Studieplan

Høst 2024

Velg studieretning for å se emner

Vår 2025

Velg studieretning for å se emner

Høst 2026

Velg studieretning for å se emner

Høst 2027

Velg studieretning for å se emner

Vår 2028

Velg studieretning for å se emner

Hva lærer du?

Læringsutbytte

Læringsutbytte beskriver kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten skal ha etter fullført utdanning i avansert klinisk allmennsykepleie og som sikrer funksjonsdyktighet og faglig forsvarlig sykepleie til aktuelle pasientgrupper.

De ulike kompetanseområdene som læringsutbyttet dekker er nedfelt i Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie og omfatter følgende fire områder:

  • Klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse

  • Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning

  • Faglig ledelse og koordinering

  • Kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon

Det forventes at kandidaten etter fullført masterprogram i avansert klinisk allmennsykepleie:

Kunnskap

  • har inngående kunnskap om rolle og funksjon som avansert klinisk allmennsykepleier

  • har inngående kunnskap i sentrale sykepleievitenskaplige perspektiv og begreper

  • har inngående kunnskap om internasjonal forskning i avansert klinisk sykepleie

  • har avansert kunnskap om patofysiologi, mikrobiologi, sykdomslære og farmakologi

  • har bred kunnskap om hvordan livssituasjon, livsstil og sosioøkonomiske forhold og språklig og kulturell bakgrunn påvirker helse, sykdom, behandling og sykepleie

  • har inngående kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, for å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet

  • har avansert kunnskap om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og kartleggingsverktøy

  • har avansert kunnskap om forebygging, rehabilitering og palliativ omsorg

  • har inngående kunnskap om betydning av helsekompetanse og hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker sykdomsforståelse, sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg

  • har avansert kunnskap om helsepedagogikk, undervisning, veiledning og tverrfaglig samarbeid

  • har inngående kunnskap om overganger i pasientforløpet for å bidra til økt pasientsikkerhet

  • har innsikt i kvalitetsutvikling og faglig lederskap og koordinering

  • har innsikt i organisering av helsetjenester og relevant lovverk

  • har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk

  • har inngående kunnskap om brukermedvirkning i forskning, utviklings- og forbedringsarbeid

Ferdigheter

  • kan identifisere helseproblemer i den aktuelle situasjon ut fra et helhetlig perspektiv

  • kan samarbeide med pasient og pårørende for å sikre at brukermedvirkning ivaretas

  • kan analysere og anvende etiske teorier og prinsipper i yrkesutøvelsen

  • kan innhente data om pasienten, gjennomføre systematiske og sykepleiefaglige relevante undersøkelser og vurdere helsetilstanden, samt utføre en kritisk gjennomgang av den medikamentelle behandlingen

  • kan identifisere, vurdere og iverksette avansert sykepleie og behandling ved helseproblemer både i stabil og akutt fase, i samarbeid med annet helsepersonell

  • kan kommunisere om faglige problemstillinger med annet helsepersonell og faggrupper, for å bidra til forsvarlig og kvalitativt gode helse- og omsorgstjenester til pasienter

  • kan anvende helsepedagogiske metoder for å undervise og veilede pasienter, brukere og pårørende, tilpasset deres helsekompetanse for å fremme mestring, funksjon og livskvalitet

  • kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt

Generell kompetanse

  • kan videreutvikle og fremme kunnskapsbasert praksis

  • tar ansvar for egen kompetanseutvikling for å sikre en høy kvalitet i klinisk yrkesutøvelse

  • kan bidra til faglig forsvarlig implementering og bruk av velferdsteknologi og digitale løsninger

  • kan samarbeide tverrfaglig for å sikre effektive og helhetlige pasientforløp

  • kan bidra til nytenkning, innovasjon og fagutvikling for å forbedre helse- og omsorgstjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet spesielt

Oppbygging og gjennomføring

Opptakskrav

Faglig grunnlag for opptak til masterprogrammet er bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng) og minimum tilsvarende to års relevant erfaring som autorisert sykepleier i løpet av de siste seks årene.

Opptak skjer etter Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia).

Generell beskrivelse av studiet

Masterprogrammet i avansert klinisk allmennsykepleie skal utdanne sykepleiere som har breddekompetanse og kan yte helhetlig helsehjelp til pasienter i alle aldre både med somatiske, psykiske og rusrelaterte helseutfordringer og sykdommer. Fagområdet dekker helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, rehabiliterende og/eller lindrende perspektiv. En viktig gruppe er pasienter med kronisk sykdom og pasienter med flere og sammensatte tilstander. Allmennsykepleiere skal bidra til helhetlige pasientforløp, ivareta pasienten i kritiske overganger og bidra til trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering. En klinisk allmennsykepleier skal inneha omfattende klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse. Masteroppgaven er en sentral del av studiet og er et selvstendig vitenskapelig arbeid innenfor allmensykepleie, der studenten må benytte relevant forskning og får mulighet til å bidra til forsknings- og fagutviklingsarbeid. Programmet bygger på Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (Kunnskapsdepartementet, 2020). Sykepleiere som tar mastergrad i avansert klinisk sykepleie, kan søke om offentlig spesialistgodkjenning.

