SV-423 Teknologi og kjønn
- Studiepoeng:
- 10
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for samfunnsvitenskap
- Emneansvarlig:
- Hanne Sortevik Haaland
- Undervisningssemester:
- Vår
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- 1 semester
Undervisningsspråk
NorskInnhold
Dette emnet fokuserer på forholdet mellom kjønn, makt, hverdagslivets teknologibruk og samfunnsutvikling. Vi belyser spørsmål som: Hvorfor er et kjønnsperspektiv på teknologi viktig? Hva betyr teknologibruk i våre hverdagsliv? Hvordan sosialiseres vi inn i teknologibruk og hvordan påvirker denne bruken samfunnets institusjoner, slik som skole for eksempel? Med utgangspunkt i feministisk teori, antropologiske tekster om kjønn og tekster om makt tar emnet opp spørsmål om i hvilken grad teknologi kan tilrettelegge for eller begrense ulike gruppers deltakelse, for eksempel i utdanning, politikk, demokratiske prosesser, offentlig ordskifte eller andre former for samfunnsdeltakelse. Vi er også opptatt av hvordan det snakkes om kjønn og teknologi samt hva slags kjønnede konsekvenser vi ser i samhandling og hverdagspraksis der teknologi blir viktig. Annen sosial differensiering som rase, klasse og alder vil ses som sammenvevd med kjønn. Emnet tar derfor innover seg et utvidet likestillingsbegrep, noe som inkluderer ulike minoritetsgrupper.
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studentene
Kunnskap
- forstå hvordan teknologi er kjønnet
- ha innsikt i hovedlinjer innenfor forskningsfeltet teknologi og kjønn
- ha kunnskap om ulike begreper, teorier og perspektiver som omhandler en kjønnet teknologi
Ferdigheter
- kunne reflektere kritisk omkring teknologiens kjønnede konsekvenser
- kunne anvende begreper og kritisk analysere kokrete eksempler på kjønnsforskjeller i bruk av teknologi
Generell kompetanse
- muntlig og skriftlig kunne forklare verdien av et kjønnsperspektiv på teknologiutvikling spesielt, og på samfunnsutvikling generelt
- ha kompetanse innenfor nettbasert samhandling og kunnskapsgenerering
Vilkår for å gå opp til eksamen
Studenten må ha deltatt på den obligatoriske samlingen (3-4 dager) i løpet av semesteret.
Ett skriftlig erfaringsnotat må være levert og godkjent. For detaljer se Canvas.
Undervisnings- og læringsformer
Emnet er nettbasert med en 3-4 dagers obligatorisk samling i begynnelsen av semesteret. Det er bygd opp gjennom bruk av studieguide som er modulbasert. Gjennom fire ulike moduler gis studentene spesifikke oppgaver som skal løses og besvares. Modulene vil bygge på hverandre og starte ut i en overordnet tilnærming til feministisk- og kjønnsteori der det blant annet belyses hvordan forestillinger om makt, språk og kultur ligger til grunn for hvordan kjønn fremstår og forstås i tekst og samtale. Dette tas videre med i de øvrige modulene som belyser kursets overordnede spørsmål. Arbeidsomfang er beregnet til ca. 270 timer.
Studentevaluering
Emneansvarlig fastsetter i samråd med studenttillitsvalgt evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.1.
Tilbys som enkeltemne
Ja, hvis ledig plass.
Opptakskrav hvis tilbudt som enkeltemne
Opptakskravet er det somme som for masterprogrammet i teknologi, menneske og samfunn.
Eksamen
En individuell oppgave som teller 40 % (kan leveres som blogg, podcast, skriftlig tekst).
En avsluttende individuell skriftlig oppgave som eller 60 %, lengde ca. 3500 ord. Gradert karakter. Mer info gis i Canvas.