JUR207 Rettshistorie og komparativ rett

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Rettsvitenskap, bachelorprogram

Undervisningsspråk

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

EX-100 Examen Philosophicum, JUR100 Ex. Fac. og JUR115 Juridisk metode   

Innhold

I norsk rett har det i de siste tretti år foregått en stor grad av internasjonalisering. Formålet med dette kurset i rettshistorie og komparativ rett er å se på konsekvenser og utfordringer som har oppstått i denne prosessen både i et aktuelt og historisk perspektiv.  

 

Det vil bli gitt en metodologisk introduksjon til de ulike stadiene av retten (d.e. rettens tre nivåer: dypstruktur, mellomnivå og overflatenivå) i et historisk perspektiv. Videre vil det bli gitt en innføring i komparativrettslig metode med særlig vekt på den rettskulturelle tilnærmingen til komparasjon.

Norsk rett vil bli studert i relasjon til europeisk rett i et historisk perspektiv. Romersk rett, middelalderrett og utviklingen av retten til samtiden er i sentrum for emnet. Det blir trukket historiske og aktuelle linjer til europeisk rett, herunder romersk rett. Internasjonaliseringen av retten i samtiden blir sett i en historisk kontekst og i emnet vil det bli fokusert på hvordan det alltid har vært en interaksjon mellom nasjonal norsk rett og utenlandsk rett samt hvordan denne interaksjonen har utviklet norsk rett.  

I forlengelsen av det historiske perspektivet vil det bli gitt en innføring i utvalgte lands rettskulturer. Denne innføringen danner utgangspunktet for en sammenligning med dagens norske rettskultur og skal sette studentene i stand til å forstå hvordan man kan identifisere, forklare og analysere likheter og forskjeller og på denne basis oppnå en dypere forståelse av de spesielle utfordringene internasjonaliseringen av retten skaper for nasjonale rettssystemer. Ved å følge dette emnet vil studentene bli opplært i hvordan de skal kunne håndtere de spesielle metodologiske instrumentene som i dag er nødvendig for å kunne reflektere selvstendig over retten både i en nasjonal og internasjonal kontekst, samtidig som de skal kunne bli i stand til å kunne reflektere over retten i et historisk og aktuelt internasjonalt perspektiv.  

I dette emnet vil det bli poengtert hvordan FNs bærekraftsmål nr. 16, fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer, kan bli illustrert i praksis gjennom rettshistoriske studier og komparativ rett. Rettshistorisk kunnskap kan gi en bedre forståelse av hvordan aktuelle nasjonale og internasjonale konflikter kan løses, samtidig som kunnskap om andre lands rettssystemer vil bidra til bedre kommunikasjon, mindre misforståelser og større forståelse for alternative rettslige synspunkter. Samlet sett vil slik kunnskap kunne bidra til å styrke internasjonalt samarbeid.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført dette emnet skal studenten: 

• ha kunnskap om utfordringene knyttet til sammenligning av ulike lands rett og hvilke metoder som kan anvendes for å avhjelpe disse, særlig den rettskulturelle tilnærmingen til komparasjon

• være kjent med sentrale rettskulturelle særtrekk ved utvalgte rettssystemer

• være kjent med sentrale trekk i den norske og europeiske rettens historie

• kunne anvende sin kunnskap om det operasjonaliserte rettskulturbegrepet, ulike lands rettskulturer og rettshistorie til å foreta en komparativ analyse av ulike lands rettskultur og materiellrettslige regler, og til å reflektere over de likheter og forskjeller som avdekkes og hvordan disse kan forklares ved hjelp av rettskulturelle og/eller historiske særtrekk

• være kjent med Tuoris teori om rettens ulike nivåer og kunne benytte denne for å analysere, forklare og reflektere over gjeldende rett i eget og andre lands rettssystemer

• beskrive og forklare sammenhengen mellom elementer i den rettskulturelle modellen og bruke innsikten til å analysere historiske og samtidige endringer i utvalgte rettskulturer

Vilkår for å gå opp til eksamen

Det vil være krav om minimum 75 % deltagelse på obligatoriske arbeidskrav. Dette omfatter deltakelse i gruppearbeid, skriving og kommentering av besvarelser samt deltakelse i storgrupper. I tillegg vil det være en større obligatorisk innleveringsoppgave som må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen. Studenter som ikke har fått godkjent de obligatoriske arbeidskravene, kan ikke avlegge eksamen og må ta hele emnet om igjen. Nærmere informasjon legges ut i Canvas ved semesterstart.   

Undervisnings- og læringsformer

Plenumsforelesninger, seminarer og omfattende bruk av gruppearbeid. Studentene vil bli inndelt i grupper på ca 10 personer. Gruppearbeidet vil bestå av teoretiske og praktiske problemstillinger i tilknytning til emnet. Det vil være krav om 3-6 innleveringsoppgaver og kommentering av besvarelser i emnet. Det er krav om minimum 75 % deltagelse på de obligatoriske arbeidskravene. Dette omfatter deltakelse i gruppearbeid, skriving og kommentering av besvarelser samt deltakelse i storgrupper. I tillegg må en obligatorisk innleveringsoppgave være godkjent. Studenter som ikke oppfyller arbeidskravet og/eller ikke har bestått den obligatoriske oppgaven kan ikke avlegge eksamen og må ta hele emnet om igjen. Studentene må benytte Canvas som er universitetets læringsstøttesystem. Emnet har et forventet arbeidsomfang på rundt 270 timer.

Studentevaluering

Emneansvarlig i samråd med studenttillitsvalgt fastsetter evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering, jf. kvalitetssystemet kapittel 4.1. Informasjon om evalueringsform for emnet publiseres i Canvas.

Tilgang for privatister

Nei

Eksamen

Fire timer skriftlig skoleeksamen. Vurderingsuttrykk: gradert karakter.   

Reduksjon i studiepoeng

Innholdet i dette emnet dekkes helt eller delvis av annet emne. Tas ett av disse emnene i tillegg, reduseres studiepoengene som følger:

Emne	Studiepoengreduksjon
JUR109 – Rettshistorie	5