Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Undervisningsspråk

Norsk

Innhold

Emnet belyser sentrale temaer i norsk, europeisk og amerikansk historie ca. 1800 –1914. Både Europa og Nord-Amerika opplevde en demografisk og industriell revolusjon og sosiale og politiske omveltninger. Perioden begynte med den amerikanske revolusjon i 1776 og den store revolusjonen i Frankrike i 1789, etterfulgt av Napoleonskrigene i Europa. Disse endret både Europa og Amerika med tanker om folkestyre, maktfordeling og menneskerettigheter. Perioden sluttet med en omfattende rivalisering mellom Europas stormakter som var en av forutsetningene for utbruddet av første verdenskrig i 1914.

Hvorfor det ble revolusjon i Frankrike, og hvilke ideer preget den? Hvordan tjente det franske eksempelet som inspirasjon for endring i Europa i tiårene som fulgte, for eksempel da den norske grunnloven ble til i 1814? Et hovedspørsmål i emnet er hvordan nasjonalisme og krav om liberale, demokratiske forfatninger førte både til endringer av styresett i mange stater, og til nye politiske europakart.

Andre sentrale spørsmål i emnet er knyttet til de økonomiske endringene som fant sted. Hvorfor begynte den industrielle revolusjon i Storbritannia, og hvordan spredte den seg til andre deler av Europa og verden, særlig fra ca. 1870? Hvilke sosiale endringer førte industrialiseringen med seg, og hvordan påvirket disse endringene de politiske forholdene? Vi ser også på befolkningseksplosjonen i Europa på 1800-tallet. Hvorfor kom langt flere spedbarn- og småbarn til å overleve og bli voksne samfunnsborgere enn tilfellet hadde vært på 1700-tallet.

I tiårene rundt 1900 vant de europeiske statene sett under ett tilnærmet globalt hegemoni. Dette kom ikke minst til uttrykk i koloniseringen av afrikanske og asiatiske områder og i en dominerende stilling i verdenshandelen. Hvilken rolle spilte nasjonalisme i kolonialismen, og hvordan påvirket den maktforholdene internt i Europa?

Norges historie inngår i den brede europeiske historien, men har også særtrekk. Landet opplevde sterk økonomisk vekst, ikke minst knyttet til internasjonal skipsfart. Industrisamfunnets gjennombrudd fant sted rundt 1900. Som i andre europeiske land, vokste befolkningen raskt, og nordmenn utgjorde en stor gruppe blant millioner av innvandrere i USA. I emnet ser vi ikke minst på sammenhengen mellom nasjonal og demokratisk utvikling i Norge. I 1814 gikk landet fra å være lydrike under Danmark til union med Sverige. Hvorfor fikk Norge samtidig det som kanskje var Europas mest demokratiske forfatning? Hvorfor var landet tidlig ute med innføring av parlamentarisme i 1884? I 1905 rev Norge seg ut av unionen med Sverige. Da var arbeiderbevegelsen i sterk vekst i Norge, som i andre europeiske land. Hvordan virket dette inn på den nasjonale dagsorden i et selvstendig Norge?

Læringsutbytte

Studentene skal etter å ha fullført emnet:

Kunnskaper

  • ha kunnskap om industrialisering og urbanisering

  • forstå begreper som nasjonalisme, demokrati og konstitusjonelt monarki

  • kunne skille mellom de ideologiske hovedretningene liberalisme, konservatisme og sosialisme

  • ha kunnskap om kolonisering og den europeiske imperialismen

  • ha kunnskap om den demografiske overgangen og befolkningsvekst

  • forstå begreper som migrasjon, emigrasjon og immigrasjon med utgangspunkt i historien om migrasjonsbølgene i hundreåret før 1914

  • ha oversikt over hovedlinjer i norsk historie og hvordan de faller sammen med eller avviker fra dominerende utviklingstrekk i europeisk historie i perioden

Ferdigheter 

  • kunne drøfte skriftlige problemstillinger og vurdere ulike faglige syn innen emnet

  • kunne anvende grunnleggende kildekritiske begreper

  • kunne skrive egne framstillinger på grunnlag av tilrettelagte primærkilder og faglitteratur

Generell kompetanse

  • ha evne til å sette seg inn i kilder og en variert faglitteratur, og på dette grunnlaget utarbeide selvstendige framstillinger

  • være i stand til å utforme skriftlige framstillinger med forsvarlig vitenskapelig dokumentasjon

  • kunne bruke dataverktøy til informasjonsinnhenting, oppgaveskriving og eksamensinnleveringer

Vilkår for å gå opp til eksamen

Godkjente arbeidskrav. Se nærmere informasjon i Canvas.

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger, selvstyrte kollokviegrupper og selvstendige litteraturstudier

Forventet arbeidsomfang er 270 timer.

Studentevaluering

Emneansvarlig fastsetter i samråd med studenttillitsvalgt evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.1.

Tilbys som enkeltemne

Ja, hvis ledig plass.

Opptakskrav hvis tilbudt som enkeltemne

Generell studiekompetanse

Eksamen

Fire timers individuell, skriftlig eksamen under tilsyn. Gradert vurdering (A-F).

Reduksjon i studiepoeng

Innholdet i dette emnet dekkes helt eller delvis av annet emne. Tas ett av disse emnene i tillegg, reduseres studiepoengene som følger:

Emne Studiepoengreduksjon
HI-1250 – Nyere historie I 10
HI-1250 – Nyere historie I 10
HI-104 – Historie: Fordypningsemne 1800-1900 I - Demokratiseringsprosesser. Norden og Vest-Europa 5
HI-114 – Fordypningsemne 1800-1900 II - Norge fra u-land til i-land 5
HI-101 – Verdenshistorisk oversikt II 5
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. juni 2024 17:06:26