Undervisnings-og læringsformer

Læringssyn
Studiet bygger på et sosiokulturelt læringssyn som vektlegger læring som felles virksomhet og som sosial praksis. Læring forutsetter at studenten jobber selvstendig, samtidig skjer læring også i samhandling med andre, i et læringsfellesskap der både medstudenter, lærere og andre inngår.

Arbeidsformer
Studiet legger vekt på integrering av teoretisk kunnskap og klinisk erfaring og vektlegger varierte undervisnings- og arbeidsmåter og tett oppfølging av den enkelte student. Det gis tilbakemeldinger underveis i form av ulike evalueringssamtaler, flere mindre eksamener samt innlevering av oppgaver. Det benyttes ulike former for studentaktive metoder som gruppearbeid, seminar-, refleksjons- og veiledningsgrupper, ferdighetstrening, simulering, praksisstudier og selvstudium. I tillegg gis det forelesninger. I arbeidet med masteroppgaven deltar studentene i veiledningsgrupper og seminarer. Her legges det særlig vekt på progresjon i arbeidet med masteroppgaven, blant annet gjennom presentasjon av problemstilling og metodevalg med respons fra medstudenter og lærere.

Vurderingsformer

Det benyttes varierte vurderingsformer for å sikre sammenheng med de ulike emnenes læringsutbytte og arbeidsform og for å sikre helhet og kvalitet i utdanningen. Teoretiske emner vurderes gjennom skoleeksamen og hjemmeeksamen. Praksisstudier vurderes i ulike formelle samtaler som beskrives utfyllende i emneheftene for masterprogrammet. De formelle samtalene er samtaler mellom student, lærer og praksisveileder og har til hensikt å gi en vurdering av studenten i forhold til oppnådd læringsutbytte. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse på minimum 90 % i praksisstudier, og eksamenskrav må være godkjent.
Masteroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Den skriftlige oppgaven må være vurdert til bestått karakter før kandidaten kan fremstille seg for muntlig, justerende eksamen.
For mer informasjon om karakterskala og retningslinjer ved eksamen, se Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder.

Internasjonalisering

Sykepleiefaget og sykepleievitenskapen er i stor grad internasjonal, noe som gjenspeiles i kunnskapsgrunnlaget i utdanningen. Tema av internasjonal karakter tas opp i begge studieår. I noen av emnene kan deler av undervisningen foregå på engelsk og litteratur på engelsk inngår.

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap legger til rette for studentutveksling gjennom etablerte mobilitetsprogrammer som Erasmus+ og Nordplus, men også gjennom bilaterale avtaler med universiteter i land utenom EU, for eksempel i Afrika, Australia og USA. Det er lagt opp til at studentene kan søke om å skrive masteroppgaven i forbindelse med utveksling. Det åpnes for innreisende studenter med studieprogram med tilsvarende innhold og nivå.

Vilkår for å gå videre i studiet

Emner i 1. semester må være bestått før undervisning og vurdering i emner i 3. semester. Emner i 2. semester må være bestått før undervisning og vurdering i emner i 4. semester. Emnene i vitenskapsteori og forskningsmetode må være bestått før studenten kan få veiledning på masteroppgaven. Alle emner må være bestått før masteroppgaven kan leveres.

En skriftlig prosjektplan for mastergradsprosjektet skal være levert i løpet av andre semester i studiet. Arbeidet med masteroppgaven kan ikke starte før prosjektplanen er godkjent. Prosjektplanen må følge retningslinjer som er beskrevet i masterhåndboken.

Se ellers den enkelte emnebeskrivelse.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Kompetansen til en sykepleier med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie er relevant for en rekke tjenester i kommunale helse- og omsorgstjenester. Aktuelle arbeidssteder kan være innenfor hjemmetjenesten, kommunal akutt døgnenhet, sykehjem og andre kommunale institusjoner, ulike team i kommunene (innsatsteam, spesialiserte team som for eksempel palliative, demens), legevakttjenester, etc. Annet aktuelt arbeid er undervisning, forskning, fagutvikling i helsetjenestene eller vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler, samt lederstillinger.

Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudier.

Fører til grad

Programmet fører fram til graden Master i avansert klinisk allmennsykepleie.

Andre opplysninger

Teoriundervisningen er fordelt mellom Kristiansand og Grimstad. De kliniske studiene gjennomføres i samarbeid med helsetjenestene i regionen.

Før deltakelse i praksisstudier må studentene fylle ut egenerklæring om kontroll av MRSA (Meticillinresistente gule stafylokokker) og tuberkulose. Hvis praksisstedets retningslinjer krever det, må studenten gjennomgå og dokumentere MRSA-undersøkelse og/eller tuberkuloseundersøkelse. Nærmere opplysninger gis ved studiestart. Se informasjon om medisinske krav og vaksinasjon her: https://www.uia.no/om-uia/fakultet/fakultet-for-helse-og-idrettsvitenskap/medisinske-krav-og-vaksinasjon.

Studentene må legge frem politiattest ved opptak til studiet. Merknad på politiattesten kan føre til at studenter ikke får delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning.

I programmet foregår det løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet. Denne skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helsepersonell. Det er viktig at du som student er orientert om dette. Du finner ytterligere informasjon om skikkethetsvurdering her: https://www.uia.no/studier/for-studenter/administrer-dine-studier/skikkethetsvurdering.html

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. juni 2024 17:09:00