SYP429 Kliniske studier i operasjonssykepleie l

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Spesialsykepleie, masterprogram

Undervisningsspråk

Norsk

Innhold

Kliniske studier 1. semester (Introduksjonspraksis)

• Informasjon om aktuelle pasientkategorier i avdelingen

• Informasjon om avdelingen ift. døgnrytmeplan, romfordeling, utstyrslager, gjennomgang av obligatorisk utstyr på rommet, overvåkingsutstyr etc.

• Informasjon om rutiner ved akuttsituasjoner

• Informasjon om brannberedskap og rømningsveier

• Informasjon om ulike samarbeidspartnere

• Innføring i og utførelse av operasjonssykepleie til aktuelle pasientgrupper i samarbeid med praksisveileder

• Simulering

Kliniske studier 2. semester

• Oppfølging av innhold fra 1. semester

• Innføring i og utførelse av operasjonssykepleie til aktuelle pasientgrupper i samarbeid med praksisveileder

• Den akutt og/eller kritisk syke pasienten og pårørende

• Stress- og krisesituasjoner, ulike former for mestring

• Klinisk observasjons- og vurderingsevne

• Dokumentasjon

• Administrering av eget arbeid - sterilt utøvende og koordinerende funksjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om operasjonssykepleieres sterilt utøvende og koordinerende funksjon

• har kunnskap om operasjonssykepleierens roller, herunder faglig og juridiske ansvar

• kan anvende personsentrert operasjonssykepleie med respekt for pasienter og pårørendes integritet, autonomi og verdighet i både planlagte og akutte situasjoner ved kirurgisk undersøkelse og behandling

• har inngående kunnskap om operasjonssykepleierens fysiske og psykososiale arbeidsmiljø

• har inngående kunnskap om defusing, brifing og debrifing i forbindelse med akutte og kritiske situasjoner

• har avansert kunnskap om anatomi, fysiologi og sykdomstilstander som krever kirurgi og som påvirker kirurgisk undersøkelse og behandling, herunder konsekvenser for forebygging av komplikasjoner perioperativt

• har inngående kunnskap om kirurgiske behandlingsmetoder

• har inngående kunnskap om organsystemers anatomi, fysiologi og patofysiologi og kan vurdere fare og gjøre tiltak for å forebygge skade

• kan anvende forskningsbasert kunnskap fra relevante områder for utøvelse av faget

• har avansert kunnskap om kirurgisk leiring og forebygging av hypotermi innen relevant område

• kan analysere og vurdere risikofaktorer for å forebygge utilsiktet hypotermi og leiringsskader

• har kunnskap om ulike anestesiformer og farmakologi i kirurgisk behandling av pasienter i alle aldergrupper og kan drøfte implikasjoner for kirurgisk behandling, samt mulige virkninger og bivirkninger relevant for det perioperative forløpet

• har inngående kunnskap om antibiotika, antibiotikaresistens og konsekvenser for kirurgisk behandling

• har kunnskap om mikrobiologi, hygiene og smittevern i sykehus og om hvordan hindre smitte, forebygge infeksjon og skade ved kirurgi til pasienter i alle aldre, herunder særskilt sårbare grupper

• har avansert kunnskap om kirurgiske instrumenter, bruksområder og sterilforsyningskjeden

• har avanserte ferdigheter i aseptisk arbeidsmetode

• har kunnskap om håndtering av smittevern ved pandemier, i krig og ved katastrofer

• har avansert kunnskap om tekniske og digitale instrumenter til bruk ved kirurgi og kirurgiske undersøkelser

• har kunnskap om lovgrunnlaget for dokumentasjon av operasjonssykepleie

Ferdigheter

Studenten:

• kan under veiledning utføre operasjonssykepleie preoperativt ved å planlegge, gjennomføre og evaluere delferdigheter innen ulike kirurgiske behandlingsmetoder

• kjenner avdelingens og sykehusets meldesystem for akutte situasjoner, inkludert hjertestans

• kan utføre kliniske observasjoner, vurderinger og beslutninger, samt drøfte tiltak, prioritere, evaluere og dokumentere i behandlingsforløpet

