JUR209 Helserett

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Rettsvitenskap, bachelorprogram

Undervisningsspråk

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

EX-100 Examen philosophicum, JUR100 Examen Facultatum (juridisk metode 1), JUR115 Juridisk metode 2 og JUR210 Rettsstaten.

Innhold

Emnet i helserett handler om rettsreglene som regulerer retten til helsehjelp, pasienter- og brukeres rettigheter, rettsreglene knyttet til organisering av helsetjenesten, rettsreglene knyttet til helsehjelp ved livets slutt, helsepersonells taushetsplikt og forsvarlighetskravet på individ- og systemnivå. Videre handler emnet rettsreglene om smittevern, problemstillinger knyttet til bruk av ny teknologi, integritetsvern og bruk av tvang, samt en gjennomgang av menneskerettigheter med betydning for pasienters rett til og organisering av helse- og omsorgstjenestene. I tillegg handler emnet om sentrale prinsipper i skjæringsfeltet mellom juss og medisinsk etikk.

Forholdet til FNs bærekraftmål

Kunnskap om befolkningens rettigheter knyttet til helsehjelp både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv er essensielt for å kunne nå FNs bærekraftmål nr. 3 som er god helse og livskvalitet, da slik kunnskap bidrar til å sikre grunnleggende helsetjenester. Ved å bidra til å sikre mennesker god helse og livskvalitet så bedres også muligheten for å utrydde fattigdom som er FNs bærekraftmål nr. 1, og sult som er FNs bærekraftmål nr. 2. Helse og ernæring er tett bundet sammen, og det er uttalt at for å utrydde alle former for fattigdom i verden må land derfor investere i viktige sosiale tjenester, og gi like muligheter til alle sine borgere. Kunnskap om tjenestene, og statens forpliktelser til å etablere sosiale tjenester, er således er viktig bidrag for måloppnåelse. Bedre helse til alle bidrar til å skape mindre ulikhet som er FNs bærekraftmål nr. 10. Ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer er sentralt for å nå FNs bærekraftmål nr. 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Kunnskap om befolkningens rettigheter knyttet til helsehjelp er sentralt både for å sikre utvikling av velfungerende helseinstitusjoner, med også får å sikre et velfungerende rettsvesen hvor rettighetene kan prøves og sikres.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført dette emnet, skal studenten:

• Kunne identifisere rettsspørsmål knyttet til organisering og regulering av helsehjelp, retten til helsehjelp, forsvarlighet, selvbestemmelse, taushetsplikt, klage, andre sentrale pasient- og brukerrettigheter, smittevern, tvangsbruk og integritetsvern, diskrimineringsvern og andre sentrale internasjonale menneskerettigheter med betydning for retten til helse.

• Kunne formulere helse og omsorgsrettslige spørsmål knyttet til organisering og regulering av helsehjelp, retten til helsehjelp, forsvarlighet, selvbestemmelse, taushetsplikt, klage, andre sentrale pasient- og brukerrettigheter, smittevern, tvangsbruk og integritetsvern, diskrimineringsvern og andre sentrale internasjonale menneskerettigheter med betydning for retten til helse på en presis og problematiserende måte.

• Kunne identifisere og systematisere helse- og omsorgsrettslige spørsmål knyttet til organisering og regulering av helsehjelp, retten til helsehjelp, forsvarlighet, selvbestemmelse, taushetsplikt, klage, andre sentrale pasient- og brukerrettigheter, smittevern, tvangsbruk og integritetsvern, diskrimineringsvern og andre sentrale internasjonale menneskerettigheter med betydning for retten til helse basert på relevante rettskildefaktorer.

• Kunne anvende anerkjent faglig metode til å drøfte, og resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt av helse- og omsorgsrettslige spørsmål innenfor emnene, regulering av helsehjelp, retten til helsehjelp, forsvarlighet, selvbestemmelse, taushetsplikt, klage, andre sentrale pasient- og brukerrettigheter, smittevern, tvangsbruk og integritetsvern, diskrimineringsvern og andre sentrale internasjonale menneskerettigheter med betydning for retten til helse.

• Kunne se sammenhengen mellom reglene og foreta en kritisk vurdering av rettstilstanden innenfor de problemstillinger som tas opp i emnet.

• Kunne reflektere over etiske problemstillinger innen helse- og omsorgsretten og se sammenhengen mellom sentrale rettsregler og etiske prinsipper.

 

Vilkår for å gå opp til eksamen

Det vil være krav om minimum 75 % deltagelse på obligatoriske arbeidskrav. Dette omfatter deltakelse i gruppearbeid, skriving og kommentering av besvarelser samt deltakelse i storgrupper. I tillegg vil det være en større obligatorisk innleveringsoppgave som må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen. Studenter som ikke har fått godkjent de obligatoriske arbeidskravene, kan ikke avlegge eksamen og må ta hele emnet om igjen. Nærmere informasjon legges ut i Canvas ved semesterstart.

Undervisnings- og læringsformer

Plenumsforelesninger, seminarer og omfattende bruk av gruppearbeid. Studentene vil bli inndelt i grupper på ca. 10-12 personer. Gruppearbeidet vil bestå av teoretiske og praktiske problemstillinger i tilknytning til emnet. Det vil være krav om tre til seks innleveringsoppgaver og kommentering av besvarelser i emnet. Det er krav om minimum 75 % deltagelse på de obligatoriske arbeidskravene. Dette omfatter deltakelse i gruppearbeid, skriving og kommentering av besvarelser samt deltakelse i storgrupper. I tillegg må en obligatorisk innleveringsoppgave være godkjent. Studenter som ikke oppfyller arbeidskravet og/eller ikke har bestått den obligatoriske oppgaven kan ikke avlegge eksamen og må ta hele emnet om igjen. Studentene må benytte Canvas som er universitetets læringsstøttesystem. Emnet har et forventet arbeidsomfang på rundt 270 timer.

Studentevaluering

Emneansvarlig i samråd med studenttillitsvalgt fastsetter evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering, jf. kvalitetssystemet kapittel 4.1. Informasjon om evalueringsform for emnet publiseres i Canvas.

Tilgang for privatister

Nei

Eksamen

4 timer skriftlig individuell eksamen. Vurderingsuttrykk: gradert karakter.

Reduksjon i studiepoeng

Innholdet i dette emnet dekkes helt eller delvis av annet emne. Tas ett av disse emnene i tillegg, reduseres studiepoengene som følger:

Emne	Studiepoengreduksjon
JUR202 – Velferdsrett	2.5