunnsfag, matematikk, drama, forming, musikk, naturfag, fysisk fostring og religion, livssyn og etikk. Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og har et særlig ansvar for helhet, progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.

Det er krav om minimum 70 prosent obligatorisk oppmøte til undervisning i alle emner i barnehagelærerutdanningen. Fravær utover 30 prosent kan innvilges ved særskilt tungveiende grunner og dersom studenten kan dokumentere tilsvarende kunnskaper (kompensatorisk ( e) arbeidskrav, jf. Forskrift om studier og eksamen ved UiA §41.3.

Gjennomgående tema

Utdanningen skal gjennomgående ta hensyn til barnehagens rolle for barns danning. Utdanningen vil vektlegge det økte kulturelle mangfoldet i barnehagen, de yngste barna, barn med særskilte behov og flerspråklige barn. Barnehagelærerens rolle som leder samt betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst, vil være gjennomgående tema i utdanningen.

Praksis

Praksis er en integrert del av utdanningen og er forankret i alle kunnskapsområder og fordypninger. Utdanningen har en integrert og helhetlig profil ved at faglige, pedagogiske og praksisrelaterte emner blir sett i sammenheng. Pedagogikkfagets ulike grunntema blir derfor reflektert i praksis gjennom utdanningsløpet som en støtte for studentenes egenutvikling som profesjonsutøvere. Et overordnet mål for utdanningen er at studentene utvikler god profesjonsutøvelse, evne til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse.

Studentene vil få erfaring med ulike sider av barnehagelæreryrket i et barnehagefelt preget av endring, mangfold og kompleksitet. Studentene vil få anledning til å være både deltakende, utforskende og observerende i pedagogisk arbeid i barnehagen. De vil få erfaring med arbeid med barn med ulike forutsetninger og behov og ulike aldersgrupper.

Studentenes erfaringer og problemstillinger fra praksis i barnehagen integreres med teoretiske og faglige perspektiv i det enkelte kunnskapsområde. Dette skal bidra til å gi studentene både et erfarings- og et forskningsbasert grunnlag for yrkesutøvelsen. Helhet og sammenheng i utdanningen forutsetter at alle parter samarbeider om utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis. Læringsutbyttebeskrivelsene for praksis er integrert i emnebeskrivelsene for de ulike kunnskapsområder og fordypninger.

Organisering av praksis

Praksisopplæringen omfatter 100 dager. 95 dager gjennomføres i barnehage og 5 dager gjennomføres i grunnskolen med fokus på overgangen barnehage-skole.

Praksis organiseres på følgende måte:

• 1.semester 20 dager

• 2.semester 20 dager

• 3.semester 5 dager*

• 4.semester 30 dager

• 5.semester 10 dager

• 6.semester 15 dager

*Grunnskolepraksis

1. studieår. Praksis 1. studieår har et omfang på 40 dager og er knyttet til kunnskapsområdene Barns utvikling, lek og læring, Natur, helse og bevegelse og Samfunn, religion, livssyn og etikk.

2. studieår. Praksis 2. studieår har et omfang på 35 dager, hvorav 5 dager er i grunnskolens første trinn. Praksis er knyttet til kunnskapsområdene Språk, tekst og matematikk og Kunst, kultur og kreativitet.

3. studieår. Praksis 3. studieår har et omfang på 25 dager. 10 dager er knyttet til valgfri fordypning mens 15 dager er knyttet til kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utvikling.

Arbeidsformer i praksis

Praksisperiodene omfatter planlegging og gjennomføring av læringsprosesser, pedagogisk ledelse, samarbeid med kollegaer og foreldre, dokumentasjon og vurdering. Det vil knyttes praksisoppgaver og individuelle lederdager til praksisperiodene. Emnebeskrivelsene for kunnskapsområdene inneholder en nærmere beskrivelse av forholdet mellom praksis og det enkelte kunnskapsområde.

Vurdering av praksis

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksisperiode er et vilkår for å gå opp til eksamen i det enkelte kunnskapsområde. Vurderingen er basert på forventet læringsutbytte slik det framgår av emnebeskrivelsene for kunnskapsområdene.

Nærmere beskrivelse av innhold og progresjon i praksis finnes i semesterplaner og www.uia.no/praksisblu.

Undervisnings-og læringsformer

I hvert kunnskapsområde vil studenten møte varierte arbeidsformer. Undervisningen vil bli organisert som seminararbeid, forelesninger, selvstudium og deltakelse i prosjekt og utviklingsarbeid. Studenten får god trening i å arbeide selvstendig, sammen med andre i gruppe og i vurdering av eget og andres arbeid. Det stilles krav til at studentene kan jobbe sammen med andre medstudenter uavhengig av bakgrunn (kjønn, etnisitet, religion, alder og liknende). Arbeidsformer i praksis er beskrevet under avsnittet om praksis.