• kan analysere, vurdere og håndtere etiske dilemma relatert til operasjonssykepleie

• kan bruke kunnskap om leiring av operasjonspasienter og kan leire pasienten som del av personsentrert operasjonssykepleie i samarbeid og samspill med pasient og veileder

• kan identifisere uønskede hendelser og benytte meldesystem for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet

• kan identifisere og vurdere tilgjengelige ressurser og prioritere tiltak for å optimalisere kvaliteten i pasientbehandlingen

• kan observere tegn på smerte hos operasjonspasienten og samarbeide med det kirurgiske teamet for å redusere smerte og ubehag ved kirurgiske inngrep og undersøkelser

• kan observere tegn på smerte hos pasienten og kommunisere sin vurdering i samarbeid med anestesisykepleier og operatør

• kan bruke relevante dokumentasjonsverktøy ved dokumentasjon av operasjonssykepleie

• kan bruke metoder for å vurdere og sikre korrekt utstyrsplassering på operasjonsstua

Generell kompetanse

Studenten:

• har handlingsberedskap og handlingskompetanse i akutte og kritiske situasjoner

• kan gjenkjenne og forstå tegn på komplikasjoner og klinisk forverring i det perioprative forløpet

• kan analysere, vurdere og håndtere situasjoner i samsvar med helselovgivning og profesjonsetikk

• kan benytte kunnskapsbasert forskning til å begrunne egne vurderinger og handlinger

• kan identifisere operasjonssykepleiefaglige yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

• kan reflektere kritisk over egen og andres yrkespraksis og handle i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivning

• kjenner eget kompetanseområde og går ikke ut over dette

• kan bidra til egenutvikling av ikke-tekniske ferdigheter ved gjennomføring av trygg kirurgi

• kan bidra til faglig forsvarlig helse- og omsorgstjeneste, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

• kan bidra til effektivt samarbeid i team, herunder veilede, undervise og støtte andre teammedlemmer i håndtering av smittevern

• kan delta i defusing, brifing og debrifing i forbindelse med akutte og kritiske situasjoner

Undervisnings- og læringsformer

All praksis skal være veiledet. Studenten skal motta informasjon, omvisning og veiledning i avdeling og sykehus ift. læringsutbytte og innhold, og utføre operasjonssykepleie sammen med operasjonssykepleiere/praksisveiledere i de ulike operasjonsavdelinger. Fokus bestemmes av praksisstedets spesialiteter og egenart. Studenten skal videre skrive egen målsetting, utarbeide egen turnus og delta på praksisteoriundervisning.

Simulering inngår som undervisningsform.

Praksisveileder har ansvar for kontinuerlig veiledning i forhold til praksisstedets spesialiteter og egenart. Lærer har i samarbeid med praksisveileder ansvar for veiledning og vurdering av studenten.

Refleksjonsgrupper er satt sammen av studenter, praksisveiledere og lærer.

Praksisstudiene er obligatoriske (krever 90 % tilstedeværelse). Deltakelse i refleksjonsgruppene og praksisteoridager regnes for å være en del av praktiske studier og er også obligatorisk.

Utfyllende informasjon finnes i emneheftet som gjøres tilgjengelig for studentene via læringsplattformen.

Arbeidsomfanget i emnet er beregnet til 540 timer.

Studentevaluering

Emneansvarlig i samråd med studenttillitsvalgt fastsetter evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering, jf. kvalitetssystemet kapittel 4.1. Informasjon om evalueringsform for emnet publiseres i Canvas.

Eksamen

De kliniske studiene vurderes til Bestått/Ikke bestått. For at de kliniske studiene skal vurderes til Bestått, må studenten ha oppfylt kravet om tilstedeværelse, dvs. 90 % fremmøte.

Studenten må ha fått godkjent følgende arbeidskrav:

• Innlevert to refleksjonsnotat

• Deltatt i to refleksjonsgrupper

• Deltatt på praksisteoridager

• Bestått introduksjonspraksis

De kliniske studiene vurderes ved halvtids- og heltidsvurdering, se egne vurderingsskjema.