HI-136 Historisk tenkning og historie som vitenskap

Undervisningsspråk

Norsk og engelsk

Innhold

Gjennom dette emnet skal studentene utvikle grunnleggende innsikt i historisk tenkning og historie som vitenskapelig praksis. Gjennom arbeid med historisk materiale og historievitenskapelige problemstillinger skal de trene sine evner til å tenke historisk, forholde seg vitenskapelig til historiefaget og utføre og vurdere historiske undersøkelser.

Emnet gir innføring i åtte grunntema i historisk tenkning og historie som vitenskap: Historisk betydning, historisk perspektiv, kontinuitet og endring, historiske forklaringer, historiske kilder og dokumentasjon, fortelling og argumentasjon, sannhet og sannhetssøken, historiefaglig fag- og forskningsetikk.

Innholdet i emnet danner et historiefaglig fundament for videre historiske studier, men også for å undervise metodiske og praktiske ferdigheter i tråd med skolens læreplaner.

Læringsutbytte

Studentene skal etter å ha fullført emnet:

Kunnskaper

• forstå og kunne anvende sentrale begreper innenfor historisk tenkning og historie som vitenskap; deriblant betydning, perspektiv, kontinuitet og endring, forklaring, kilder, dokumentasjon, fortelling, argumentasjon og sannhet, og forklare hvorfor disse er viktige i historiefaget

• ha kjennskap til grunnleggende prinsipper innenfor fag- og forskningsetikk i historie

Ferdigheter

• beherske emnets sentrale begreper i egne skriftlige arbeider og i diskusjoner med medstudenter og lærere

• formulere problemstillinger for egne undersøkelser i studentoppgaver

• muntlig presentere egne undersøkelser og funn for medstudenter og lærere

• kunne finne frem til og vurdere relevant materiale for egne undersøkelser og studentoppgaver

• beherske historiefagets krav til fremstilling, saklighet og dokumentasjon i egne arbeider

Generell kompetanse

• ha evne til å sette seg inn i kilder og en omfattende faglitteratur, og på dette grunnlaget kunne utarbeide selvstendige framstillinger

• være i stand til å utforme skriftlige framstillinger med forsvarlig vitenskapelig dokumentasjon

• være i stand til å diskutere eget og medstudenters arbeide på en konstruktiv måte og å gjøre seg nytte av faglige råd og veiledning som gis i større eller mindre grupper

Vilkår for å gå opp til eksamen

For disiplinstudenter: Godkjent mappe med fire mappeoppgaver, hver på 800-1000 ord. Deler av undervisningen som knytter seg til arbeidet med mappeoppgaver, vil være obligatorisk.

For studenter i lektorutdanningen: Godkjent emnemappe med tre mappeoppgaver, hver på 800-1000 ord. Deler av undervisningen som knytter seg til arbeidet med mappeoppgaver, vil være obligatorisk. Praksis er bestått.

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger, oppgaveseminarer og kollokviegrupper. Seminarer som knytter seg til arbeidet med mappeoppgaver, vil være obligatoriske. Hvilke seminarer det dreier seg om, vil bli angitt i Canvas i forkant av emnets oppstart. Deler av undervisningen kan komme til å bli gitt på engelsk.
Forventet tidsbruk er 270 timer.

Studentevaluering

Emneansvarlig fastsetter i samråd med studenttillitsvalgt evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.1.

Tilbys som enkeltemne

Ja, hvis ledig plass.

Opptakskrav hvis tilbudt som enkeltemne

Generell studiekompetanse

Eksamen

To timers individuell, skriftlig eksamen under tilsyn (teller 30 %). Gradert karakter.

Individuell mappe med tre oppgaver fra emnemappen, hver på 800-1000 ord (teller 70 %). Alle de tre oppgavene må være bestått. Gradert karakter.

Begge deleksamener må være bestått for å få sluttkarakter i emnet.