Vurderingsformer

Det anvendes to hovedtyper av eksamener i utdanningen:

1. Skriftlige (teoretiske) med innlevering digitalt

2. Praktiske/muntlige

Vurderingsformene er tilpasset kunnskapsområdenes særpreg.

For å kunne framstille seg til eksamen må studentene ha fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav i studiet slik det er fastsatt i den enkelte emnebeskrivelse.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Praksis må være bestått for å gå opp til eksamen i det enkelte kunnskapsområde/fordypning.

Det er krav om minimum 70 prosent obligatorisk oppmøte til undervisning i alle emner i barnehagelærerutdanningen. Fravær utover 30 prosent kan innvilges ved særskilt tungtveiende grunner og dersom studenten kan dokumentere tilsvarende kunnskaper (kompensatorisk(e) arbeidskrav), jf. forskrift om studier og eksamen ved UiA § 41.3.

Internasjonalisering

Lærerutdanningene ved Universitetet i Agder har etablert et godt samarbeid med flere institusjoner i utlandet. Studenter ved barnehagelærerutdanningen kan i 5. semester utveksle til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet. Studentene kan ta valgfrie emner rettet mot barn i barnehagealder, inkludert 2 ukers praksis.

Retningslinjer for å søke om delstudium i utlandet:

• Studenten må ha fullført minst 60 studiepoeng før utenlandsoppholdet

• Studenten må oppfylle kravene til vertsuniversitet/høgskole

• Studiet i utlandet må være forhåndsgodkjent av UiA

Informasjon om partnerinstitusjoner og søknadsfrister, se http://www.uia.no/om-uia/fakultet/avdeling-for-laererutdanning/internasjonalisering

Vilkår for å gå videre i studiet

For å kunne starte på 3. studieår må studentene ha fullført og bestått minimum 60 studiepoeng fra de to første studieårene. Barns utvikling, lek og læring (20 studiepoeng) skal inngå i disse.

Praksisperioden i det enkelte semester må være fullført og bestått for å kunne delta i praksis i påfølgende semester.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Etter å ha fullført denne utdanningen kan man jobbe som barnehagelærer, pedagogisk leder eller styrer/leder i barnehagen. Som barnehagelærer har man også mulighet for å jobbe innenfor andre virksomheter rettet inn mot arbeid med barn.

Utdanningen kvalifiserer for opptak til master i barnehagekunnskap og master i pedagogikk. Med to år relevant praksis kvalifiserer utdanningen for opptak til master i ledelse med spesialisering i barnehageledelse.

Fører til grad

Fullført barnehagelærerutdanning gir graden Bachelor barnehagelærer.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.  I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Kontaktperson

Studieleder for barnehagelærerutdanningen.

Andre opplysninger

Skikkethetsvurdering

Et vitnemål om barnehagelærerutdanning sertifiserer for å utøve barnehagelæreryrket. Denne sertifiseringen ivaretas gjennom skikkethetsvurdering basert på forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006, med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd.

Universitetet skal vurdere om barnehagelærerstudenten er skikket for barnehagelæreryrket. Vurderingen foregår gjennom hele studiet og omfatter både faglig, pedagogisk og personlige forutsetninger.

Alle aktører i barnehagelærerutdanningen, både medstudenter, ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved UiA har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser liten egnethet til yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette. Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenters skikkethet.

Politiattest

I henhold til forskrift om politiattest ved opptak til høyere utdanning fastsatt 16. mars 2001, skal alle studenter ved barnehagelærerutdanningen levere politiattest ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest får ikke delta i praksis.

Politiattesten er gyldig i tre år.

Egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning

Studentene må påregne en egenandel i forbindelse med obligatoriske ekskursjoner og forflyttet undervisning. Egenandelen er beregnet til omkring 1500-2000 kr.

Ansvarlig fakultet

Faglig ansvar for hvert kunnskapsområde, fordypning og bacheloroppgave er fordelt mellom fakultetene på følgende måte:

Fakultet for humaniora og pedagogikk:

• Småbarnspedagogikk

• Språk, litteratur og nye medier i barnehagen

• Samfunn, religion, livssyn og etikk

Fakultet for samfunnsvitenskap:

• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid

Fakultet for kunstfag:

• Forming

• Kreativitet og kunstfaglig utviklingsarbeid

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap:

• Utefag

• Mat og måltid i barnehagen