JUR402 Prosess og strafferett

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Rettsvitenskap, masterprogram

Undervisningsspråk

Norsk

Innhold

Emnet i prosess og strafferett vil gi generell kompetanse i rettslig konfliktløsning, noe som er anvendelig ved alle former for juridisk arbeid. Som jurist er det, uansett hvor arbeidsplassen blir etter endt studium, nødvendig og viktig å ha tilstrekkelig kunnskap om fremgangsmåten i rettssaker. Det vil også innenfor de fleste rettsområder være slik at det dukker opp problemstillinger som har en side til strafferetten, og det å forstå mekanismene i strafferetten er viktig for alle som skal arbeide som jurist. Norges prosess- og strafferett eksisterer heller ikke som et lukket nasjonalt system, også på dette området har Norge internasjonale forpliktelser som studentene vil få kunnskap om gjennom faget.

Det er tre fagområder som dekkes av emnet prosess og strafferett. Det første er sivilprosessen hvor reglene om fremgangsmåten i sivile saker behandles, det andre straffeprosessen hvor reglene om fremgangsmåten i straffesaker behandles og det tredje er strafferetten hvor reglene om vilkårene for straffbarhet, de strafferettslige reaksjonene og noen utvalgte straffebud behandles. De to prosessformene reguleres av to forskjellige lover, tvisteloven og straffeprosessloven. I dette emnet sees de to prosessfagene i sammenheng, da de har mange fellestrekk til tross for at det dreier seg om ulike sakstyper hvor ulike hensyn skal ivaretas. Det å se prosessformene i sammenheng, vil være egnet til å gi studentene en dypere forståelse av både likheter og ulikheter mellom prosessformene. 

Strafferetten skiller seg fra prosessfagene, da denne dreier seg om materielle regler. Strafferetten kan imidlertid ikke behandles løsrevet fra de straffeprosessuelle reglene som dreier seg om hvordan straffebudene skal håndheves i praksis. Det er også mange tilknytningspunkter mellom disse to fagene. Dette innebærer blant annet at forståelse av det ene faget er nødvendig for å oppnå forståelse av reglene i det andre faget.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• ha inngående kunnskap om prosess og strafferett og evne til å omsette denne kunnskapen praktisk for å kunne ivareta oppgaver som prosessfullmektig og dommer i sivile saker, og som påtaleansvarlig, aktor, forsvarer og dommer i straffesaker

• kunne fortolke sentrale deler av prosessfagene og strafferetten

• kunne bruke relevant metode som kan gi grunnlag for løsning av alle slags prosessrettslige og strafferettslige spørsmål

• mestre den faglige fremstillingsteknikken innenfor fagområdene som inngår i emnet

• kunne analysere aktuelle prosessuelle og kriminalpolitiske reformspørsmål, herunder kunne foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene

• kunne reflektere over sentrale yrkesetiske spørsmål

• ha kunnskap om Norges internasjonale forpliktelser med relevans for prosess- og strafferetten

Vilkår for å gå opp til eksamen

To obligatoriske innleveringsoppgaver må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen. Med oppgavene skal hver student levere et individuelt refleksjonsnotat på 1/2-1 side. Nærmere informasjon legges ut i Canvas ved semesterstart.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen vil bestå av plenumsforelesninger og seminarer hvor studentene deles inn i mindre grupper. Seminararbeidet vil ta utgangspunkt i teoretiske og praktiske problemstillinger i tilknytning til emnet. Oppgavene oppfordrer studentene til selvstendig analyse og refleksjon rundt sentrale tema på emnet, noe som gir et godt grunnlag for å anvende gjeldende rett.   

Det inngår obligatoriske innleveringsoppgaver.

Studentene må benytte Canvas som er universitetets læringsstøttesystem. Emnet har et forventet arbeidsomfang på rundt 810 timer

Studentevaluering

Emneansvarlig fastsetter i samarbeid med studenttillitsvalgt evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.1. 

Tilgang for privatister

Nei

Tilbys som enkeltemne

Nei

Eksamen

Skoleeksamen som foregår over to dager. Hver dag utgjør 6 timer. Det gis en samlet bokstavkarakter. Dersom en student er syk en av dagene, må hele eksamen (begge eksamensdagene) tas på nytt.

Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter.